For å forbinde sine veinett på Krokskogen og i Nordmarka, ønsker Løvenskiold å bygge en ny, permanent skogsbilvei fra Vidvangsveien over til Dammyrdalsvveien.

Veien har liten skogbruksmessig nytteverdi, men store konsekvenser for friluftslivet. Med de dårlige og korte vintrene vi begynner å bli vant til, er skiløypa langs Heggelielva en av de sikreste skiløypene vi har. Nede i dalen her tar ikke fønvinden, slik at den snøen som kommer har lett for å bli liggende – til glede for skiløperne. Dersom en ny vei over Dammyra skal brøytes, vil også veien langs Heggelielva bli brøytet – til  ubotelig skade for skiløpingen. Den nye veien vil også avskjære den siste muligheten for å gå «vei-fritt» fra innerst i Sørkedalen og helt nord til Damtjern (Stubdal). Veien vil klemme seg  inn mellom eventyrskogene på Vidvangen og Søttjernsberga.

Saken reiser prinsipielle spørsmål: Skal veibygging i Marka vurderes etter Markaloven og/eller næringslovgivningen? Skal man akseptere bygging av veier med meget svak skogbruksnytte? Hvordan skal hensynet til friluftsliv vurderes?

Skiforeningen støtter sitt rådsmedlem Løvenskiold og sier at de stoler på at veien ikke blir vinterbrøytet. Oslo og Omland Friluftsråd kvier seg for å ta i saken.. Mannskapsskifte og manglende kontinuitet i vernearbeidet for Marka gjør at disse organisasjonene ikke lenger er pådrivere for Markavern og -forvaltning som sikrer opplevelsesverdiene. Kun NOA har stått på barrikadene, etter hvert støttet av Bærum Natur- og Friluftsråd og andre lokale organisasjoner. Turistforeningen har ennå ikke bestemt seg.

Av Gjermund Andersen