Rasering av omstridt skogsområde i Fetmarka

Astrup-stiftelsen ledet av tidligere høyre-ordfører Hallstein Flesland i Fet, er ansvarlig for rasering av et skogsområde med høy naturverdi. Området er hjem til flere rødlistede arter og biotoper, blant annet hønsehauk og vandrefalk.

Hogst 2023Svein Skarsæthagen

Innlegget er skrevet av Naturvernforbundet i Lillestrøm med samarbeidspartnere

Striden om bevaring av naturverdiene i Svarttjerndalen og Vanakleivdalen i tidligere Fet og Sørum kommuner har pågått siden juni 2021 da Naturvernforbundet i Lillestrøm og andre friluftsorganisasjoner ble innkalt til møte med representanter for NRVA (Nedre Romerike vann- og avløpsselskap) om en planlagt overføringsledning for vann, kloakk, strøm og fiber, en såkalt overføringstrasé, tvers gjennom Fet- og Blaker-marka, fra Heia industriområde til Krogstad «Miljøpark». Traséen var bl.a. planlagt gjennom den uberørte og idylliske Vanakleivdalen. Lillestrøm kommune ga dispensasjon etter dispensasjon for at ledningen skulle kunne bygges, til tross for protester både fra Naturvernforbundet, Forum for Natur og Friluftsliv, Jeger- og fiskerforeningen og andre.

Vanakleiva etter hogst 2023
Bildet viser Vanakleiva etter hogsten i 2023. Før hogsten var det observert rovfuglreir her.

Sweco laget en naturmangfoldrapport for NRVA, men Naturvernforbundet syntes denne var svært mangelfull, og organiserte derfor egne kartlegginger med biolog og ornitolog, og flere funn av rødlistede arter og naturtyper ble registrert i offentlig tilgjengelig database og rapportert om til Lillestrøm kommune og Statsforvalteren. Etter klage fra naturvernforbundet kom så i desember 2022 det endelige vedtaket fra Statsforvalteren om at alle søknader om dispensasjon ble avslått, med en 11-siders begrunnelse for vedtaket. NRVA må nå lage en reguleringsplan, der det også er krav om at en alternativ trasé skal utredes. Sentralt i en slik reguleringsplan ligger hensyn til naturverdier.

Et medlem av Naturvernforbundet reagerte med forbauselse – og sinne – da han kom til Vanakleivdalen for kort tid siden for å fotografere tysbast, som blomstrer på bar kvist i april, og så at dalen var rasert av hogstmaskiner. Han fant bare ett blomstrende tysbastskudd. Den sårbare kalkfuruskogen som Sweco hadde registrert i sin naturmangfoldrapport var hogd, og sumpskogene likeså, bortsett fra at svartortrærne var satt igjen, flere av dem skadd av hogsten. Bekker var fylt med hogstavfall og det var inntil 1 m dype spor i sumpskogene som var hogd. Store mengder lauvskog (særlig bjørketrær) var felt for i det hele tatt å komme fram med tømmeret i den blaute sumpskogen.

Ved den bratte fjellveggen på nordsida av Vanakleivdalen er det kalkholdig grunn. Vi fant mye blåveis, men den kalkholdige grunnen har også gitt vekstmiljø til store forekomster av tysbast, samt forekomster av vårerteknapp og kantkonvall – arter som er svært sjeldne på Romerike. Dette er skogsmiljøer som skogbruket skal registrere i sitt system (Miljø i Skog) som «rik bakke», noe som ikke var gjort, og slike miljøer skal ikke utsettes for snauhogst.

Raseringen av sumpskogen i Vanakleivdalen, som var så våt at den normalt ikke var mulig å ferdes i, er ikke på noen måte forenlig med skogbrukets sertifiseringsregler: Norsk PEFC Skogstandard 2022.

Vanakleiva etter hogst 2023
Miljøhensynet lå igjen i hogstavfallet

I Vanakleiva er det registrert hekkende vandrefalk og hønsehauk, og sertifiseringsreglene forbyr hogst nærmere reirene enn 200 meter i tidsrommet mellom 1. mars og 31. juli. I Vanakleivdalen er det hogd inntil 10 meter fra basis av den den bratte fjellveggen der vandrefalken har reir, og det ser fra satelittbilder ut til at hogsten har foregått i tida mellom 10. og 28. mars. Ved befaring i området 4. mai ble det funnet fjær fra hønsehauk og lyden av hønsehauk kunne høres.

Det har ikke vært skogsdrift i Vanakleivdalen de siste 60 årene, og akkurat nå fant altså skogeieren Krogstad Skov (en del av Astrup-eiendommen) at det var passe tidspunkt for å rasere skog og våtmark med tilhørende rødlista arter og biotoper. Det er uavhengig av motivasjon en handling som bryter med lovverk og politisk vedtatte ambisjoner, på både lokalt og nasjonalt nivå, om bevaring av sårbare naturtyper. Det er ikke mye som overlever en hogstmaskin på tokt. Krogstad Skov, som en av grunneierne til den planlagte «infrastrukturkorridoren», var godt kjent med naturverdiene som er registrert i området, så de kan ikke skylde på uvitenhet.

På SABIMAs hjemmesider (SABIMA=samarbeidsrådet for biologisk mangfold) er det lagt ut kart over et område i Vanakleivdalen der det var tenkt å ha tverrfaglig artsregistrering 17. juni i år. Området på kartet var spesielt planlagt for registrering av insekter, siden det var lite slik kunnskap her fra før. Området som er rasert av hogst, er det samme som SABIMAs kart for planlagt artsregistrering. Registreringsturen og kartet ble lagt ut i begynnelsen av mars, og det kan se ut som kartet, som viser det verdifulle naturområdet som skulle undersøkes nærmere, ble brukt til å hogge etter. Avvirkningstidspunktet bærer preg av å være svært forhastet ettersom hogsten klart bryter med fristene i sertifiseringskravet i forhold til de rødlistede rovfuglene, og er tydelig situasjonsbestemt sett opp mot SABIMA sin planlagte kartlegging og NRVAs sitt ønske om overføringstrasé mellom Heia og Krogstad Miljøpark.

SABIMA skriver: «Vanakleivdalen er en urørt perle i Lillestrøm…… Rovfugler som hønsehauk, fjellvåk og musvåk hekker i dette landskapet. Sommerfugler som svalestjert og sørgekåpe flyr rundt i det lavereliggende terrenget, og i 2022 ble den sårbare sommerfuglen mørk rutevinge funnet».

I disse dager annonseres det oppstart av regulering for overføringstraséen. I forkant av dette har den mektige Astrup-stiftelsen gjort seg skyldig i hogst i planområdet som må anses som miljøkriminalitet.

Vanakleiva før hogst 2022
Vanakleiva slik det så ut i 2022