Hvalstad 14.04.2021

Uttalelse til Askers klimaplan

Viser til planutkastet som er godt gjennomarbeidet når det gjelder oversikt over problemområder, bakgrunnstall og strategier. Derimot finner vi liten omtale av de tiltak som en tenker seg å ta i bruk, og spesielt få konkrete handlinger som skal bidra til å for å redusere klimautslippene. 

Vi er enige i at slike handlinger er et ledelsesansvar, og at disse handlingene må være en kjerneaktivitet i alle sektorer.  Naturvernforbundet mener derfor at klimaplanen må tydeliggjøre hvilke handlinger som må gjennomføres for å oppnå en vesentlig endring.

Vårt utgangspunkt er at vi mener en overgripende endringer må til for at klimaendringene kan bremses og aller helst snus. For å få til slike endringer må man akseptere at det blir brukt både pisk og gulrot, og man må bli forberedt på at vaner må endres og goder forsakes. Planen må forberede befolkningen på disse forholdene og bidra til en positiv holdning til at endringer må til.

Videre er det viktig at man understreker at alle må bidra og at små og store tiltak alle teller med i den store sammenhengen. At potensialet for reduserte utslipp er større i andre land betyr ikke at vi ikke skal gjøre vår del. Med vår høye levestandard og energiforbruk kan vi ikke forvente at u-land kan bidra like mye som vi i den industrialiserte delen av verden. Planen bør framføre et tydelig budskap om at en klimavennlig og bærekraftig utvikling av Asker forutsetter at både offentlig og privat forbruk reduseres.

Et annet forhold er vårt energiforbruk. Vi omgir oss med stadig flere apparater og aktiviteter som krever mer energi. I en global sammenheng vil stort sett all energibruk medføre utslipp av klimagasser. Det er derfor nødvendig å redusere energiforbruket og ta i bruk alle akseptable kilder til fornybar energi.

I tillegg til energisparing og energiøkonomisering tror vi man må motivere for mindre energibruk til:

• Transport av varer – flere kortreiste produkter
• Oppvarming – standard og størrelse på boliger og næringsareal
• Antall og standard på fritidsboliger
• Egen transport – sykkel og kollektivtilbud
• Fritidsaktiviteter, motoriserte innretninger og reiseaktivitet

Endring, ledelse og kommunikasjon

Et viktig prinsipp i den endringen som må til er at ikke alle valg kan overlates til innbyggere, forbrukere og næringsliv. En «Systemendring» må styres av politiske beslutninger slik at kursen blir riktig lagt og det bli tilrettelaget for endringer. Dette kan være at man pålegger produsenter, importører og detaljister å tilpasse produkter til en sirkulær økonomi. Det kan også være støtteordninger for omstilling eller begrensninger i hvordan man skal oppføre seg eller hvilke regler som gjelder i samfunnet. For Asker komme kan dette være å endre gebyrpolitikken eller å endre lokal planer og forskrifter for å gjøre det lettere å ta de riktige valgene.

Et annet forhold ved de akselererende klimaendringen er at man begynner å få dårlig tid. Vi må sette i gang effektive tiltak umiddelbart. Jo raskere man setter i gang desto raskere vil man se effekten av tiltakene. Planen må legge opp til umiddelbar handling på flere av tiltaksområdene. Her er det også viktig å ha mekanismer som kan måle effekten av tiltakene.

I den sammenheng vil vi advare mot tro på at teknologi skal løse alle problemer og at hensynet til økonomi skal begrense omgripende tiltak. Vi mener man derimot i større grad må ta hensyn til sosiale- og miljømessige forhold og hensynet til naturgrunnlaget.

Sirkulær økonomi

Vi slutter oss til målsetningene om overgang til en sirkulær økonomi og fokus på gjenbruk framfor kjøp av nye produkter, og likeledes rehabilitering framfor nybygg, blant annet slik det er beskrevet i tabellen i vedlegg 1 (mål 18, side 59): «Asker kommune skal rehabilitere framfor å bygge nytt der det er hensiktsmessig, og nye bygg og anlegg skal designes for lang levetid og ombruk».

Planen må motivere for, og ha konkrete tiltak for å reduser klimautslippene også ved private utbyggingsprosjekter.  Slike prinsipper bør spesielt legges til grunn når sentrumsområder utvikles.

Bærekraftig forbruk og grønn mobilitet

Som vi har skrevet over, så er velstanden og energiforbruket høyt i Asker og det er en utfordring å motivere for endringer når det ikke er en økonomisk gulrot for å ta bærekraftige valg. Antagelig må man pålegge visse endringer og tilby gode alternativer.

Et område det må komme endringer på er reiser til og fra arbeid, og pandemien har gitt oss en forsmak på hva som er mulig. Det er mange arbeidsreiser fra Asker og innover mot Bærum og Oslo. Kommunen må arbeide for bedre kollektivtransport og mer bruk av utslippsfrie transportmidler. Det skjer en rivende utvikling på dette feltet med bruk elektriske busser etc. Båtrutene fra Vollen og Slemmestad bør elektrifiseres, utvides med flere avganger og gjerne med avganger også til Nærsnes og Sætre.

Kombinasjonen av sykkel/gange og kollektivtilbud kan forbedres ytterligere, og sykkel må bli førstevalget til nærsenteret eller på turer langs kysten eller i marka.

Kommune kan bidra til at kortreiste produkter fra lokale produsenter blir tilgjengelige og rådgi om dyrking i egen hage eller i andelslandbruk.

Alle nye saker som blir kjøpt medfører gjerne at noe må kastes, ofte brukbare ting. Man må fortsette arbeidet med å redusere avfallsmengdene. Dette kan gjøres ved:

• Kjøpe kvalitet som varer
• Tilrettelegge for å reparere eller rehabilitere
• Bruktmarked for gjenbruk
• Kildesortering
• Gjenbruk av materialer

Kommunen må videreføre arbeidet med byttemarked og reparasjon

Våre ferie og fritidsreiser er ikke bærekraftige, dette gjelder både lange feriereiser med fly og ukentlige pendling til hytter på fjellet eller ved sjøen. Moderne hytter er svært energikrevende, medfører utbygging av infrastruktur og nedbygging av natur. Ofte har fritidshuset det samme klimaavtrykket som der man bor. Planen må drøfte hva som på kort og lang sikt må gjøres med disse forholdene, og forberede innbyggerne på eventuelle endringer som må gjennomføres.

Framtidsrettede bygg og anlegg

Kommuneplanen og underliggende delplaner er et viktig verktøy for å styre utviklingen i kommunen, og her legges rammene for hvor og hvordan man skal bygge i framtiden. Det må kreves at man rehabilitere i stedet for å bygge nytt, og at man primært bruker klimavennlige materialer som tre i stedet for betong. Unødig sprenging og terrengbearbeiding er energikrevende og krever transport og deponering av masser, og det må være krav til at utbyggere må resirkulere rivnings- og byggeavfall.

Det må tas hensyn til soleksponering og lokalklima i nye byggeområder, og det må kreves superisolerte bygg og vannbåren varme.

For eldre bygg må man støtte bygging av solceller på hustak hvordan dette er mulig, og ev. knytte produksjonen til el-nettet. Det må tilrettelegges slik at byggesaksbehandlingen av slike anlegg går greit.

Det bør også være et mål at alle kommunale bygg, både eksisterende og planlagte, får anlagt solcellepaneler eller solfangere på takene.

Vi mener kommunens energirådgivning er viktig for å hjelpe folk i gang med energisparende anlegg.

Natur og fritidsaktiviteter

Asker har en variert og rikt natur og som det et viktig at flest mulig kan bruke på en klimavennlig måte. Samtidig foregår det en sterk utbygging av sentrums- og knutepunktsnære områder, som innebærer av mange grøntområder bygges ned. Det er derfor nødvendig å tilrettelegge for friluftsliv uten behov for biltransport. Vi vil særlig framheve følgende punkt:

• Bevare eksisterende grøntområder, og spesielt de gir mulighet for friluftsliv i nærområdene
• Sikres grønne korridorer ut i marka og ned til kysten
• Sikre at kystsonen i størst mulig grad kan utnyttes av «myke» brukere, dvs. at det legges begrensninger på klima- og miljøødeleggende trafikk til sjøs (særlig helt unødvendige vannskutere og skjærgårdsjeeper)

Vi slutter oss til at man vil ivareta karbonrike arealer og vektlegger at skogen vernes mot nedbygging og at skogen må styrkes som karbonlager. Dette betyr at man må legge større vekt på økt skogvern og hvordan skogen forvaltes. For å øke karbonvolumet må skogen stå mye lenger enn den gjør i dag før den blir hugget. Antagelig er en hogstmoden alder på opp mot 200 år mer optimalt.  Et viktig grep her er å tilføre nye områder til marka slik at de omfattes av markaloven, og vi støtter det utkastet som er presentert tidligere i år.

I denne sammenheng er en endring av Asker kommunes rolle som skogeier på sin plass. Det overordnede målet må være:

• Utvikle en fleraldret skog med et variert artsbilde
• Prioritere opplevelse og friluftsliv for befolkningen
• Redusere hogst og tynning for å øke karbonlageret

Myr er svært viktig som karbonlager. Asker kommune må stoppe all grøfting av myr for å plante til i egen skog, og ikke godkjenne slike tiltak i skogen ellers. Unntak kan gjøres for myr til nydyrking av landbruksjord. På tidligere grøftede myrer må grøftene fylles igjen og arealene tilbakeføres til myr. Stier med mye tråkk som går over myr, kan endre dreneringen på en uheldig måte. På slike steder bør det vurderes å bygge klopper.

Planens innhold og indikatorer

I konkretiseringen av handlinger og tiltak som skal gjennomføres tror vi det kan være fruktbart å skille tre målgrupper:

• Asker kommune som organisasjon
• Innbyggernes adferd
• Asker samfunnet

Det er også viktig å ha måleparametere slik at man kan se effekten av tiltakene. Kapittel 7 Indikatorer framstår som litt tilfeldig og lite gjennomarbeidet. Tabellen kan med fordel strukturers langs de hovedtemaene vi foreslå ovenfor: i) Asker kommune som organisasjon, ii) Innbyggernes adferd, iii) Asker samfunnet generelt. Det vil da være enklere å skissere tiltak for disse målgrupper. Videre må de enkelte indikatorene tydeliggjøres og operasjonaliseres (f. eks klimavennlig adferd hos innbyggere, naturverdier, miljøvennlige anskaffelser.)

Videre bør selve planens mål og aksjonspunkter samles på få sider i dokumentet. Vi mener man med fordel kan legge en større del av innholdet som vedlegg.

Avslutningsvis vil vi gjenta vår støtte til de overordnede målene for planen og vi bidrar gjerne i oppfølging av konkrete tiltak.

For Naturvernforbundet i Asker
Jan Häusler
leder