• Read this article in English Trash and things

– Det har vært ganske vill vest, sier Joakim Gulliksen.

Mange forurensningssaker

Naturvernforbundet har jobbet lenge med forurensning. Vi har kartlagt villfyllinger og varslet myndighetene.  

– Det norske systemet er slik at næringsavfallet, det er det fri konkurranse om. Da kan «hvem som helst» starte avfallsinnsamling. Det vi har sett, er at når slike bedrifter går konkurs, og så er det ingen til å rydde opp det avfallet, forteller Joakim.

Naturvernforbundet jobber med plast og forurensning på ulike vis. Det har blitt organisert mange ryddeaksjoner over hele landet, som betyr mye for folk. Det har vært en inngangsport til engasjement, og samtidig ser man helt konkret at det hjelper.

Mange regelendringer i EU

I tillegg jobbes det mye med politikk, både nasjonalt og inn mot EU. Det vil skje endringer i regelverkene, for hvordan avfallet skal behandles og for selve produktene som settes på markedet.

Det skal bidra til at ressursene brukes smartere, og utslippene blir mindre.

– En problematisk plastfraksjon, er emballasje, forteller Joakim.

EU har et eget regelverk, «Emballasjeforordningen», som regulerer hvordan emballasje skal behandles. Men hvordan produkter formes, og behandles når de til slutt anses som søppel, vil omtales i andre regelverk. Det kan handle om krav til design, ulike sertifiseringsordninger og standarder som skal gjelde for ulike typer produkter.

EU har fått på plass rammene og målene, og nå diskuteres detaljene.

– En ting det forhandles om nå, er at all plast som kommer på markedet innen 2030 skal være gjenvinnbar.

Gode ordninger – eller vill vest?

Å få på plass gode ordninger er viktig med tanke på miljøet – og helsen. 

– Flasker som går i pantesystemet i Norge… der har man god sertifisering og god kontroll på hele verdikjeden, forteller Joakim. Man vet hele tiden hva som er i plasten, og det kan gå inn i nye produkter for matkontakt også. Og det er ganske viktig, for det er strenge krav til hva du kan bruke som emballasje på mat. Det er for å unngå at vi får i oss farlige stoffer.

Plasten er tilsatt ulike tilsetningsstoffer, for å gi det en viss funksjon. Den kan ha ulike farge og form, være fleksibel eller hard, eller hindre brann. En del slike ulike tilsetningsstoffer vil man ikke ha i mat, fordi de bl.a kan være kreftfremkallende.

– Det er et eksempel på hva som kan skje når man ikke følger med, sier Joakim. Med et knips så fikk vi over 2000 fotballbaner med gummigranulat i Norge. Det skjedde over en 10-årsperiode. Og det uten at vi har hatt fokus på sertifisering eller standarder. Det er veldig lite kontroll på hva disse banene inneholder. Og så lar vi barna leke der.

Vi har funnet ut at det rett og slett er farlig avfall.

Joakim Gulliksen – om de fargerike plastdekkene i barnehagene.

– Den eneste løsningen, er å starte på begynnelsen av kjeden. Når et produkt blir designet. Når det har blitt avfall, så er det for sent.

• Fallunderlag av plast for barn inneholder miljøgifter
• En oppvekst i plast
• Stort engasjement om falldekke Seminar med kompendium og videoopptak
• Roper varsko om plastdekke på lekeplasser

Skeptisk til bioplast

Men hva tenker Joakim om alle de nye plasttypene som har kommet på markedet? Hundeposer som er merket nedbrytbar, og kopper og kar som er merket med bioplast.

– Vi leter hele tiden etter enkle løsninger. Det er en diskusjon innenfor plastproblematikken. Jeg er veldig skeptisk til bioplast og nedbrytbar plast, svarer Joakim.

– Og så får det utilsikta konsekvenser.

I Frankrike har de gjort det forbudt å skrive «nedbrytbar» og «bio» på plastproduktene som selges blant forbrukere. Nettopp fordi de ser at det er mye forvirring rundt bioplasten.

– Skal vi erstatte et plastprodukt, med et annet plastprodukt? Eller skal vi jobbe for å redusere plastbruken? spør Joakim retorisk.

Produsentenes ansvar

Når man dykker ned i plastpolitikken, kommer man raskt til begrepet «produsentansvar». Det vil si at de som setter et produkt på markedet, har en del plikter. Det er egne produsentansvarsordninger ut fra hva de produserer.

I starten var det frivillig å være medlem, men senere har det blitt obligatorisk for de som setter mer enn 1 tonn på markedet. Nylig kom Miljødirektoratet med et forslag til nye regler, hvor de foreslo at alle emballasjeprodusenter må være medlem i et returselskap.

Det har gitt en del gratispassasjerer. I tillegg har det vært for lite kontroll og tilsyn, så noen større produsenter har sneket seg unna produsentansvaret.

Men alt dette, blir det forhåpentligvis mer orden på fremover. Naturvernforbundet har vært pådrivere for at å ha mer kontroll og oversikt. Koble aktører som produserer og behandler avfallet, snakker sammen. Og for å få den koblingen, så må man ha oversikt. Det er behov for et emballasjeregister, som viser mengder og typer plast som produseres.

– Det gjøres mye bra nå. Det legges et grunnlag for en sirkulær økonomi.