Onsdag 7. juni var NOA ved Damåsen nord for Sørkedalen i Oslo, hvor vi registrerte storporet flammekjuke for 4 år siden. Storporet flammekjuke er sterkt truet på rødlista og er «sterkt knyttet til områder med gammel gran-naturskog og urskogsnær granskog med mye grove læger i ulike nedbrytningsstadier» .

Med bakgrunn i NOAs artsfunn kartla Norsk institutt for naturforskning (NINA) området høsten 2021, på oppdrag fra Bymiljøetaten i Oslo kommune. Gammelskogen i tilknytning til den storporede flammekjuka ble av NINA vurdert som naturtypen gammel granskog, med A-verdi. A-verdi betyr at området regnes som svært viktig i biologisk sammenheng. NINAs notat beskriver området som rikt på død ved, med flere registrerte funn av truede arter og med få spor av nyere inngrep.

Tross dette: 1. juni godkjente Regionkontor Landbruk – et interkommunalt landbrukskontor for Oslo, Lørenskog og Rælingen – flatehogst i store deler av naturtypen, med unntak av lokaliteten til den storporede flammekjuken (som allerede var tatt hensyn til i skogeiers hogstplan).

Allerede på morgenen tirsdag 6. juni sendte NOA inn klage på godkjenningen og onsdag var NOA på befaring i naturtypen for å få noen bilder av skogen. Og godt var det, for hogstmaskinene var allerede i området og hogde noen granplantasjer som var med i samme hogstsøknad. NOA fikk etter hvert kontakt med skogeier, som har bekreftet at de nå er kjent med klagen.

Hvis ikke NOA hadde sett hogstsøknaden og reagert nesten på dagen, ville naturtypen vært hogd. Hvordan kan dette skje?

Regionkontor Landbruk sjekker rutinemessig kartdatabasene for registrerte naturverdier før de godkjenner hogst. Men like rutinemessig:

• unnlater landbrukskontoret å konsultere Bymiljøetatens folk med natur- og miljøfaglig kompetanse.
• unnlater landbrukskontoret å inkludere natur- og friluftsorganisasjonene i behandlingen av hogstsøknader
• unnlater landbrukskontoret selv å vurdere om det finnes naturverdier som ikke er registrert, før de godkjenner hogst.

Når da NINAs naturtypekartlegging ennå ikke var offentliggjort, var det ingen sikkerhetsmekanismer som lå i veien for å kunne flatehogge naturtypen «med loven i hånd».

Dermed kunne landbrukskontorets vurdering etter naturmangfoldloven bli slik:

«Landbrukskontoret vurderer at kravene til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt etter lovens § 8. I og med at naturmangfoldet i liten grad berøres av planlagt hogst, og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur, legger landbrukskontoret til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i §§ 9-12.

Omsøkte tiltak vurderes til ikke å få betydning for forvaltningsmålene i Naturmangfoldloven §§ 4 og 5″.

Hva nå?

NOA reagerer sterkt på at offentlig forvaltning ikke tar større ansvar for å vurdere om det finnes ikke-registrerte naturverdier før hogst godkjennes. Ved Damåsen var det registrert flere funn av ulike rødlistede gammelskogsarter, og det var mange døde trær i ulike nedbrytningsgrader. Dette var kjent kunnskap som indikerer at området har stor verdi for artene som er avhengig av gammelskog, som burde tilsi at landbrukskontoret skulle ha foretatt en nærmere vurdering av naturverdiene.

Vi gjentar: Hvis ikke NOA hadde sett hogstsøknaden og reagert nesten på dagen, ville naturtypen vært hogd.

Saken er et tydelig eksempel på at det er nødvendig med søknadsplikt for hogst i hele landet. Saken viser også at det kan ikke bare være landbrukskontorene i kommunen som behandler hogstsøknadene for Oslomarka, her må flere faginstanser inn så man får en reell vurdering av hvordan hogstene påvirker naturmangfoldet og skogøkosystemet.

Saken viser også hvor galt det kan gå når natur- og friluftslivsorganisasjoner ikke får anledning til å medvirke i behandlingen av hogstsøknader. Behandlingen av hogstsøknader i Oslomarka er en lukket prosess som bare involverer skogeier, entrepenør og kommunens landbrukskontor.

NOA har jobbet med disse problemstillingene over lang tid, uten å få gjennomslag verken hos Oslo kommune, Statsforvalteren i Oslo og Viken, Landbruksdirektoratet eller Landbruks- og matdepartementet. Vi ser ingen tegn til endringsvilje hos landbruksmyndighetene, så her må miljømyndighetene på banen og ta et betydelig større ansvar for hvordan skogøkosystemet forvaltes. NOA vil følge opp saken videre.

Klagen er sendt 6.6.2023 – NOA har bedt om oppsettende virkning.

• Les NOAs klage
• Damåsen og Heikampen-Råkollen Naturtypekartlegging av gammelskog i Nordmarka, Oslo. NINAs rapport nr. 23301
• Les saksdokumentene Her finner du hogstsøknadene og kommunens godkjenning.