Deres ref. : 14/3982

Hvalstad 25.02.2015

Viser til rapport og høringsdokumenter som er lagt ut på deres hjemmesider.

Tanken om å overlate forvaltning av utmark- og verneområder til kommunene kan virke besnærende, men vi er svært skeptiske til dette. Hovedårsakene ligger i følgende punkt:

• Manglende kunnskaper på de aktuelle fagområdene
• Manglende prioritet av aktiviteten
• Manglende ressurser
• Manglende integritet
• Politisk press
• Press fra innbyggere/grunneiere

Først vil vi si at det virker som denne høringen ønsker å presse fram et politisk prinsipp uten at forutsetningen er til stede. Kommunene har i dag svært varierende ressurser til å overta dette ansvaret. Etter vårt syn har de mange små kommunene ingen sjanser til å utføre en faglig forsvarlig forvaltning på disse områdene. Vi tror også at en ev. kommunereform ligger langt fram i tid, og etter hva vi kan se av prosessen så vil det bli tungt å få de ressurssvake og ”lite attraktive” kommunene inn i en sammenslåing. Av denne grunn er det helt avgjørende at det finnes et overordnet uavhengig organ som kan ivareta de faglige vurderingene i aktuelle saker også i framtiden.

Våre erfaringer med et politisk flertall som gjør at saker ofte blir avgjort på bakrommet er at en sunn politisk meningsutveksling blir fraværende. I et slikt klima vil det lett bli gitt dispensasjoner og tatt avgjørelser som er politiske og ikke faglig begrunnede. Hvis man har liten faglig tyngde i administrasjonen kan det også bli vanskelig å stå i mot press i konkrete saker.

Større kommuner, som Asker, kan ha den nødvendige fagkunnskapen og tilstrekkelig med faktaopplysninger om naturforhold, forvaltning, planlegging og skjøtsel av naturområder. Likevel er vi i tvil om disse ressursene vil bli prioritert til forvaltning av naturområder. For eksempel er det en sterk skjevfordelig mellom idrett og natur/friluftsliv. Prioritering av idrett gir gjerne anlegg som går ut over natur og friluftsliv på tross av naturfaglige vurderinger.

Vi har også registret at det er en utbredt praksis å gi dispensasjoner i saker som gjelder bygging på, i nærheten av, eller bruk av naturområder. Ofte forsøker utbygger å tøye grensene for siden å redusere prosjektet. Nære relasjoner mellom søker og administrasjon/politikere kan gjøre det ubehagelig å gå i mot en søknad. Dette vil også gjelde for utnytting av utmarksressurser der det er økonomiske interesser i bildet; slik som jakt, fiske, turisme eller uttak av mineraler. Et organ som har avstand til lokalmiljøet kan lettere praktisere et regelverk på en objektiv måte.

Etter det vi kan se av registreringer i Naturbase er det pr. i dag store forskjeller i hvordan naturverdier er kartlagt. Noen kommuner er ganske «blanke», og mangler grunnlag for å ta gode og faglige beslutninger. I slike situasjoner kan Fylkesmannen kreve registreringer i konkrete saker. Det er grunn til å frykte at dette ikke vil skje dersom ingen krever det. Det må være en overordnet kontroll slik at kunnskapsgrunnlaget blir landsdekkende og har en forutsigbar kvalitet.

Til slutt vil vi si at hele denne prosessen viker forhastet og på et grunnlag som kan synes ensidig. Det hadde vært ønskelig med en bredere behandling av saken og noe mer medvirkning fra alle berørte.

Vennlig hilsen

Naturvernforbundet i Asker

Jan Häusler

leder