Høring av søknad om utslipp av dekantvann til Kolbotnvannet – sak 2020/31618 – Naturvernforeningen i Nordre Follo (NiNF)

NiNF mener eksisterende løsning for slambehandling ved Nordre Follo Renseanlegg IKS bør videreføres og videreutvikles

NiNF mener det er uakseptabelt å benytte Kolbotnvannet som avfallsdeponi

NiNF krever en ny reguleringsprosess, herunder nytt planrogram, en områdereguleringsplan og en reguleringsplan for området Nedre Ekornrud før fylkesmannen behandler utslippssøknaden

NiNF krever en kvalitetssikring av Norconsult-rapporten som ensidig fokuserer på en løsning som ytterligere forurenser Kolbotnvannet

NiNF krever at det også søkes dispensasjon fra vannressursloven § 11 for tiltak i Myrvollbekken

Generelt
Naturvernforbundet i Nordre Follo (NiNF) viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Viken (FOV) av 3. november 2020. Nordre Follo kommune (NF) v/Stangåsen Vannbehandlingsanlegg (SVBA) søker om tillatelse etter forurensningsloven om utslipp av dekantvann til Kolbotnvannet.

NiNF er meget overrasket over at det søkes om utslipp av fosfor, nitrogen, jern og aluminium til Kolbotnvannet. Vannet har allerede dårlig kvalitet, store problemer med algeoppblomstring og tilsig av næringsstoffer fra tilførselsbekkene. Både tidligere Oppegård Kommune og nåværende NF har lagt ned betydelige ressurser for å bedre vannkvaliteten i Kolbotnvannet uten å lykkes, herunder forbedring av et gammelt og underdimensjonert avløpsnett. Det fremstår derfor helt uakseptabelt for NiNF at man nå permanent vil slippe ut nye mengder av næringsstoffer og mijøgifter i vannet. I praksis vis dette være å benytte Kolbotnvannet og naturen rundt dette som avfallsdeponi. Dette kan ikke tillates!


Ansvarlig søker
NiNF er usikker på hvem som søker om utslippstillatelse. Høringsdokumentet sier to ting; innledningsvis at NF ved SVBA er søker og litt senere at FOV har mottatt søknad fra SVBA. Søknaden, som er utarbeidet av COWI er ikke signert. 

For høringssvaret legger imidlertid NiNF til grunn at det er NF, som forurensningsmyndighet, som må være ansvarlig søker. NiNF legger også til grunn at SVBA er en virksomhet under NF og at NF er deleier i det interkommunale selskapet Nordre Follo Renseanlegg   IKS (NFRA IKS)


Eksisterende slambehandling
Det fremgår av søknaden at NF i dag har et fungerende system for vannverksslam fra Stangåsen der slammet fra samtlige prosesser føres til NFRA IKS for behandling og at dette i fremtiden vil være et reservesystem.
NiNF kan ikke forstå hvorfor dette systemet ikke kan benyttes og utvikles videre. Kostnadene til nyetablering av slambehandlingsanlegg bør i stedet benyttes til å videreutvikle kapasiteten ved NFRA IKS, som delvis eies av NF. Da unngås ytterligere forurensning av Kolbotnvannet og naturen rundt. De kapasitetsutfordringene som beskrives ved NFR IKS er en naturlig følge av økt belastning fra klimaendringene og nærings- og befolkningsvekst og en konsekvens av at eierne ikke har prioritert utvikling av anlegget.

NiNF er forbauset over at NFR IKS har etablert en direkte kommunikasjonskanal til fylkesmannen om kapasitet og utfordringer ved renseanlegget, herunder mottak av vannverksslam, uten først å finne løsninger med sine eiere. NiNF viser her til brev fra fylkesmannen av 18.12.2018 med pålegg om tiltak. 


Områderegulering av nedre Ekornrud (B 8)
NiNF registrerer at det i søknaden planlegges å etablere et slambehandlingsanlegg ved nedre Ekornrud og at det legges ved et vedtatt planprogram for områderegulering av Nedre Ekornrud fra 2018 for å underbygge dette. NiNF registrerer også at søknaden opplyser om at vannverkets egen tomt ikke kan benyttes til et nytt slambehandlingsanlegg, men at de har fått til disposisjon et areal nær Kolbotnvannet. NF vil ha dokumentasjon på hvem som har gitt SVBA området på nedre Ekornrud til disposisjon, og om en slik arealdisponering er i henhold til politiske prioriteringer og planer. 

Det området som er aktuelt for slambehandlingsanlegg ligger utenfor planområdet på Nedre Ekornrud. NiNF gjør oppmerksom på at bygging av et slambehandlingsanlegg på Nedre Ekornrud er i strid med føringene i kommuneplanen der det bl.a. heter at turveier gjennom området (B8) skal bevares, det skal legges vekt på vannkvaliteten i Kolbotnvannet og Gjersjøen og at områdereguleringer skal ha særlig fokus på natur, friluftsliv og landskap. Det aktuelle området ligger midt i en gjennomgående grønnkorridor med varierte og bevaringsverdige naturtyper, og er viktig for dyrelivet i denne delen av kommunen. NiNF viser i denne forbindelse også til kommuneplanens planbestemmelser §24.2 og temakart 11 til Kommuneplanens arealdel der det aktuelle området for slambehandlingsanlegg er markert som «bevaring av naturmiljø».

NiNF kan ikke se at det vedlagte planprogrammet fra 2018 omfatter verken analyse eller konsekvensutredning av slambehandlingsanlegg, herunder lokalisering og valgt løsning med Kolbotnvannet som avfallsdeponi og krever derfor at det iverksettes en ny prosess med nytt planprogram, ny områdereguleringsplan og ny detaljregulering før utslippstillatelsen behandles av fylkesmannen. NiNF viser her til fylkesmannens veileder for dispensasjonssøknader der det bl.a. står «For å sikre en demokratisk beslutningsprosess og ivareta alle hensyn og interesser, må kommunen vurdere om tiltaket bør fremmes i form av reguleringsplan. Et tiltak som har vesentlig virkning for miljø og samfunn, bør behandles gjennom en planprosess (kommuneplan eller reguleringsplan). Dersom kommunen kommer til at tiltaket omfattes av en reguleringsplikt, er dette er selvstendig avslagsgrunnlag for dispensasjonssøknaden».
En behandling av søknaden hos fylkesmannen nå, vil være i strid med den veiledning fylkesmannen selv gir kommunene og utilbørlig påvirke den lokale, politiske beslutningsprosessen både når det gjelder hvilken løsning som skal velges for behandling av vannslammet og lokaliseringen av slambehandlingsanlegget.


Kolbotnvannet
Kolbotnvannet har en dårlig økologisk tilstand. Vannet er utsatt for betydelig forurensning fra tilførselsbekkene, Augestadbekken, Skredderstubekken,  Midtoddbekken og Myrvolbekken. Hovedutfordringen for vannet er overgjødsling (eutrofiering) som følge av tilførsler av næringsstoffer fra kommunalt avløpsnett, private stikkledninger, avrenning fra tette flater som veier, parkeringsplasser og fra gjødsling av private hager. Tilførselsbekkene har en viss naturlig renseeffekt, men effekten er avtagende pga utbygging, kommunens manglende planer for skjøtsel av kantvegetasjoner og utbyggernes trang til å parkifisere kantsonene for å gjøre sine leiligheter mer attraktive. I tillegg til overgjødsling av vannet er det en årlig oppblomstring av giftproduserende cyanobakterier som gjør vannet helsefarlig å bade i.

Kommunale forbedringstiltak har ikke ført frem. Miljømålene er ikke nådd. Målinger viser at det ikke har vært signifikant bedring av vannkvaliteten siden 1990. Spesielt gjelder dette tilførsel av fosfor.

NiNF kan ikke akseptere at kommunen i denne situasjonen planlegger å tilføre forurenset vann fra slambehandlingsanlegget direkte til Kolbotnvannet. I følge tabell 6 i søknaden, søker kommunen egentlig om tillatelse til å forurense Kolbotnvannet med et årlig utslipp på :
– 2246 kg «suspendert stoff»
– 1453 kg nitrogen
– 7,3 kg fosfor
– 226 kg aluminium
– 11,3 kg jern

Søknaden inneholder ingen faglige analyser om mulige virkninger av denne forurensningen på organismene som lever i og ved i vannet.  NiNF registrerer bl.a. at aluminiumet som skal slippes ut er utfelt som aluminiumhydroksyd, et stoff som er lite løselig ved nøytral pH. Kompleksioner fra stoffet legger seg på gjellene på fisk, noe som er vel kjent fra områder med sure bergarter og sur nedbør her i landet. Videre registrerer vi at polymeren LT 20 som skal benyttes, inneholder polyakrylamid, et stoff som er kreftfremkallende.

Søknaden inneholder heller ikke analyser av det totale forurensningspresset på Kolbotnvannet, kun Myrvollbekken er nevnt. Bakgrunnsmaterialet som legges til grunn i søknaden fremstår som et bestillingsverk som kun fremsnakker en løsning om å fortynne vannet i Kolbotnvannet så mye at algeveksten blir begrenset. NiNF viser her til notat fra rådmannen til ordføreren av 21. august 2020, pkt 2.4. 

NiNF vil heller ikke unnlate å stille spørsmål ved enkelte sider av det analysearbeidet som legges til grunn for søknaden:
– Noen av formuleringene fra COWI i søknaden, er gjentatt av Fylkesmannen uten å fortelle hvor de kommer fra, eksempelvis den tynne begrunnelsen for hvorfor dekantvannet ikke kan føres tilbake til Stangåsen. Vi blir fortalt at dette kan føre til PH- forstyrrelser og driftsproblemer. Det blir ikke fortalt hvorfor en ikke kan justere pH på returvannet slik som det gjøres med drikkevannet.
– NiNF finner det lite relevant og amatørmessig når man  sammenligner filteret for filtrering av dekantvannet med et laboratorieforsøk med kaffefilter.
– Selv om fosfor er em minimumsfaktor for algevekst i Kolbotnvannet, burde en ikke utelate eutrofiering som følge av nitrogengjødsling (se tabell 7 i søknaden).
– NiNF tviler på at gjødsling med 1453 kg salpeter ikke vil ha effekt på produksjonen i vannet.
– I søknaden foreligger utslipp av aluminium, utfelt som aluminiumhydroksyd. Stoffet er lite løselig ved nøytral pH og kompleksioner legger seg på gjellene av fisk. Dette er kjent som et stort problem i områder med sur nedbør og sure bergarter i hele landet.
–  Til slutt vil vi nevne at polymeren LT 20, som  skal benyttes i renseprosessen inneholder polyakrylamid som er kreftfremkallende.

NiNF krever at bakgrunnsmaterialet fra Norconsult kvalitetssikres og at det oppgis referanser til erfaringer fra tilsvarende løsninger i Norge eller andre land dersom slike finnes.


Myrvollbekken
Kommunen planlegger å føre det forurensede vannet fra slambehandlingsprosessen i rør ut i Myrvollbekken og videre med bekken til Kolbotnvannet. Basert på data fra 2013, er tilstanden i bekken klassifisert som god basert på totalt fosfor og som dårlig basert på totalt nitrogen og bakterier. Det finnes ingen analyser om hvilke konsekvenser et utslipp på 365 000 000 liter vann inneholdende bl.a. 7,3 kg fosfor og 1,4 tonn nitrogen vil ha på de økologiske forholdene i bekken.

For å tilpasse Myrvollbekken til de store vannmengdene, vil kommunen utføre «nødvendige tiltak i forhold til forsterkning og erosjonssikring av bekken». NiNF kan ikke akseptere at det gjøres inngrep verken i bekkeløpet eller i kantvegetasjonen og viser til kommuneplanens kapittel om blågrønne strukturer og natur. Det skal ikke gjøres inngrep i området nærmest bekken (kantsonen). Kantvegetasjonen forebygger erosjon, har renseeffekt på overvann og er viktig for artsmangfoldet i området. NiNF kan ikke se at det er søkt om dispensasjon fra vannressurslovens § 11 for inngrep i bekken. Formålet med §11 om kantvegetasjon, er å opprettholde et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som gir levested for planter og dyr. NiNF er også kjent med at bekken går gjennom en privat hage og at eieren ikke er orientert om prosjektet.

NiNF viser også til artsregistreringen som ble foretatt i den verdifulle sumpskogen sør i Kolbotnvannet 2004-2005 og etterlyser vurderinger om hvordan denne vil bli påvirket av det omsøkte tiltaket.


Konklusjon
Vannkvaliteten i Kolbotnvannet er under press både på grunn av manglende vedlikehold av kommunale og private avløpsnett og aktører som ønsker å fjerne kantvegetasjonen både i bekker (Skredderstubekken) og rundt Kolbotnvannet. Kommunen har ikke klart å nå miljømålene om forbedret vannkvalitet. Det virker derfor meningsløst at kommunen ønsker å tilføre Kolbotnvannet tungmetaller og næringsstoffer gjennom et nytt vannbehandlingsanlegg. Grunnlaget for søknaden anses som et bestillingsverk som kun fremsnakker en foretrukken løsning selv om det rensesystem man har i dag kan videreutvikles og forbedres ved NFR. NiNF ser også at søknaden mangler politisk forankring og krever at det, som et minimum, iverksettes en ny planprosess med planprogram, områderegulering og detaljregulering før søknaden behandles av fylkesmannen. Før disse prosessene er i gang, må søknaden om å forurense Kolbotnvannet ytterligere stilles i bero.

NiNF mener eksisterende løsning for slambehandling ved Nordre Follo Renseanlegg IKS bør videreføres og videreutvikles

NiNF mener det er uakseptabelt å benytte Kolbotnvannet som avfallsdeponi

NiNF krever en ny reguleringsprosess, herunder nytt planprogram, en områdereguleringsplan og en reguleringsplan for området Nedre Ekornrud før fylkesmannen behandler utslippssøknaden

NiNF krever en kvalitetssikring av Norconsult-rapporten som ensidig fokuserer på en løsning som ytterligere forurenser Kolbotnvannet. NiNF krever at det også søkes dispensasjon fra vannressursloven § 11 for tiltak i Myrvollbekken