Den enorme boreale barskogen er preget av et kjølig og fuktig klima, og nedbrytningen av plantemateriale går svært sakte sammenlignet med i de tropiske skogene. Mer enn halvparten av karbonet som produseres her lagres i bakken, mens resten lagres i myrer eller i selve trærne. Dette betyr i praksis at de nordiske skogene har en langt større evne til å binde og lagre karbon over lengre tid enn skogene i sør. 

I tillegg til å være et enormt karbonlager er Taigaen også hjem til et svært rikt biologisk mangfold. Artene som lever her er spesialtilpasset sine habitater, og like ømfintlige for endringer i habitat og tap av livsmiljø som artene i sør. Fordi nedbrytningsprosessen i de boreale skogene går så sakte, er det mange av artene her som livnærer seg på gammel og død ved. På rødlisten er de artsgruppene med flest truede arter nettopp dødvedarter: innsekter, sopp, lav og moser. Hele 60 % av Norges arter lever i skog, og 85 % av alle de truede artene i skogen er knyttet til gammelskog. 

Det rike artsmangfoldet og den høye alderen i gammelskog er en viktig faktor i jordsmonnets evne til å holde så godt på karbon. Store nettverk av trerøtter og ulike sopprøtter bidrar til å binde karbon i bakken, og karbonlagringen øker med skogens alder.Skog er nemlig ikke bare trær, men et samspill mellom tusenvis av arter. Jo eldre skogen får bli, jo flere arter slipper til. Og tar du bort livsgrunnlaget til en tar du bort livsgrunnlaget til mange flere. 

Når skog flatehogges skaper det store, åpne områder som slutter å ta opp karbon, og som lekker mer karbon ut i atmosfæren. I tillegg vil mange sårbare arter miste habitat og livsgrunnlag de er helt avhengige av for overlevelse. Selv om det plantes nye trær etter hogst, kan det ta opp til 30 år før området slutter å lekke karbon. Og selv om det plantes trær etter hogst, rekker ikke i nærheten av det originale antallet arter å etablere seg før skogen hogges på ny, 70-80 år gammel. 

Tap av biologisk mangfold er en av vår tids største utfordringer. Og i dag er hele 1400 arter direkte truet av skogbruksvirksomheten.

Norsk skogsindustri med sine flatehogster har underlagt seg ¾ av Norges skoger og erstattet de med ensaldret plantasjeskog. Resultatet er at det i dag bare er 2,8% av de norske skogene som er eldre enn 160 år. 

Siden 90-tallet, da norsk skog var på et historisk bunnpunkt, har skognæringen vært pålagt å ta miljøhensyn etter konvensjonen om biologisk mangfold i Rio, og følger et miljøsertifiseringssystem som heter PEFC. Naturverdier i skogen skal kartlegges og registreres av skognæringens egne registranter etter skognæringens egen kartleggingsmetode MiS – Miljøsertifisering i skog. Kartleggingen skal sikre bevaring av nøkkelbiotoper – områder som er særlig viktig for bevaring av biologisk mangfold.

Men en ny rapport fra Stiftelsen BioFokus viser at skogbrukets egne registranter kun fanger opp 14% av skogsarealet uavhengige biologer avgrenser som særs viktig. Tallene er oppsiktsvekkende, men skognæringen har ikke vært villige til å svare på kritikken. I følge næringen selv er alt tømmer som omsettes i Norge miljømerket, og kommer fra et bærekraftig skogbruk, men, som rapporten, er også Natuvernforbundets erfaringer at skogbrukets registranter hyppig forbigår viktige og i blant helt unike nøkkelbiotoper i sine befaringer av skogområder der NOAs biologer finner mange. 

Slik skogen forvaltes i dag er det de samme som har økonomiske interesser i skogen som registrerer naturverdiene og avgjør standarden for miljøhensyn. Så lenge det er tilfelle, kan ikke norsk skogbruk kalles bærekraftig. I flere konkrete eksempler kan NOA dokumentere brudd i miljøsertifiseringen og en direkte motarbeidelse av naturbevaring i skogen. 

Skogbruket er den glemte miljøtrusselen, og Naturvernforbundet mener det trengs mer kunnskap, faglig og objektiv kompetanse, og strengere reguleringer i skogen. 

Flere forskere støtter et fleralderskogbruk fremfor flatehogst, og mener vi må restaurere og bevare allerede gammel skog fremfor å plante ungskog for å nå klimamålet. I lys av FNs naturrapport mener vi det er på høy tid at myndighetene kommer på banen og tar ansvar for fremtidens karbonlagring, naturverdier og biologiske mangfold. 

Oslo og Akershus har ca. 80% av Norges arter, og er de kommunene med flest truede arter på rødlisten. Helt siden 1970 har NOA arbeidet aktivt med å beskytte natur- og opplevelsesverdier i Oslomarka. Blant annet har foreningen kjempet frem Markaloven, som regulerer utbygging og tekniske inngrep i Oslomarka. Men av hensyn til skognæringen ble ikke skogbruket regulert ved loven da den ble vedtatt. NOA har fått gjennomslag for bevaring av nøkkelbiotoper innen skogbruket, men likevel er skogbruket i dag den største trusselen mot natur og opplevelse i Oslomarka, hvor det gjennomføres flere hundre flatehogster hvert år, og det er mindre enn 14% av skogen som enda ikke er flatehogd. 

I 2018 førte NOAs arbeid til at Oslo kommune har gått bort i fra flatehogst som dominerende hogstform i sine skoger. Men kommunen eier bare en liten brøkdel av Markas areal. Beskyttelse av Marka krever løpende oppfølging, og det er viktigere nå enn noen gang.