De eldste av oss kan huske en tid da vi kunne parkere på Festplassen i Bergen. Det var beleilig, men etter hvert fant vi ut at indrefileet i byen vår måtte brukes til andre formål. Bilen trenger ikke utsikt til Lillelungeren og Ulriken.

Mye godt har skjedd i Bergen siden den gang. De siste 20 årene har Bergen redusert avhengigheten til privatbilen, parkeringsplasser okkuperer ikke lenger alle byrom og kollektivandelen har økt fra 7-8% på 1990-tallet til nær 20% i dag. Faktisk har Bergen størst vekst i antall kollektivreiser sammenlignet med andre byområder i Norge! Mer enn 60% av bergenserne har et svært godt kollektivtilbud, og Bybanen linje 1 og 2 er den viktigste grunnen til denne suksessen.

Foto: Morgenavisen / Bergen Byarkiv, lisens CCBY

Det viktige nullvekstmålet

Et viktig grep som ble gjort, var at politikerne ble enige om at veksten i persontransport skulle «tas med sykkel, gange og kollektivt». Dette er det såkalte nullvekstmålet. Når byen vokser, skal økningen i reiser skje gående, syklende, på sykkel, bane eller båt. Dette vil gi attrative byer, god fremkommelighet og mindre lokal luftforurensning, støy og klimagassutslipp.

Byvekstavtalene og Miljøløftet

For å lykkes med dette målet opprettet regjeringen bymiljøavtaler for å koordinere transportplanleggingen bedre. Bymiljøavtaler og byutviklingsavtalene ble senere slått sammen til byvekstavtaler, slik at også arealbruken ble tatt med i planleggingen.

I Bergensområdet ble det inngått en avtale mellom Bergen, Alver, Askøy, Bjørnafjorden, Øygarden, Hordaland fylkeskommune og staten. Avtalene oppdateres etter en del år, og i 2024 ble en ny byvekstavtale for Bergensområdet inngått.

I Bergensområdet har vi også Miljøløftet, som er samarbeidet om både byvekstavtalen og bompengepakken for Bergen (Bypakke Bergen). Dette erstattet Bergensprogrammet i 2018. Pengene som kommer inn i Miljøløftet går til en rekke tiltak, f.eks gang- og sykkelveier, opprusting av fortau og busstopp eller styrking av kollektivtilbudet. Her inngår store og små tiltak, og utbygging av Bybanen til Fyllingsdalen var en av dem.

Om få år er det fare for at nullvekstmålet for biltrafikk ryker. Mister vi også de viktige statlige overføringene?

Trafikkslum i Bergen med nye motorveier

Miljøløftet gir håp, men samtidig brukes det store summer på motorvegprosjekter. Veger som er ferdigstilt, under bygging eller planlagt inn mot Bergen teller til nå minst 160 milliarder kroner. Det er estimert at trafikken fra sør med Hordfast skal tre-firedobles!

For å stoppe bilkaos i Bergen må politikerne våge å sette opp bompengene, redusere parkeringstilbudet eller regulere inn flere kollektivfelt på innfartsårene.

Vil byrådet ha Bilbyen tilbake?

Byrådet vi har per dags dato stiller dessverre ingen krav til kollektivfelt på firefelts motorveier inn mot Bergen, verken dem som er bygget (E39 til Bjørnafjorden), Sotrasambandet, E39 fra Vågsbotn til Nordhordlandsbroen eller ringvei øst som begge er under planlegging.

De vil også rive Bygarasjen for å bygge byarena. Byrådet vil beholde nesten 90% av parkeringsplassene som Bygarasjen har i dag. Har de glemt at Nygård i dag har Vestlandets beste kollektivdekning med 7.5 millioner reisende med Bybanen pr. år til sentrum og jernbanetilbud med 15 minutters frekvens til Arna? Naturvernforbundet krever at vi ikke sløser vekk penger på å kjøpe nye parkeringsplasser. 500 p-plasser er rikelig.