Skog

Skog er ikke bare skog, og i skogen er det ikke bare trær. Skogen er også hjem for 26400 arter i Norge, og 48% av våre rødlistede arter trenger skogen. Les mer om våre norske skoger og hvorfor det er så viktig å ta vare på dem.

Vi har mye skog i Norge, hele 37 % av landarealet er skog. Men skog er ikke
bare skog og i skogen er det ikke bare trær. Det er forskjell på
produksjonsskog (granåkre) hvor det drives skogbruk med økonomisk
gevinst og naturskog (såkalt uproduktiv skog). Selv om mange tenker at
skog stort sett er tømmerverdi og gir oss viktige materialer, er skogen også
hjem til 26400 arter (60% av artene i Norge), og 48% (1330) av
rødlisteartene i Norge er helt eller delvis tilknyttet skog (Norsk rødliste for
truede arter 2021).

Hva er skog?

Skog defineres som «et større område dekt med mer eller mindre storvokste trær, som virker inn på lokalklimaet, dvs. gir ly for vind og vær. Trær påvirker lokalklimaet når avstanden mellom dem er over 30 meter og trærne er minst 5 meter høy.

Det er forskjell på skog, etter topografien i terrenget, tilgang på næring i sedimentene, klima, osceanitet, høyde over havet, artssammensetning og flere andre faktorer. Vi skiller blant annet mellom løvskog og barskog og blandingsskog. Det er også forskjell på plantet skog og naturskog.

Plantet skog

Plantet skog har høyere tetthet av trær, trærne er jevnaldrende, det er lite lysinnslipp og mange færre arter enn det man finner i en naturskog. Det mest brukte trevirket i plantet skog er gran og sitkagran, men også ulike varianter av furu, lerk og hemlokk har blitt brukt. Mange kaller plantet granskog med rette for granåker. Granåkre er mye mer kostnadseffektivt ved hogst og den mest vanlige hogstmetoden i Norge er flatehogst. Med tanke på naturmangfold vil det være mer gunstig å endre både planting og hogstmetode av plantet skog til feks. plukkhogst og kontinuitetsskogbruk.

82,2 millioner dekar er regnet som produktiv skog. Dette tilsvarer 69% av
det totale skogarealet (SSB). De resterende 31% av skogarealet regnes som
uproduktiv skog i landtakseringen for skog. Selv om det totale skogarealet i
Norge øker, er det samtidig mye naturskog som forsvinner da naturskog
hogges og nyplantes, blant annet med bartrær, ofte gran. Dette blir til
granåkre som igjen i flatehogges.

Typisk granplantasje hvor trærne er omtrent like gamle og står tett i tett. Legg merke til hvor lite vegetasjon det er i bunnsjiktet.

Naturskog

Det er i naturskogen man finner flest arter, blant annet fordi man også her finner mange flere forskjellige livsmiljøer og større økologiske variasjoner enn i en plantet skog.

Naturskogen defineres som skog som skog som ikke har vært under betydelig menneskelig påvirkning, selv noen skogarealer i varierende grad har vært påvirket av dimensjons- og plukkhogstene på 1800- tallet (Sitat: Anne Sverdrup- Thygeson).

I naturskogene finner vi trær av ulik alder, det er mye mer lysinnslipp enn i plantet skog, større variasjon i artsammensetningen i både busk-, og bunnsjiktet og som nevnt er det i naturskoger et mye høyere artsmangfold enn i en plantet skog. I en naturskog finner man for eksempel stående og eller liggende død ved, og det er i døde trær vi finner aller flest ulike organismer.

Mest liv i døde trær

I døde trær finner vi aller flest ulike organismer. Det er mange sopparter, kjuker, biller, bakterier, nematoder og andre små og store organismer som finner sitt livsmiljø her. Døde trær er også viktig for ville bier som legger larvene sine i hull i veden, og ikke minst for fugler som finner ulike insekter å spise. Her er et døende furutre. Stående døde trær kaller vi «gadd», mens de liggende heter «læger».

Ingvild Sundal Joys
Foto: Ingvild Sundal Joys

Naturskogen forsvinner

Dessverre forsvinner naturskog, til fordel for utbyggingsprosjekter, skogbruk og granplantasjer, bit for bit. Samtidig har vi forpliktet oss til mer vern både i Norge og globalt.


I rødlisten for naturtyper er skogsmark de siste 50 årene lite endret og er
livskraftig, til tross for at 12 av 13 naturlige skogtyper i Norge er kategorisert
som truet, fra kategoriene sårbar til sterkt truet. Kun beiteskog av
undertypene naturskog (med ekstensiv bruk med beiting) er regnet som
livskraftig.

Det er spesielt skogbruk som er årsak til forringelsen av
naturskogsområder, og flere undertyper som boreal regnskog,
boreonemoral regnskog, kalkgranskog og lågurtedellauvskog, er skogtyper
vurdert som sårbar og nær truet