Utdrag fra Grevlingen 2023-4 «Sorg og håp for Markas gammelskoger».

Skogeier søkte om og fikk godkjent selektiv hogst i et gammelskogsområde, kartlagt som naturtype av A-verdi (nasjonalt viktig), like sør for Spålen-Katnosa naturreservat i Nordmarka, Ringerike kommune.

Hogstgodkjenningen ble påklaget av NOA i juli 2023, og er fremdeles til behandling hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Hvorfor reagerte NOA på omsøkt hogst?

NOA krever at godkjenningen trekkes tilbake for hogst i den registrerte naturtypen, og for tilsvarende biologisk viktig skog øst for naturtypen, hovedsakelig av to årsaker.

1. Godkjenningen innebærer hogst i nasjonalt viktig naturtype (A-verdi).

Hogst i naturtype med A-verdi (nasjonalt viktig) er etter NOAs syn i strid med naturmangfoldloven §§ 4-6, skogbruksloven § 4 og forskrift om bærekraftig skogbruk § 3 og må derfor nektes med hjemmel i markaforskriften § 7, som gir kommunen hjemmel til å nekte hogst som vil medføre vesentlig ulempe for naturmiljøet.

Kommunens vedtak inneholder ikke informasjon om at naturtypen er registrert som «nasjonalt viktig» (A-verdi). Kommunens vedtak inneholder heller ingen omtale av at det i den aktuelle naturtypens skjøtselsråd står:

Det finnes ingen skjøtselsbetinga naturverdier i lokaliteten og de kartlagte naturverdiene er ikke avhengig av skjøtsel for å opprettholdes og videreutvikles men er avhengig av kontinuerlige naturlige prosesser. Enhver form for hogst vil redusere lokalitetens forekomst av gamle og yngre trær og dermed også den framtidige rekruttering av dødved og gamle trær, samt vil redusere lokalitetens lokalklima.

Landbrukskontoret vurderte NOAs krav om å la naturtypen få stå urørt slik:

I Artsdatabankens oversikt over naturtyper, er naturtypen «gammel granskog» ikke tatt med i rødlista for naturtyper. Naturtypen er heller ikke definert som prioritert eller utvalgt naturtype. Det er derfor ikke utarbeidet skjøtselskrav for naturtypen. Ut fra dette, kan ikke vi se at det er hogstforbud i denne naturtypen. Vi mener at omsøkt selektiv hogst kan ta vare på artsforekomster som det er påkrevd å ta hensyn til.

2. Området består av verdifull gammelskog, og utgjør en del av et sammenhengende skogområde foreslått for vern sør for Spålen-Katnosa naturreservat

Etter NOAs syn vil omsøkt hogst, foruten direkte forringelse av naturtypen, også medføre ytterligere fragmentering av gjenværende gammelskog utenfor naturreservatene i Marka.

NOA har i flere sammenhenger tatt til orde for – og dokumentert – verneverdiene i et større delområde sør for Spålen-Katnosa naturreservat. Forslaget ble inntatt i Fylkesmannens arbeid med vern i Marka etter innføringen av Markaloven, men er ennå ikke avgjort. Området har stor naturverdi i seg selv og verdiene styrkes av sammenhengen med reservatet og med de andre delområdene i forslaget. Vi viser til SWECO-rapport 1-2012 Kartlegging av frilufts og naturverdier i 32 utvalgte områder i Oslomarka, oppdragsgiver Fylkesmannen i Oslo og Viken, s. 459-478 for omtale av området «Spålen-Katnosa» som sterkt berøres av godkjent hogstmelding.

Landbrukskontoret vurderte informasjonen om områdets dokumenterte verneverdi slik:

Vi kan ikke se at vi har mottatt dokumenter som sier noe om hogstforbud på arealer foreslått for vern i dette området. Ut fra tilbakemelding fra skogeiers representant er verneforslaget noe som skogeier ikke stiller seg bak. Vi er derfor av den oppfatning at så lenge vi ikke har dokumenter som tilsier hogststopp i aktuelt område, må vi behandle hogstmeldinger for dette området på lik linje med andre arealer innenfor Marka som ikke er underlagt restriksjoner utover markaforskriften eller annet vern.

Mens Regionkontor Landbruk for Lørenskog, Oslo og Rælingen trakk tilbake godkjenningen av flatehogst i naturtype av A-verdi på Damåsen i Oslo, mener altså Landbrukskontoret i Ringerike og Hole at det er akseptabelt med hogst i naturtype av tilsvarende verdi ved Steinvollen i Ringerike.

Det gjenstår å se hva som blir konklusjonen fra Statsforvalteren i Oslo og Viken i denne saken.