Gjellebekkmyrene

Orkideer og spor etter gammel industri

Gjellebekkmyrene naturreservat og Tranby landskapsvernområde, som er på henholdsvis 0,46 og 0,44 km2, ble vernet i 1978. Formålet med vernet var å bevare kalkmyrene og deres vegetasjon og å bevare et egenartet kulturlandskap med flere kulturminner. Adkomsten er lettest med bil langs E18 til Liertoppen kjøpesenter. Der kjører en under E18 i retning Gjellebekk. Ca. 200 m etter E18 kan en parkere langs vestsiden av veien.

 Der veien går over en bekk følger en stien ned bekkedalen mot øst. Etter hvert vil en finne rester etter husmurer og tegn på uttak av marmor. Fortsett stien forbi det lille tjernet. Litt opp i skråningen til høyre vil en på to steder se inngjerdinger. I disse vil en i juni se flotte eksemplarer av orkidéen marisko. Husk bare se og ikke røre! På Gjellebekkmyrene er det funnet hele 16 av de i alt 34 norske orkidéartene. Fortsett stien et stykke, snu 180 grader og følg åsryggen tilbake til veien. Like før en kommer til veien vil en finne flere gruveinnganger. I tillegg til å ta ut marmor og kalkstein har det vært drevet gruvedrift etter kobber, molybden, jern, sølv, vismut og bly.

Følg veien mot Gjellebekk og ta av på grusveien til venstre forbi Griserud. Etter hvert vil en se skilt som viser til stier til venstre som går til obelisken som er reist til minne om kong Frederich V’s besøk på marmorbruddet i 1749. Hele 10.000 m3 marmor ble skipet til København for å brukes til Marmorkirken der.

Veien var hovedveien mellom Christiania og Kongsberg og var viktig for transport av sølv fra gruvene der. I 1716 angrep svenskekongen Karl XII Norge og inntok Christiania. Det var tydelig at han ønsket å forsyne seg av sølvet på Kongsberg. Umiddelbart etter angrepet ble det derfor bygget en skanse (Gjellebekk skanse) på stedet der obelisken nå står. Den 23.mars angrep 600 svenske dragoner skansen, men klarte ikke å forsere skanseverket. Det foreslås at en bare følger åssiden ned til den største myra. Floraen der vil variere med årstiden og vil være rikere ut på sommeren. Det er ganske bratt opp til veien igjen. Som en avslutning foreslås det å ta en liten runde til den øverste myra.

Se turen i Google Maps