Registreringen av NOAs eventyrskoger går mot slutten

Ofte har registrantene kommet for sent, og bare funnet kvistdungene av den gamle naturskogen. Derfor haster det å få vernet Eventyrskogene. NOA setter nå sin lit til det nye lovforslaget for Oslomarka, som Regjeringen skal legge fram om kort tid. Vårt krav er klart: Eventyrskogene må vernes mot ordinær hogst, og Markaloven må gi de nødvendige hjemlene for slikt vern.

Les mer om Eventyrskogene
De siste eventyrskogene, artikkel til festskrift for Øystein Dahle.
Oversiktsside for eventyrskogene, med kart og annen informasjon.

Hva er en eventyrskog?
Her er noen kjennetegn NOA har benyttet i registreringen:
Alder (Grove trær, ”kjemper”, ”majesteter”; ”gammelskog”)
Det første kjennetegnet på en eventyrskog er høy alder på de fleste trærne (mer enn 90 % av skogen skal være gammel).

Selvsagt ser vi på størrelsen av trærne, men alderen på skogen er faktisk lettest å se på barken. Glatt bark betyr hurtig diametertilvekst (”ungdom”), mens grov, skorpete bark forteller om elde. Desto grovere bark, desto mindre tilvekst, desto eldre er treet. Størrelsen på et tre er ikke nødvendigvis i samsvar med alderen: et undertrykket tre med 15 cm diameter kan være eldre enn et stort tre som har hatt fri bane og hurtig vekst.Uberørt/naturlig (”naturskog”, ”urskogpreget”, ”opprinnelig”)
Friluftsfolk ønsker at landskapet skal være preget av natur. Uberørthet i skogen framstår som en dyp kontrast til byen og det menneskeformede landskapet. Elementene i et naturlig miljø utgjør gjerne et harmonisk hele. Folks reaksjoner mot hogst og inngrep er et uttrykk for ønsket om å kunne få oppleve skognaturens mer uberørte eller naturlige preg.

Kjennetegn på naturlig skog er blant andre en variert alderssammensetning, en del døde trær (stående og liggende), og rikt lyng- og busksjikt.Variasjon/mangfold (Rikt/artsrikt, mangfoldighet av arter, sammensatt skog, flersjiktet og fleraldret skog)
Våre sanser tiltrekkes av variasjon og kontraster. Variasjon i treslag, tetthet og trestørrelse bidrar sterkt til hvordan skogen oppleves, og hvordan skogen former ulike ”rom” (se under). Men også variasjon i undervegetasjon, topografi og landskap, vann og væte er viktige å vurdere.Terreng; vilt, kupert, utsikt (”Bjønnelende”/”gaupelende”, brattlende, stup-bratt, dramatisk, spennende, ”vilt”; vide utsyn, rundskue)
Store sprang i topografien, stup, rasmark, ville juv og revner gir spenning og kan gi skikkelig eventyrstemning. Topografien kan avgjøre romfølelsen nede i terrenget, samtidig som brattlende gir godt utsyn når man kommer opp.Vann (Bekker, elver, vannsig; sjøer, vann, tjern, putter; fosser og stryk)
”Vannfallet renner og strømmer, styrter og fosser, bruser og skummer. Men lenger ned risler bekken roligere gjennom skogen og blir tjern. Tjernet er et mål, både for vannet og for oss. Vi kommer dit gjennom skogen og vet plutselig at vi er fremme. Vannet har lyder og skaper bilder. Vannet skaper rom. Vi fjetres av skodden og frostrøyk over stille vannspeil.” (Christian Norberg-Schulz)Historie (Kulturspor, kulturminner, ”historisk dybde”, Markaplasser, setre, fløtningsanlegg, hustufter, hesteveier, dyregraver, kølamiler …)
Spor etter tidligere tiders virksomhet er viktige i vår opplevelse og i vår egen identifisering i eventyrskogen. Miljøelementer som er bærere av historie på det personlige plan (”mitt tre” etc.) så vel som på det kollektive plan (kulturminner etc.) gjør at vi føler fortiden tilstede i nåtiden, at vi er forbundet med det forgangne gjennom noe ytre som forblir det samme gjennom alle forandringene.

Tilstedeværelse av kulturminner og –spor, og i hvor stor grad de påvirker opplevelsen tas med i vurderingen av eventyrskogene.Særegent, eventyrlig, trolsk (”Makeløst”, enestående, sjeldent, overraskende, uventet, merkelig, forbausende, stemningsskapende, drømmeaktig, ”Kittelsensk”, fredelig, avsides, bortgjemt, hemmelighetsfullt – ”Tirilill Tove, langt, langt borti skove …”)
Har stedet en egenart, et særpreg, er det originalt; Avviker det fra omgivelsene? Er det noe ved det som pirrer fantasien? Rare figurer, lukkede ”rom”, uoversiktelige kløfter osv. Inspirert av eventyrillustrasjonenes billedverden: Uorden, dunkelhet, veltede trær, naturkreftenes virkning og tidens tann.

Har stedet elementer eller et totalinntrykk som gjør at du med engang kan se på et bilde, og uten snev av tvil si at det er nettopp det området? Det kan være bergknauser, storslagen utsikt, særegne trær, varder eller andre ting som bare finnes der.Romopplevelse (Lukkede skogrom, glenner, lysninger i skogen, tykninger, skogomkransede åpninger, myrer, tjern i skogen.)
Følelsen av å gå inn i skogen, å gå mellom trærne er en viktig innfallsport til opplevelsen. Når vi går på en sti, er vi inne i et ”rom”, med et gulv av jord og stein, barnåler, mose og lyng. Trær og busker utgjør vegger og tak. Rommet endrer seg etter hvert som vi beveger oss innover. Det åpner seg og lukker seg for oss, og spenning oppstår når vi bare kan ane hva som befinner seg bak neste sving. Eller stiene går oppe på åser og rygger med utsikt over landskapsrommene.

Romfølelsen kan spenne fra vide landskapsrom til rommet mellom to steiner. Også menneskeskapte åpninger i skogen, som setervoller, Markaplasser og små glenner i skogen kan være flotte opplevelser av rom. Vi blir mer og mer sikker på at romopplevelsen og vekslingen i skogrommene er avgjørende for hvordan vi opplever en skog. Totalt ensaldrede skoger skaper ikke rom, mens plukkhogde skoger kan gi stor variasjon. Sammen med plukkhogstens vesentlig større lystilgang med tilhørende friskhet i undervegetasjonen og forekomsten av særegenheter i området, gir romopplevelsen oss den oppfatning av stedet som knytter oss til et skogområde.NOA vil ha dine eventyrskoger
Her på hjemmesiden ser du våre ”Eventyrskoger”. Du har sikkert dine drømmesteder i Marka. La oss få del i dem! Kanskje oppdager vi noe nytt, noe vi ikke fikk med oss i vårt arbeid. Selv om det systematiske arbeidet er slutt, vil vi fortsette å registrere nye eventyrskoger når vi får tips. Så ikke nøl: Send oss en kartskisse eller noen ord – eller aller best: Vis oss din eventyrskog! Tips sendes gjermund@noa.no

De siste eventyrskogene