Uttalelse – bygging av landbruksvei langs Langen

Gnr 95 brnr 3, Mjøvik i Nordre Follo kommune – uttalelse til søknad om oppgradering av traktorvei langs Langen til landbruksvei klasse 3.

Naturvernforbundet i Nordre Follo (NiNF) viser til brev av 4. mars 2022, ref. 22/0099-2 og avgir uttalelse i saken.

Sammendrag

Området rundt Langen er et viktig natur- og friluftsområde i Marka, og vil i fremtiden være innfallsporten til en mulig nasjonalpark i Østmarka. Dette tilsier at det ikke bør foretas større inngrep langs vannet. NiNF ser at eksisterende traktorvei er benyttet til å frakte ut betydelige mengder tømmer. Veien synes derfor god og tjenlig til eksisterende og fremtidig skogsdrift i området og NiNF kan derfor ikke se at det er behov for oppgradering av veien. NiNF er informert om at det fra tidligere landbrukssjef er gitt muntlig samtykke til midlertidig å lagre rivningsavfall ved Bogervannet. NiNF vil følge opp en sak med Nordre Follo kommune, Statsforvalteren og Miljødirektoratet om dette kan være et ulovlig avfallsdeponi. Avfallsdeponiet må stenges umiddelbart.

Situasjon

Grunneier Ola Moe søker etter landbruksforskriften om tillatelse til oppgradering av en eldre traktorvei langs Langen til landbruksvei klasse tre. Strekningen går fra Bogerbråten sørover i en lengde på 780 meter. Søknaden gjelder nyanlegg som landbruksvei, men traseen følger den gamle traktorveitraseen hele strekningen. Den omsøkte veistrekning ligger i sin helhet innenfor Marka og omfattes av Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner, sist endret 1. juni 2021. Mengden tømmer som skal tas ut er angitt til å være 4000 m3. Store mengder tømmer er allerede kjørt ut på den eksisterende traktorveien, og ligger lagret i nord-enden av veien.

Naturverdier i området 

Innsjøen Langen er mye benyttet av befolkningen både i Nordre Follo og fra andre kommuner sommer og vinter. Beliggende i Østmarka er den en viktig del av hovedstadens friluftsområder, og vil være innfallsporten til en eventuelt fremtidig nasjonalpark i området. Det er stor virksomhet på vannet og i strandsonen sommer som vinter (bading, padling, skøyting og skigåing). I Naturbase er Langen karakterisert som en rik naturlandskapssjø og angitt som «svært viktig». I umiddelbar nærhet til veitraseen ligger Kollåsen naturreservat. Reservatet utgjør et helt kolleparti med slutninger i alle himmelretninger og med små kløfter i partier. Den økologiske variasjonen er forholdsvis stor. For det meste er det ren granskog, men vi kan også finne en del blandingsskog med furu. På topper og skrinne partier vokser ren furuskog. Spredt rundt omkring finnes til dels mye osp, bjørk og rogn. Naturreservatet har særlig naturvitenskapelig verdi som et lavereliggende område i den boreonemorale barskogssonen som er tilnærmet uberørt av nyere inngrep. Unntaket er en kraftlinje som går tvers igjennom området. Ved Nordre Bogerbråten angir Naturbase et viktig naturområde – evjer, bukter og viker. Det synes som om den gamle traktorveien går rett gjennom dette området.

Om veitraseen

I søknaden opplyses det om at oppgraderingen gjelder en eldre traktorvei. Etter de opplysninger NiNF sitter inne med er den første delen av strekningen ikke en traktorvei, men en bilvei fra 1938 som de siste 37 år er vedlikeholdt av nåværende eier av det nedbrente gårdsbruket Bogerbråten. Her har det vært trafikk av tunge kjøretøy som både septikbil og tømmertransport. Oppgradering av denne veistrekningen synes derfor å være unødvendig. NiNF ser at Ola Moe allerede har foretatt betydelig hugst i tilknytning til den gamle traktorveien og at store mengder tømmer allerede er tatt ut og lagret ved Nordre Bogerbråtan. Den gamle traktorveien synes derfor å være god og tjenlig for både nåværende og fremtidig skogsdrift i området. Plan- og bygningsloven § 1-8 sier at det i 100m-beltet langs sjø og vassdrag «skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser». NiNF ser av kartet at den gamle traktorveien mange steder tangerer eller går inn i 100m kantsonen langs Langen. NiNF minner om at grunneier har plikt etter vannressursloven til å opprettholde eksisterende kantvegetasjon langs vassdrag med årssikker vannføring. Dersom kantvegetasjonen helt eller delvis må fjernes i forbindelse med utvidelse av veien, er det kun statsforvalteren som kan frita for plikten til å opprettholde denne. NiNF forutsetter at dette avklares før eventuell tillatelse til oppgradering blir gitt eller at veitraseen flyttes til utenfor kantsonen. Søker har i søknadens pkt 6 krysset av «ja» i rubrikken verneskog. NiNF antar at dette gjelder kantsoneproblematikken ifm veibyggingen.

Bruk av resirkulerte masser i veilegemet

Det opplyses i søknaden at tiltakshaver har tilgang på godkjente, resirkulerte masser av knust betong. Gjenvinning av knust/revet betong er regulert i avfallsforskriftens § 14 A – betong og tegl fra rivingsprosjekter. Det skal bl.a. tas prøver av betongen og overflaten (ev maling, murpuss, avrettingsmasser, fuger mm) før betongbygget eller konstruksjonen i det hele tatt rives. Knust betong skal som hovedregel leveres til et lovlig avfallsanlegg eller kan gå til gjenvinning dersom den ikke inneholder tungmetaller eller organiske miljøgifter. NiNF har ved flere anledninger bedt om dokumentasjon på de fyllmassene kommunen tillater brukt ved anlegg av skogsbilveier. I denne saken ber vi om at søker frembringer dokumentasjon/informasjon om følgende: – Dokumentasjon om hvilket anlegg massene kommer fra – Hvem som har foretatt kontroll før betongkonstruksjonen ble revet og resultatet av dette – Hvem som har godkjent massene til gjenvinning og hvilke krav som er stilt til gjenvinningen – Dersom massene er mellomlagret, vil NiNF se tillatelsen fra til mellomlageret og hvilke kontrollrutiner som er etablert for å sikre at lageret kun inneholder godkjente masser. Når saken kommer til behandling i politiske organer ser NiNF det som naturlig at disse opplysningene foreligger i saksfremlegget som et grunnlag for at utvalg for klima teknikk og miljø (KTM) han sette vilkår for veianlegget.

Massedeponi ved Bogervannet

NiNF har fra tidligere leder av landbrukskontoret fått opplyst at Ola Moe muntlig har fått aksept for å mellomlagre 3200 m3 rivningsmasser ved Bogervannet for oppgradering av en gårdsvei i området. Med erfaring fra Ola Moe sin øvrige veibygging i området, antar NiNF at masser fra dette deponiet også er tenkt brukt i det omsøkte veiprosjektet langs Langen. Ved befaring den 7. april fant undertegnede at deponiet inneholder mye avfall som ikke er forenlig med kravene i avfallsforskriftens § 14A om gjenvinning av knust/revet betong. I deponiet ble det bl.a. funnet og dokumentert ved bilder – asfalt – plastikkbiter og deler av plastrør (kloakk- og føringsrør for el. installasjoner) – isopor – armeringsjern og annet jernskrot – elektriske ledninger NiNF anser at avfallsdeponiet ved Bogervannet må stenges umiddelbart, og vil følge opp saken i egen ekspedisjon overfor Nordre Follo kommune, Statsforvalteren og Miljødirektoratet over påske. Under ingen omstendigheter må avfall fra deponiet tillates benyttet i gårdsveier eller skogsveier. Arbeid på gårdsveien må stanses dersom det benyttes avfall fra samme kilde som det som hittil er levert til deponiet.

Konklusjon

Området rundt Langen er et viktig natur- og friluftsområde i Marka og vil i fremtiden være innfallsporten til en mulig nasjonalpark i Østmarka. Dette tilsier at det ikke må foretas større inngrep langs vannet. NiNF ser at eksisterende traktorvei er benyttet til å frakte ut betydelige mengder tømmer. Veien synes derfor god og tjenlig til eksisterende og fremtidig skogsdrift i området. Sett i sammenheng med sårbar og viktig natur i og rundt Langen kan ikke NiNF se at det er behov for oppgradering av veien. NiNF konstaterer at det fra tidligere landbrukssjef er gitt muntlig samtykke til midlertidig å lagre rivningsavfall ved Bogervannet. NiNF vil følge opp saken om det som kan være et ulovlig avfallsdeponi med Nordre Follo kommune, Statsforvalteren og Miljødirektoratet. Avfallsdeponiet må stenges umiddelbart.