NaturVest-podden

NaturVest-podden er en podkast om natur og klima fra Naturvernforbundet Hordaland.

Grafikk NaturVest-podden

Vi startet opp NaturVest-podden i slutten 2023 for å dykke dypere i noen av temaene vi jobber med. Her vil vi samle samtaler med mennesker som har noe viktig å fortelle om natur og klima. Med hver episode følger det også en fyldig artikkel du kan lese.

Du kan lytte på følgende plattformer: Acast, Amazon Music, Apple Podcasts, Castbox, Pocket Casts, Podimo, RadioPublic og Spotify.

Alle episoder i NaturVest-podden

Ellen Astrup foran en rød trappFoto: Ingvild Sundal Joys

Slik lager du en plaststrategi

En plaststrategi setter rammene for hvordan kommunen skal håndtere plastproblemene. Hvordan starter man? Hva er lurt å tenke gjennom når man skal lage et sånt dokument? Samfunnsgeograf Ellen Astrup bidro i arbeidet med Voss herad sin plaststrategi, og deler erfaringer med oss i denne episoden.

pante gjenbrukskoppFoto: Aidin Esmaeli

Takeaway-pant

En avfallsanalyse i Aarhus avslørte at 48% av forsøplingen i byen stammet fra takeaway-emballasje. Næringsliv og innbyggere ville også gjerne få bukt forsøplingen, så kommunen opprettet prosjektet «Cirkulære emballagesystemer». Sammen med norske TOMRA har de laget et pantesystem for kopper og glass. I denne episoden treffer vi prosjektleder Simon Rossau som deler erfaringene de har høstet så langt.

En handlingsløs handlingsplan for naturen

Stortingsmeldingen for naturmangfold skal sørge for at Norge holder det vi har forpliktet oss til i FNs naturavtale, men målet om 30% vern innen 2030 er milevis unna med den planen som er foreslått. 

Vi tok en prat med biolog og styremedlem i Naturvernforbundet Hordaland, Ragnhild Gya om hva som skjer med handlingsplanen fremover, om vern, og om hvordan vi kan påvirke ute i kommunene slik at vi når målet om verne 30% og restaurere 30% av naturen vår.  

Marte Ulltveit-Moe har snakket med mange reparatører, og viser frem boka siFoto: Ingvild Sundal Joys

Reparatørene kommer!

Samfunnet vårt flommes over av ting med dårlig kvalitet, som er vanskelig eller umulig å reparere. Det ødelegger muligheten vår til å bli et reparatørsamfunn. På den andre siden finnes det folk som kan reparere, men mange av dem er usynlige, underbetalte og uorganiserte. Marte Ulltveit-Moe har snakket med reparatører rundt om i Norge og snakker om ræl, hemmelige reparatører, og hva vi kan lære av 100 års alkoholpolitikk.

Foto: Haarr gård

En bondes erfaringer med eurobagging

I dagens landbruk har plast blitt en naturlig del av hverdagen. Spesielt rundballeplasten, den tynne hvite folien som skal konservere dyrenes fôr gjennom vinteren, skaper et stort forsøplingsproblem. På Haarr gård har de valgt en annen måte å ta vare på fôret gjennom vinteren, og med det redusert plastbruken betydelig.

Abigail Robinson fra ECOsubseaFoto: Ingvild Sundal Joys

Mikroplast fra skipsvask

Årlig slippes det ut opp mot 210 000 tonn mikroplast i havet fra bunnstoff og maling fra skipsskrog. Dagens mest brukte rengjøringsmetoder for skip bidrar til dette, og få land har regelverk som forhindrer forurensningen. Det Austevoll-baserte selskapet ECOsubsea vil være en del av løsningen, og har utviklet en teknologi som vasker og fanger opp groe og maling i vaskeprosessen. Økolog og bærekraftsdirektør i selskapet, Abigail Robinson, forteller om fordelene med systemet, muligheter og utfordringer.

Foto: Andreas Graven/NORCE

Bionedbrytbar plast – ingen mirakelløsning

Det er mye forvirring rundt begreper som bioplast, bionedbrytbar plast og mikroplast. Hva er det laget av, og hva skjer når det havner i naturen? Forsker Gunhild Bødtker sorterer i begrepene og forteller hva den bionedbrytbare plasten kan brukes til – og hva hun mener vi ikke bør bruke den til. Vi bør tenke oss nøye om, før vi finner nye måter å bruke denne plasten på. Den bionedbrytbare plasten må først reguleres, og så bør vi heller tenke ut en fremtid uten så mye plast.

skogens uro, sveio-saken, skog, hogst, befaringFoto: Jeanette Tennebekk

Vi må snakke om skog

Skogen er hjem for 1330 truede arter, men de forsvinner når skogene flatehogges. Gjermund Andersen jobber med å verne verdifulle skogsområder, og gir konkrete råd om hvordan man kan drive skogen på en bærekraftig måte. Han snakker om hvordan mange skogeiere blir lurt, hvorfor frivillig skogvern er en gullgruve og hva folk som er glad i skogen kan gjøre for å ta vare på den. Han ønsker seg bedre rådgivning for skogeiere, ny skoglov og robuste skoger som tåler fremtidens klima.

Linda Karen Eide, Helse BergenFoto: Mona Maria Løberg

Sykehuset og plasten

For 20 år siden skulle energiplasten fra sykehuset brennes og gi energi via fjernvarmeanlegget. Nå er fokuset på materialgjenvinning og kutt i overforbruk. Linda Karen Eide har jobbet med miljø på sykehuset i Bergen i 25 år, og snakker om hvordan Helse Bergen gjør det enkelt å sortere riktig og kutte i plastforbruket. Hun har stor tro på nettverk for sykehusansatte som jobber med miljøspørsmål.

Woolly Pot, erstatning for plastpotterFoto: Mona Maria Løberg

Mer enn en plantepotte

En potte i ull kutter i plastforbruket, og baner vei for bedrifter som vil være en del av lokale, bærekraftige kretsløp. Barry Steel kom fra «fast fashion», men i møte med folkene i Bioregion Institute og prosjektet Woolly Pot ble han inspirert til å gjøre ting bedre. Han og Frida Lunde Høisæther, masterstudent ved HVL, forteller om hvordan de har jobbet med prosjektet for å få til en endring lokalt. De snakker om bærekraft og lokal produksjon, markedsføring og systemer. Publisert 31.05.2024.

Ting på kjøkkenet, forbruksvarerMona Maria Løberg

Tingene og søpla

Det har vært for lite kontroll over avfallet, men nå tar EU grep som påvirker oss alle. Det varsles regelendringer på flere fronter. Produkter skal vare lengre, og emballasje skal bli kunne gjenvinnes. I denne episoden snakker vi med Joakim Gulliksen, som har jobbet med avfall og forsøpling i mange år som fagrådgiver i Naturvernforbundet og nå i Samfunnsbedriftene. Han snakker om hvorfor kunstgressbaner med gjenvunnet bildekk var en dårlig idé, om produsentansvar og hvorfor han er skeptisk til bioplast. Publisert 23.01.2024.

hest og kjerre. Når det ringes med bjellen, vet alle at bosset skal hentesUkjent fotograf / Universitetsbiblioteket UIB

Bossets historie

Hva har vi gjort med det vi ikke trenger lenger? Toralf Igesund har jobbet i BIR siden 1992, og kjenner godt til avfallets historie i Bergen. Mye avfall ble hevet på sjøen eller samlet i deponier. I dag gjenvinnes en del, men mye brennes. Samtidig jobbes det med å finne nye metoder for å utnytte ressursene enda smartere. Toralf snakker om sirkulær økonomi, sortering, reparasjonskultur, nye prosjekter og samarbeidet med andre bransjer. Publisert 20.12.2023.