Vigdis Vandvik er professor i biologi, og forsker på klimaendringer og hvordan mennesket påvirker naturen. Hun jobber på universitetet, og har tre jobber: å forske, undervise og formidle kunnskap til befolkningen. I tillegg bidrar hun i FN sitt naturpanel, som sammenstiller informasjon om natur for hele verden, og sitter i Oljefondets etikkråd.

Verden ble spurt om klima

Er det bare vi i miljøbevegelsen som gnåler nok en gang om at det er viktig å redde naturen og klimaet?

Og det de var interessert i, var hva slags klimapolitikk folk vil ha. Hva er folk villige til å gjøre for klima? De spurte hvor mye penger folk var villige til å gi for å bedre klimaet og om de ønsket at andre skulle gjøre mer. Og om myndighetene burde gjøre mer.

Folk flest tar klima på alvor

Det var et helt overveldende flertall som ville gjøre mer. 69% av verdens befolkning var villige til å gi 1 % av inntekten sin til klimatiltak, 86 % mente at andre burde gjøre mer for klima, og hele 89 % mente at myndighetene burde gjøre mer.

– Det er helt rent bord. Det er sjeldent du får så høye tall på noe som helst, understreker Vigdis.

Men det var ganske stor variasjon mellom ulike land. De landene hvor befolkningen i minst grad ønsket å gjøre noe for klimaet var rike land, land med kaldt klima og med sterke offentlige institusjoner.

– De som ikke merker så mye til klimaendringene i dag, og som tror at myndighetene kommer til å beskytte dem mot eventuelle problemer.

Det kalde oljelandet Norge

Innbyggerne i Norge ville gjøre noe selv for klimaet, og ønsket også at naboen skulle det samme. Men vi hadde betraktelig lavere for venting til myndighetene enn for eksempel Danmark, Sverige, Tyskland og Kina.

– Myndighetene signaliserer veldig sterkt til oss at klimainnsats har en stor kostnad for samfunnet, i form av mindre inntekter fra olje og gass.
Det er en del holdninger som har etablert seg som «sannheter» blant innbyggerne i Norge, om at vi må fortsette å bore etter olje og at vi trenger de pengene for å opprettholde velferdsstaten.

– Men allikevel er det 76 % av den norske befolkningen som mener at myndighetene bør gjøre mer.

Forskerne så også at de som sa at de var villige til å bidra med 1% av inntekten sin, gjorde faktisk det. Det gjaldt ikke for hvert eneste menneske som ble spurt, men generelt stemte det at denne gruppen faktisk var villig til å gi til veldedige formål og endret livsstil.

– De som sier at de vil gjøre mer for klima, gjør også mer, slår Vigdis fast.

Tror andre ikke bryr seg

De spurte også et fjerde spørsmål: Hva tror du at andre folk i ditt land svarer? Da fant de en interessant forskjell. 69% av verdens befolkning var selv villige til å gjøre noe for klimaet, men trodde at bare 43% var villige til det samme.

– Det betyr at du har en stor, taus majoritet som er for et bedre miljø og klimapolitikk, og som ikke snakker om det. Og heller ikke krever det.

Dette kan bli til en negativ spiral.

–Når vi undervurderer andres vilje til å få en bedre miljø- og klimapolitikk, så er det demotiverende for oss selv.

Globalt klimaprosjekt

I år oppdaget Vigdis at det har kommet mye godt ut av denne studien. The 89 Percent Project ble laget for å formidle at folk flest vil at myndighetene skal gjøre mer for klima.

Medier over hele verden samarbeider om felles kampanjer, for å gjøre folk oppmerksom på det store, tause flertallet som ønsker god klimapolitikk. Neste kampanje som spres i dette prosjektet kommer før det neste klimatoppmøtet, COP30 i Brasil. Den holdes mellom 10.og 21. november.

• Stort engasjement for natur 1 av 2 norske velgere sier natur og klima blir viktig når de skal  stemme i høst
• The 89 Percent Project Bli inspirert av den globale majoriteten

En investering i fremtiden

Vi får så ofte høre at klima og miljø ikke er på toppen av prioriteringer, og at «nå er det så mange andre kriser». Vi har krig i Europa, og vi har Gaza, og Trump i det hvite hus. Det er ustabilitet på alle mulige måter.

– Og da er det fort gjort å tenke at natur og klima, jaja, det må jo vente. Men da er det viktig å huske at de konfliktene vi har i dag, blir forsterka av klima- og naturkrisen.

Får man ikke bukt med disse to krisene, skaper det større problemer i verden. Et ustabilt klima skader matsikkerheten, at man har nok og stabil forsyning av mat. Det fører til mer migrasjon og folk på flukt, og fattigdom.
Mediene må gjøre sin jobb, å belyse fakta og viktige sammenhenger, og politikerne må ta grep og levere god klimapolitikk og gode løsninger.

Mye miljøpolitikk handler jo om å bruke ressursene smart, og det sparer man også ofte penger på. Å lage bygg som bruker energien smart, eller kun bygge nødvendig infrastruktur hvor vi ikke sløser med fellesskapets penger.

– Klima og miljø konkurrerer ikke med andre behov i samfunnet. Tvert imot, så er det sånn at med en god klimapolitikk, så kan man frigjøre ressurser til andre formål.