Innledende kommentarer til saken

Sandvika Vel så vel som Naturvernforbundet i Bærum, Norsk Ornitologisk Forening – Asker og Bærum og Bærum Natur- og Friluftsråd er imot denne turstien fordi de mener den vil utgjøre en trussel mot det rike fuglelivet her og at det snart vil komme et brukbart alternativ i nærheten. Paradoksalt har kommunen regulert inn turveien i et område som den selv har regulert til naturvernområde! Og hvem har egentlig bedt om denne turveien?

Byggingen av turveien henger sammen med Jernbaneverkets bygging av nytt dobbeltspor langs Engervannet og finansieres derfor Jernbaneverket. Dette kompliserer derfor saken.

Sandvika Vel sendte disse merknadene til Bærum kommune og de rådgivende ingeniørene Dr.  Ing. A. Aas-Jacobsen den 7. juli 2007 som svar på et nabovarsel:

Denne saken har uklar status. Men vi forstår at det søkes om dispensasjon for avvik fra vedtatt reguleringsplan, og at saken da (etter P&M-utvalgets avgjørelse) kan få status som reguleringssak. Når vi så hører om en høringsrunde og samtidig konstaterer at hverken Blommenholm eller Sand­vika Vel er blitt oppfordret til å avgi uttalelse, må vi stille spørsmål om saken blir behandlet på rett måte. Hensikten med saksbehandlingsreglene etter Plan- og bygningsloven er at det som besluttes, skal behandles slik at alle med legitim interesse blir hørt og hensyntatt – trodde vi. Vi ber derfor om å få avgi denne uttalelsen og at saken deretter blir avgjort som ordinær reguler­ingssak.

Vårt forslag er at prosjektet avvikles. En tursti langs Engervannets øst­side er uønsket. Vi har rådført oss med Naturvernforbundet i Bærum, Bærum Natur- og Friluftsråd og Ornitologisk Forening i sakens anledning og konferert dette innspillet med dem. Vi taler denne gangen på vegne også av dem, idet en høringsrunde midt i ferietiden ikke gjør annet mulig.

Til dispensasjonssøknadens spesifikke tema – en oppfylling for å komme rundt et brokar i stiens vestre ende – har vi ingen andre oppfatninger enn at geotekniske forhold må være sikret.

Vi skal nedenfor begrunne vårt forslag. Men vi innleder gjerne med at om denne turstien skulle bli an­lagt for å oppfylle kommunens turstiprogram med ca en km til, må det karakteriseres som misbruk av politisk program. Vi anbefaler i stedet at turvei frem til Blommenholm anlegges i Sandviksåsen ved at Sverrestien gjøres gjennomgående for fotgjengere og syklister, og at alt settes inn på å reparere skjemmende naturinngrep langs Engervannet. Blir stien likevel anlagt langs Engervannet, bør den begrenses til en smal og enkel sti for terrenggående fotgjengere.

1.       Vi henviser til siste avsnitt i vår uttalelse 12.mai 2006 der vi frarådet turstien. Men all oppmerksomhet den gangen var rettet mot anleggs­fasen. Vi minnes ikke fra debatten at andre festet seg meget ved slike detaljer som tursti. Jernbane ville vi jo gjerne ha, og bekymringene dreide­ seg om hva anleggsdriften kunne føre til. I vår naivitet regnet vi med at turstien var skrinlagt fordi den jo er unødvendig for prosjektet.

2.       ”Lov  2009-06-19 nr 100: Lov om forvaltning av naturens mang­foldkom riktignok etter denne reguleringsplanen. Men siden saken er oppe nå igjen, kan den tas til følge om kommunen virkelig ønsker å følge dens intensjoner. Saklig sett bryter dette anlegget mot tre viktige hensyn som loven søker å dekke:

Hensyn til fugleliv og hekkeplasser.En tursti vil legge unødig beslag på areal, legge feltet åpent for løse hunder og forøvrig virke forstyrrende.

Hensyn til det biologiske mangfold.Kommunen fikk et vedtak til Miljømeldingen2007 – 2010 om at Rådmannen skal utarbeide et handlingsprogram for naturmiljøet.

Estetiske hensyn.Vi vedlegger en fotoserie som viser hva JBV har prestert hittil. Et­ter dette er det etter vårt syn nødvendig å reservere hver dm² bakke ved foten av disse murene til vegetasjon for å bøte på elendigheten. I stedet for tursti ville oppfylling av masser enkelte steder gjøre god nytte.

Tursti langs Engervannet – vedlegg til brev datert 7.juli 2010

Sandvika Vel er av den oppfatning at stien ikke blir anlagt, og vi begrunner dette med følgende:

I) Det biologiske aspektet

A. Biologisk viktig område

Det aller meste av turveien skal anlegges i et område som kommunen selv har registrert som biologisk viktig. Naturvernorganisasjonene gikk imot reguleringsplanen og begrunnet det med at en sti her ville redusere og skade det biologiske mangfoldet, herunder det rike fuglelivet. Kommune-administrasjonen fremmet likevel forslag om og politikerne vedtok at turveien skulle bygges. 

Reguleringsplanen ble vedtatt i 2005, og det er som kjent et betydelig større fokus på bevaringen av det biologiske mangfoldet i dag enn den gang. Det er også på det rene at den største trusselen mot det biologiske mangfoldet er fragmentering av landskapet. Ansvaret for at dette ikke skal skje, ligger først og fremst hos kommunene. 

Sandvika Vel beklager at Bærum kommune lot en brukerinteresse overstyre naturens krav på beskyttelse, spesielt når det er snakk om en turvei som strengt tatt ikke er påkrevet. Alternativet ligger klart: Sandviksåsen tilbyr en fin tur.

B. Vannbruksplan for Øverlandselva med Engervannet ble vedtatt av kommunestyret 10. april 1995, og vi siterer:

·      Planområdet omfatter Øverlandselva, fra Østernvannet til samløpet med Sandvikselva…(altså inklusive Engervannet – vår anm.) (s.6)

·      Engervannet og landskapet omkring bør bevares som særegent landskaps- og naturområde (s.5)

·      Sti på østsiden av Engervannet bør ikke etableres (s.5)

·      Øverlandsvassdraget er varig vernet gjennom Verneplan I vedtatt av Stortinget i 1973 (s.6)

·      Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag er gitt ved Kgl.res. 10.nov.1994. Hensikten med retningslinjene er å formidle de nasjonale målene om å sikre verneverdiene i disse vassdragene. Virkeområdet for retningslinjene er inntil et 100 meters belte langs vassdragene (s.6)

·      Hensikten med vannbruksplanen er å foreta en avveining mellom de ulike inter­essene knyttet til vassdraget f. eks. konflikt mellom vilthensyn og ferdsel (s.6)

Sandvika Vel er klar over at Vannbruksplan for Øverlandselva med Engervannet ikke er juridisk bindende, men er meget forbauset over at den ble sett bort fra da ideen om turstien ble lansert og senere vedtatt. Hva er da hensikten med en slik plan?

C. Naturmangfoldloven

Lov  2009-06-19 nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven).

Denne turstien bryter med de fleste, om ikke samtlige paragrafer i lovens Kapitel II  Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk, ogmed deler av Kapitel V Områdevern – § 33.  

Vi er naturligvis klar over at naturmangfoldloven trådte i kraft etter at regulerings­planen for stien ble godkjent, men tør minne om at vi er inne i Naturmangfoldsåret som nettopp har som formål å stoppe fjerning av arter!  Bærum kommune har her en  ypperlig anledning til å vise at den er en ledende miljøkommune slik det fremgår av LA 21- dokumentet  ”Bærum i det 21. århundre –  veien til en ledene miljøkommune”. 

D. Miljømelding 2007 – 2010

Siden reguleringsplanen for dobbeltsporet m/tursti ble vedtatt, har kommunestyret vedtatt en miljømelding kalt Miljømelding 2007 – 2010. Herfra siteres følgende punkt i vedtaket:

·      Rådmannen bes utarbeide handlingsprogram for naturmiljøet (biologisk mangfold)

I rådmannens Handlingsprogram 2009 – 2012 leser vi under punkt 2.2.1 Miljø følgende:

·      Det er vedtatt en miljøhandlingsplan i to faser, hvor del 1 er en Energi- og klimahandlingsplan, og del 2 skal ta for seg miljøsatsingen for øvrig (forurensning, avfall, grøntstruktur, vassdrag, biologisk mangfold (vår uthevning) med mer.

Miljømelding 2007-2010 er heller ikke en juridisk bindende plan, men den legger viktige føringer for kommunens miljøpolitikk. Handlingsplanen hva angår biologisk mangfold er ennå ikke presentert, men vi må anta at den vil omfatte vern av de aller fleste av de områdene som kommunen selv har registrert som biologisk viktig. Dette er nok en grunn til at vedtaket om turstien langs Engervannet bør omgjøres.

E) Engervannets grønne belte

For ikke så mange år tilbake opererte vi med begrepet ”grønt belte”langs Engervannet på undersiden av jernbanesporet.På den tiden hadde man Hjalmar Munthe-Kaas Lund, kjent ”fuglemann” og naturverner,  som voktet dette grønne belte som om det var hans eget og som var spesielt opptatt av fuglelivet i og langs Enger­vannet.  Stakkars den som den gang ville røre så mye som en busk! 

Nå ser vi at Jernbaneverket ikke har hatt noen hemninger når det gjelder rasering av dette grønne beltet som vi forstår er helt i tråd med godkjent reguleringsplan.  Muligens kan man rehabilitere den grønne beltet ved å fylle opp mot den høye, prangende betongveggen mot jernbanelinjen, men det kan neppe bli plass til mye ny vegetasjon når det samtidig skal anlegges en tursti i området, noe som vises klart på bildekollasjen nedenfor.

II) Det ornitologiske aspektet

A. ”Viltområder i Bærum kommune” – Siste Sjanse-notat 2001-4

Fra dette notatet siteres følgende:

·      Engervannet er en viktig våtmark med betydning både for overvintrende, trekkende og over­som­rende vannfugler. Toppand, kvinand, laksand og stokkand er arter som kan raste i store antall her. De fleste norske andefuglartene er sett her (Bergan 1992b). Noe vannfugl hekker i vannet, bla. knoppsvane, grågås og gravand. Engervannet er furasjeringsområde (matningsområde) for gråhegre, sivhøne og knoppsvane.

B. ”Kartlegging og verdisetting av naturtyper innenfor planområdet for kommune­del­plan Sandvika, Bærum kommune” – Siste Sjanse rapport 2004-7.

Fra denne rapporten siteres følgende:

·      Det vil føre for langt å sitere alle de relevante karteleggingsdetaljene, men vi konkluderer med at kartleggingen beskriver Engervannet som en rik kulturlandskapsjø, og at vannet har store verdier knyttet til trekk-  og overvintringslokalitet, og til våtmarksfugl.  Kartleggingen understreker at disse verdier kan ivaretas ved at våtmarksarealene tas vare på, samt at fuglene ikke utsettes for stress ved økt ferdsel og nye installasjoner.” (vår utheving).

Kartleggingen understreker videre at –

·      arter som kan påvirkes negativt av forstyrrelse er i første rekke våtmarksfugl som bruker fjorden og Engervannet som hekke- og raste­plasser. Artene er særlig følsomme i hekketida og i trekktida om høsten. Ved Engervann vil en event­uell etablering av tursti ved vannet kunne virke negativt på fuglelivet i området.” (vår utheving)

Kartleggingen har også en rekke andre argumenter for at en tursti vil ha klare negative konsekvenser for fuglelivet på Engervannet.

Sluttlig refereres relevante observasjoner og synspunkter presentert av Norsk Ornitologisk Forenings (NOFs) lokallag i Asker og Bærum. 

·      Engervannet, Engervannsoset og øvre deler av Rønne elv er regionalt viktige for overvintrende andefugl.

·      Engervannet er etter all sannsynlighet siste/eneste hekkeplass for gravand i Bærum; gravand er en art som er på sterkt retur.

·      Engervannet er Oslo/Akershus viktigste myteplass for toppand.  I myteperioden (fjærbytte) mister endene helt eller delvis flygeevnen i 3-4 uker

·      Engervannet er en viktig hekkeplass for vår lokalt relativt sjeldne knoppsvane

·      Engervannet, Engervannsoset og øvre deler av Rønne elv er en viktig overvintrings­plass for den rødlistede og meget sjeldne dvergdykkeren

·      Engervannet er også en god lokalitet for mer sporadisk forekommende sjeldne/rød­listede arter

Sandvika Vel deler NOFs bekymring for at ”noen som går tur vil ha med seg hund og vi vet at noen, tross forbud, slipper hunden løs.  Dette vil skremme vekk fuglene, spesielt i hekketiden”. 

Vi ser av redegjørelsen at det skal settes opp et gjerde, som angivelig skal hindre trafikk ned til vannet. Langs hele stien?

Vi som har hatt hund, vet godt at et gjerde ikke vil stoppe en løs hund som har bestemt seg for å gå etter fugl.

Vi noterer at Redegjørelsens paragraf 3 sier ”Man vil i størst mulig grad tilstrebe at belastning for fugleliv og natur reduseres under anleggsarbeidene”. Vi forventer at det blir utarbeidet en redegjørelse for hvordan dette skal gjøres, dersom tiltaket, mot vår anbefaling, allikevel skulle bli vedtatt.

III) Det visuelle aspektet

Det refereres til bildene nedenfor tatt fra Engervannsveien og fra området hvor det er planlagt å anlegge stien.  Vår bekymring går på to forhold:

a)        Den store, lange og grå betongveggen er svært lite pen, selv om den får stå i fred;

b)        Blir det anlagt en sti, er dette den beste invitasjon til tagging, og med den erklærte nulltoleranse som kommunen har annonsert, vil vi anta at det blir nærmest en umulig oppgave å holde den store, lange veggen fri for tagging!

Redegjørelsen nevner beplantning som angivelig skal bedre det visuelle.  Kanskje om en del år om sommeren, men hva om vinteren?  Dette er en løsning som vi ikke har spesielt god tro på!

Det er derimot her vi tenker oss en full, beplantet skråning fra øvre del av betongveggen ned til vannkanten som nevnt ovenfor. Dermed slår en flere fluer i en smekk: En bedrer det visuelle miljøet, en rehabiliterer til en viss grad det opprinnelige grønne belte (biologisk mangfold) og derved også forbedrer miljøet for det mangfoldige fuglelivet, og det arealet som blir utsatt for tagging vil bli betydelig redusert.

IV) Et godt alternativ til turstien snart på plass!

Kommunestyret i Bærum har bevilget 10 millioner kroner til en undergang ved Blommenholm skole. De som bor på nordsiden av Halvorsens vei og som ønsker å gå eller sykle til Sandvika kan da benytte Sverrestien. Den vil ligge i kort avstand fra jernbaneundergangen og er en vei med liten biltrafikk fordi den ikke er sammenhengende i full bredde. Sverrestien må kunne betegnes som en ganske fredelig vei for fotgjengere med og uten barnevogner samt rullestolbrukere og syklister.

Turstien (kommunen betegner den turvei) bygges med flere avbøtende tiltak

Takket være protestene og innspillene fra Sandvika Vel, Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum, Bærum Natur- og Friluftsråd og Naturvernforbundet i Bærum bestreber Bærum kommune og Jernbaneverket seg på at turveiens skadevirkninger på naturen skal bli minst mulig. Kort sagt går dette ut på:

• Turveien legges nærmere fundamentet for dobbeltsporet. Dermed unngås store terrenginngrep og fyllinger ut i Engervannet

• Mest mulig av den eksisterende vegetasjonen langs vannkanten beholdes

• Det settes opp et langsgående gjerde langs våtmarksområdet for å hindre at hunder slipper inn. Gjerdet vil bli kontrollert.

• Det vil bli plantet nye trær langs hele skråningen for å bedre fjernvirkningen og forholdene for fuglelivet

• Asplan AS har fått i oppdrag fra Jernbaneverket å utarbeide og gjennomføre et overvåkningsprogram

• Det vil bli satt opp infoskilt med info om fugler, hund i bånd, etc.

Oppdatert 2011.11.28.