Den islandske filmen «Silent Waters» ble vist i Alta den 27. mars. Arrangører: Redd villaksen, ALI (Alta Laksefiskeri Interessentskap) og Norske Lakseelver. Fra informasjon om filmen og arrangementet:

«Den norske villaksen er i en katastrofal situasjon. Om vi ikke handler nå, vil våre barn og barnebarn aldri kunne oppleve denne fantastiske fisken. Kom og se hva stengte lakseelver betyr for levende natur, fiskere, fiskerettshavere og næringslivet langs elva.

I fjor sommer ble 33 av våre ikoniske lakseelver stengt. Ivrige laksefiskere og filmskapere fra Island reiste til Norge for å se hva som skjer når elvene blir stengt. Filmen reflekterer et øyeblikksbilde av den fortvilelsen som alle følte, og islendingene frykter at det samme skal skje hos dem. Norske oppdrettsselskap er på full fart inn på sagaøya med åpne merder som sprer lakselus og rømming.

Filmen er et resultat av samarbeide mellom lakseinteresser i Norge og på Island. Reddvillaksen er co-produsent /finansiell bidragsyter og dekker også kostnadene til kinoleie på visningene i Norge og Norske Lakseelver bidrar i debattene rundt filmen. Her kan du se en trailer https://www.youtube.com/watch?v=lNrBkUwvGiU

Tre av de fire største truslene mot villaksen skapes av lakseoppdrett; lakselus, rømming og sykdom. Grunnen til dette er ene og alene produksjonen av oppdrettslaks i åpne merder i de norske fjordene. Klimaendringene forsterker den negative effekten av disse truslene.»

I tillegg til visning av film, var det tre innlegg på programmet, samt politikerdebatt. Innledere før filmen var Pål Mugaas fra Norske Lakseelver og filmskaper Óskar Páll Sveinsson, og også fisker Arne Pedersen fra Øst-Finnmark, kjent fra Norges Kystfiskarlag.

Trafikklys-systemet
I Norges politikk for oppdrett er trafikklyssystemet sentralt, og var tema før visning av filmen. Situasjonen i Finnmark er forklart slik: «Finnmark er fremdeles grønt i trafikklyssystemet som er gult eller blodrødt sydover. Altså den siste mulighet til å vokse i åpne merder. Vi satser på at dette kan forhindres i påvente av havbruksmeldingen. Produksjonen må inn i utslippsfrie merder og de åpne merdene må ut av fjordene.» (Fra Redd Villaksen sin Facebook-side).

Politisk debatt
Etter filmen var det debatt mellom politikere om lakseoppdrett, og hva som bør gjøres nå. Underforstått var kanskje hvordan man kan forhindre at situasjonen i Finnmark utvikler seg i samme retning som lenger sør i landet.

I Altaposten sin omtale av arrangementet kan man lese at Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) var fornøyd med interessen og oppslutningen på Scandic, og de siterer styremedlem Bent Håvard Romsdal:

«– Her var nok godt og vel 200 oppmøtte som fikk se en tankevekkende film. Det eneste som var skuffende, var at en del sentrale partier fra Alta-politikken ikke dukket opp på invitasjon, som Ap, Sp og Frp. Det burde være mulig å finne noen som kan representere partiene i en så viktig sak, mente Romsdal.»

Giftutslipp i sjøen må stoppes!
Det var Arne Pedersen sitt klare budskap. Hans innfallsvinkel var laks og andre fiskearter (bl.a. kysttorsk) som del av økosystemer, og hvordan giftutslipp fra oppdrettsmerder påvirker økosystemene og dermed også maten for laks og annen fisk. Noen av hans synspunkt kan leses i avisinnlegg:
Ságat 25.02.2025: Debatt: Lerøys giftutslipp
Ságat 24.03.2025: Debatt: Ordfører Nilssen må reise sak som stopper giftutslipp rett ut i sjøen

Hva er Alta uten Altaelva? Om verdier
Bildet er sitater fra altaværinger som svarer på spørsmålet: Hva ville Alta vært uten Altaelva? Anne-Karin Daniloff har tatt seg tid til å presentere svarene, som kan være vanskelig å lese på bildet. Som man ser, dreier det seg om verdier som ikke kan måles i penger:

• Altaelvas største trussel er menneskenes handlinger og avgjørelser.
• Altaelva er lyspunktet og motivasjon gjennom mørketid og kulda.
• Alta uten elva – det blir det samme som dommedag for lokalsamfunnet.
• Uten Altaelva hadde Alta mista en stor samlingsplass.
• Altaelva har vært, og er fortsatt hovedpulsåren for bosetninga.
• Altaelva er selve identiteten til Alta. Uten Altaelva, ingen identitet.

Denne måten å presentere verdier på var trolig inspirert av kortfilmen
Fra Lakselv til Elv | Kampen for villaksens fremtid, av Ring2 og Norske Lakseelver. Filmen har for øvrig fått prisen Gullblyanten.

Oppdretts-sorg
Anne-Karin Daniloff som har arbeidet med mange oppdrettssaker i Naturvernforbundet, deler erfaringer fra sin egen familie i Kåfjord i Alta: Da oppdrettet kom til Alta var det til stor sorg i vår familie. Det var ikke bare fiskeryrket, inntekta og maten som ble skadelidende, det førte også til tap av kulturen vi har levd gjennom mange generasjoner. Sorgen kom av tapet og den manglende respekten, og av bekymringer for fremtiden. Tapt gikk natur, kunnskap, kompetanse, trygghet, verdighet, tillit, mening og innhold i livet. Det finnes nok mye oppdretts-sorg, både langs vår egen kyst og langs andres.» (Delt i gruppa Altafjorden – Áltavuonna – Alattionvuono | Facebook).

Teksten er beskrivende for det som nå har blitt et stadig mer vanlig ord: Økosorg eller økologisk sorg. Slik sorg er beskrevet som “en slags hjemlengsel hjemme». Det er en sorg eller en lengsel etter hjemplassen du var en del av, men som har endret seg drastisk eller blitt ødelagt.» (Knut Ivar Bjørlykhaug). Natursorg er et annet begrep som beskriver reaksjoner på tap av natur.

Sorg – men også motstand
Hvor er engasjementet for livet i sjøen? Spørsmålet stilles i et leserinnlegg i Bergens Tidende i 2018. Det er like aktuelt i dag, også i nord, selv om oppdrettsanleggene ikke ligger like tett her som på Vestlandet. Enn så lenge. Men samtidig er det viktig å huske på at det har vært vist sterkt motstand langs kysten. Et oppfølgingsspørsmål kan være: Hvorfor blir ikke engasjementet for livet sjøen lyttet til av politikere og andre beslutningstakere?

Nedenfor nevnes noen eksempler på lokal motstand mot oppdrett i Troms og Finnmark.

Troms: Fjordtokt for oppdrett inn i lukkede anlegg

På et av arrangementene under Fjordtoktet 20218 fortalte tre fiskere fra Troms om sine erfaringer med oppdrett i sine nærområder.

Linke til intervjuet med fiskere, fra Facebook-sida Fjordtoktet – et felles løft for fisk, fjord og fiskere.

Finnmark: Markering mot oppdrett i Vedbotn

Grieg Seafood etablerte i 2017 oppdrettsanlegg i Vedbotn ved Porsangerfjorden. Dette vakte stort engasjement, og ikke minst etter at det ble kjent at anlegget ble lagt midt i et gytefelt. Engasjementet kom til uttrykk i leserinnlegg, møter og arrangement.

Kravene var at anlegget må fjernes og at Porsangerfjorden skal være oppdrettsfri. Fakkeltog i fjæra mot oppdrett i Vedbotn – Finnmark

Kunnskapsgrunnlaget
I de nevnte arrangementene har lokal kunnskap vært sentralt, jf. paragraf 8 i naturmangfoldloven som bestemmer at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge både på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap («… kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.»). Dette synes imidlertid å være en sovende paragraf, som i svært liten grad tas hensyn til i politikk og forvaltning.

Nedenfor deles blogg-innlegg fra noen fiskere i Finnmark og Troms. De deler av sin verdifulle kunnskap basert på egne observasjoner, til tross for erfaringer med å ikke bli hørt.

Elvefiske og sjølaksefiske
Filmen «Silent Waters»omhandler laksens betydning for befolkning og lokalsamfunn langs elver, og blant annet som grunnlag for turisme basert på tilreisende fiskere. I sjølaksefisket har laksen stort sett betydning på andre måter, med fiske som matauk og for salg som del av mangesysleri som viktige faktorer. Det er utvilsomt noen motstridende interesser mellom elvelaksefiske og sjølaksefiske, men samtidig en stor felles interesse: Selve laksen! Eller villaksen som har blitt et vanlig begrep, etter som laks ble et begrep for både villaks og oppdrettslaks.

Behovet for samarbeid har vært nevnt i en rekke sammenhenger, og blant annet på et seminar i Alta den 24. januar i år om laksefiske i sjø og elv. (Arrangører: Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag, Bivdu og FeFo). Hovedtema på seminaret var forvaltning av laks i sjø og elv, og lokal kunnskap i forvaltning, undervisning og statistikk.

Vi krever nullutslipp i oppdrett! En valgkampsak?
Oppropet LUKK MERDENE vi krever nullutslipp i oppdrett! som støttes av en rekke organisasjoner, har i skrivende stund 16 518 underskrifter. Forhåpentligvis er tallet 20 000 når det skal overleveres til myndighetene i forbindelse med at havbruksmeldingen legges fram i nær framtid, eller i løpet av våren.

Ifølge informasjonen om oppropet har det bred støtte også av ordførere i kommuner som påvirkes av åpne merder, men som det også nevnes:
«Tilslutningen gir uttrykk for ordførernes personlige mening.» Men kan de være med på å bidra til at kravet om nullutslipp i oppdrett også blir en sak i kommende valgkamp før Stortings- og Sametingsvalget til høsten?

Erfaringer både blant enkeltpersoner, organisasjoner og noen politikere viser at det er svært vanskelig å få utfordringer med oppdrett i åpne merder på den politiske dagsordenen, og som sentrale tema i media (inkludert debattprogrammer). En av årsakene er trolig kommuners og fylkeskommuners ønsker om penger fra Havbruksfondet.

Arrangementet i Alta med utgangspunkt i den islandske filmen klarte imidlertid å skape i hvert fall en liten sprekk i denne lydmuren.

Svanhild Andersen
Medlem i Naturvernforbundets lokallag Vest-Finnmark
(varamedlem i styret)

Diverse lenker

Naturvernforbundet sentralt
Oppdrettsanlegg må tettes eller stenges – Naturvernforbundet

Naturvernforbundet i Troms
Alternativ sjømatkonferanse i Kvænangen og Nordreisa – sept. 2024.
Kystsoneplanlegging og oppdrettsindustrien – Troms

Naturvernforbundet i Finnmark
To eksempler på høringsuttalelser:
Innspill til plan om landbasert oppdrett på Klubben i Porsanger – Finnmark
Høringsuttalelse ang. søknad fra Mowi ASA om ny lokalitet Brattholmen S i Lebesby kommune – Finnmark

Fiskere om oppdrett
Trond-Einar Karlsen, Storekorsnes i Alta:
Den blå åkeren?! – Meronbloggen
Den blå åkeren del 2: Endret gyteatferd hos torsk – og større dødelighet hos yngel? – Meronbloggen
Den blå åkeren del 3: Gyteadferd torsk/skrei – Sørøya – Meronbloggen
Pellets-sei i Altafjorden – Meronbloggen

Trond Aksel Akselsen, Børselv i Porsanger:
Vi er en stormakt innen oppdrett – Finnmark

Arnold Jensen, Nordreisa:
Hva skjer langs kysten vår? (Del 1: Fiske og oppdrett) – Meronbloggen
Hva skjer langs kysten vår? (Del 3: Kysttorsk i fare) – Meronbloggen
Småmåsen – Meronbloggen

Økologisk sorg eller natursorg
Bok: Det går til helvete. Eller? – Dinamo Forlag
Film: Laksesorg – Luossamoraš – NRK TV (Harry Johansen)
NRK-program: Verdibørsen 30.05.2020 om økologisk sorg.

Intervju etter arrangementet
ALI (Alta Laksefiskeri Interessentskap): «Etter filmen møtte vi Pål Mugaas fra Norske Lakseelver og Jens Olav Flekke fra Redd Villaksen da de var på tur fra Alta dagen derpå. Det her sa dem om besøket og interessen i Alta.

Miljødirektoratet
Foreslår tidenes mest begrensede laksefiske – miljodirektoratet.no