Landsmøtet i Naturvernforbundet

Et politisk verksted i Trondheim.

Delegasjonen fra hordaland, Landsmøtet 2024.Foto: Sveinung Skjong-Arnestad
Foto: Sveinung Skjong-Arnestad

Landsmøtet i Naturvernforbundet ble et politisk verksted slik et landsmøte skal være.

Lokallag og fylkeslag fra Hordaland hadde en av de største delegasjonene på landsmøtet etter Oslo og Akershus og Natur og ungdom. Delegatene var svært aktive på møtet. Helene Ødven fra Bergen og Hordaland ble enstemmig valgt som ny nestleder i forbundet.
Landsmøtet vedtok tre politiske plattformer.

Den nye ledertrioen i Naturvernforbundet: Truls Gulowsen, Pernille Bonnevie Hansen og Helene ØdvenFoto: Sveinung Skjong-Arnestad
Den nye ledertrioen i Naturvernforbundet: Truls Gulowsen ble gjenvalgt som leder og Pernille Bonnevie Hansen som nestleder. I tillegg ble Helene Ødven fra Bergen valgt som nestleder nummer to.

Kamp mot naturødeleggelse og klimakrise

Arbeidsprogrammet fikk to hovedsatsinger:

  1. Stans naturtapet med vekt på iverksetting av den internasjonale naturavtalen.
  2. Kraftige, raske og rettferdig klimakutt.

Oppdrett, rettferdig fordeling og kjernekraft

Prinsipprogrammet ble justert på noen viktige områder.
Vår oppdrettspolitikk er nå at: «Torskeoppdrett utgjer ein uakseptabel risiko for villtorskstammen og skal ikkje tillatast».

Vi fikk vedtatt en formulering som skal bidra til et rettferdig, grønt skifte: «CO2-avgifta må auke føreseieleg, jamt og trutt til ein ikkje lenger har utslepp frå fossil energi. Auken i avgifta må delast ut att til folket på ein sosialt rettferdig måte, slik at dei som har lågt karbonavtrykk, går i pluss, medan dei som brukar mykje, berre får kompensert ein mindre del av forbruket sitt».

Under energidebatten ble synet på kjernekraft heftig debattert. Med knapt flertall vedtok landsmøtet en forsiktig oppmykning av organisasjonens tidligere nei-standpunkt: «Dersom kjernekraft blir naudsynt for å oppnå full dekarbonisering i Noreg, må staten kunne garantere for at teknologi og utforming blir haldne til høgaste tryggleiksstandard, og at ei løysing for permanent lagring av avfall er påbegynt. Dagens eksisterande forskingsavfall skal sikrast forsvarleg inntil eit slikt lager er ferdig. Noreg må også fortsette å utvikle den høge kompetansen sin innan atomtryggleik og bidra til tryggleik internasjonalt».

Ledelsen i Naturvernforbundet har valgt å tolke formuleringen som at vi ikke nå inngår i rekken av lobbyister for kjernekraft. Det skal være siste utvei når alle sikkerhetskrav er ivaretatt: «Kjernekraft kan vurderes som en siste utvei, dersom det skulle bli nødvendig for full dekarbonisering i Norge. Vedtaket fastslår at utvikling av kjernekraft i så fall må skje under de strengeste krav til sikkerhet, ansvar og trygg avfallshåndtering. (..) Samtidig understreker Naturvernforbundet at vår politikk fortsatt fokuserer på energisparing, gode prioriteringer av krafta og bærekraftige og fornybare løsninger som førstevalg for å dekke Norges energibehov.»

Mindre naturødeleggelser fra krig og opprustning

Landsmøtet vedtok 15 uttalelser. Flere gjaldt lokal eller regional uro mot naturødeleggelse. En viktig uttalelse gav krav til partiene i kommende valgkamp. Naturvernforbundet Hordaland foreslo krav til bedre beskyttelse av natur i folkeretten, en utredning om nasjonal og global naturødeleggelse fra krig og opprustning, samt krav til økt respekt for naturverdier ved nye militære anlegg i Norge. Forslaget ble oversendt Landsstyret. I stedet ble en radikal tekst vedtatt om solidaritet med mennesker som er rammet av krig vedtatt, blant annet med krav til oljefondet.

Vedtatte dokumenter