I år fyller NaturVest 50 år, og det ville vi markere ved å snakke med en av de redaktørene. Valget falt på Anders Goksøyr.

– Fordi jeg kjenner Jon Fosse! spøker Anders.

Det er ikke helt galt, for da Jon Fosse vant nobelprisen i litteratur i 2023 kontaktet Anders oss. Han hadde kommet på at den kjente forfatteren hadde bidratt med en tekst til NaturVest på midten av 80-tallet.

– Jeg tok førerkort ganske seint i livet. Og det gjorde Jon Fosse også. Så vi tok teorikurset samtidig, og møttes der som to eldre personer blant 18-åringene.

– Vi hadde bil-aksjoner, og blokkerte gatene i Bergen sentrum. Vi aksjonerte for det vi kalte «lokalbane» i 1976, forteller han.

Det er det vi kaller Bybanen i dag. Den har heldigvis blitt bygd ut til flere bydeler i Bergen, men banen mot Åsane mangler fortsatt.

Men engasjementet for å skrive startet enda tidligere, med Rotteposten på Rothaugen skole, før han gikk videre i Natur og Ungdom (NU), ble sivilarbeider i Naturvernforbundet i 1981, og jobbet med «Norsk natur» som var Naturvernforbundets magasin på den tiden. Han studerte og tok hovedfag i biokjemi, og var aktiv i NaturVest. Den gangen var de fire, fem stykker som roterte på å være redaktør.

Kjernekraft

Anders minnes hvilke saker som opptok redaksjonen på 80-tallet. Det blir tydelig at vi fortsatt jobber med en del av de samme type sakene. Motorveier, energi, vannkraft, forurensning og olje.

– Tsjernobyl-ulykken, var jo også viktig, sier han.

Da arbeiderne ved kjernekraftverket i Ukraina mistet kontroll på anlegget i 26. april i 1986, ble radioaktivt materiale spredte over Ukraina, Russland, Belarus og oppover mot Skandinavia. Den siste reaktoren ble tatt ut av drift i år 2000, og i 2019 var den innebygget av en «sarkofag» for å hindre nye utslipp. Store mengder kjøtt og melk har blitt kassert i Norge fordi det overskred grenseverdiene av radioaktivt innhold. I 2017 ble det vurdert at det var svært lav helserisiko forbundet med radioaktiv forurensning i mat og drikke, og grenseverdiene ble opphevet i fjor.

– Selv har jeg kanskje endret litt syn, sier Anders. Men det er sider ved det som vi ikke må glemme.

Han mener at debatten om kjernekraft har åpnet seg opp siden 80-tallet.

Skumle miljøgifter

– Det var jo miljøgifter som jeg interesserte meg mest for, og som jeg etter hvert ble faglig ekspert på, forteller Anders.

Det er ingen underdrivelse, for Anders endte opp som professor i miljøtoksikologi. Det vil si hvordan miljøgifter virker på organismer.

Miljøgifter er giftige, menneskeskapte kjemikalier som hoper seg opp i næringskjeden. Det er mange farer knyttet til dem, men det viktigste vi snakker om i dag er at de er hormonforstyrrende.

– Det betyr at det også kan påvirke forplantningsevnen. Det er dessverre mange stoffer som har denne effekten, forteller Anders.

I tillegg kan de være kreftfremkallende, gi nedsatt immunforsvar eller påvirke fosteret.

– De gamle stoffene, PCB og DDT, og de nye fluorforbindelsene (PFAS-ene), kaller vi evighetskjemikalier. De er vist å påvirke immunforsvaret. Det har mange allerede hørt om, fra GORE-TEX-jakkene og teflonpannen.

– Jeg håper ikke de har den teflonpannen fortsatt.

Den mener Anders folk bør bytte ut med noe mer stabilt, som stål eller jern.

Gamle synder i fjorden

Det er dessverre også miljøgifter i fjordene, noe Anders har fått forske på. I Sørfjorden og Hardangerfjorden er det for eksempel så høye nivåer av kvikksølv at myndighetene fraråder å spise fisk som brosme og lange.

– Det er et område som bærer preg av de gamle syndene som industrinasjonen startet med. At vi plasserte industri nært fossefallene og vannkraften, men hvor det samtidig er veldig lite vannutskifting og hvor forurensning håndteres på stedet og hoper seg opp lokalt, forteller han.
Han har også jobbet med hvordan miljøgiftene har påvirket miljøet på Askøy, i Kollevågen.

– Det var en dumpingplass for bosset fra Bergen, som ble sendt på lekter ut til Kollevåg og dumpet der. Og så ble det dekket på 90-tallet, for at man skulle slippe å se det. Og så laget de en fin sandstrand.

Målet var at dette skulle bli et fint sted å bade, men så viste det seg at tildekkingen begynte å lekke. Da var Anders med å sette fisk i bur i gradienter innover i vågen. På den måten kunne de oppdage at fisken var påvirket.

Kortvarig løsning

På Askøy tok det ikke lang tid før løsningen med tildekking sluttet å fungere. Puddefjorden og Store Lungegårdsvann er også dekket til, og snart skal Vågen til pers. Han forventer at det vil sprekke opp i løpet av 50 år.

– Det er også organismer som beveger seg i bunnen som vil bidra til at slike lag vil ødelegges. Så en evig løsning er det ikke, forklarer han.

En bedre løsning ville vært å slamsuge, og så behandlet sedimentene. Det er også mulig å forbrenne miljøgiftene. Da må man opp i veldig høye grader, 11-1200 grader. Og så til nøds fall laget noen solide deponier som hindrer spredning.

Lite oppmerksomhet

Anders forteller om de ulike krisene vi står overfor i våre dager. Først kom klimakrisen, og så naturkrisen med fokus på biologisk mangfold.

– Og nå har vi vel akseptert at vi har en tredje krise. Miljøgiftkrisen.
Han forteller at vi har fått et FN-panel som har vedtatt at de skal jobbe videre med miljøgifter, og har allerede hatt sin første arbeidsgruppesamling i vår.

– Fortsatt tror jeg ikke at jeg har lest et eneste ord om det i norske medier.

Alt henger sammen

Disse tre krisene henger tett sammen mener Anders.

– Klimakrisen gjør at vi ser oss om etter nye måter å produsere kraft på. Vi lager vindmøller, og etter hvert skjønner vi at disse vindmøllene skal produseres av materialer som for eksempel inneholder plast som slipper ut bisfenoler. Som er stoffer som er hormonforstyrrende. Og da har vi en sirkel gående hvor tiltak mot den ene krisen, påvirker den andre krisen og den tredje krisen.

Han mener det er skremmende at vi ikke har mer oppmerksomhet rundt dette temaet. Det kunne vi fokusert mye mer på, særlig i saker rundt Førdefjorden og andre forurensningssaker.

–Det er litt synd at ikke myndighetene, regjeringen og politikerne skjønner at det må satses mer på fornybar energi og på klimaendringene, men også på å håndtere miljøgiftene og naturens mangfold. Alle de tre krisene.