Millie Lilleng skriver i Varingen 22. mai at «av og til er det viktig å rope et varsko når helt spesiell opplevelsesrik skog er i fare for å bli radert vekk og forsvinne for alltid.» Det er tilfellet for skogen på Østsiden av Varingskollen, og NOA har sendt inn klage:

1.       Bestand 17 og de øvre delene av bestand 16 er opplagt de mest verdifulle for friluftslivet, med åpen, frisk gran- og barblandingsskog, grov skog med mange utgamle trær, og den gamle brannvaktstien gående gjennom området. Sammen med kommuneskogene ovenfor, utgjør området en siste rest av skikkelig gammelskog i Varingskollenområdet. Det har en meget stor verdi for friluftslivet og mulighetene for naturopplevelse at dette området bevares som en siste lille flik av den opprinnelige skogen på denne siden av kommunen.

Slik naturskog som aldri er flatehogd, er også en minimumsfaktor i Marka (kun 14% i 2010, og sterkt avtakende). Selv om det ikke er funnet rødlistearter i skogen, er den svært verdifull biologisk på grunn av den høye alderen og fravær av sterk påvirkning.

NOA opprettholder primært kravet om at hogsttillatelsen for bestand 17 og de øvre delene av bestand 16 (skogen over 410 m.o.h.) trekkes tilbake for å bevare dette verdifulle naturdokumentet og svært verdifulle skogen for friluftslivet. Vi kan ikke se at flatehogst på noen måte gir en oppfyllelse av markaforskriftens formål om å «bevare og videreutvikle områdets kvaliteter knyttet til friluftsliv, landskap, kulturminner, vannforsyning og naturmiljø.» Tvert imot: Flatehogst vil rasere områdets verdier for friluftsliv og naturopplevelse.

Sekundært krever NOA at det kun gis tillatelse til en meget forsiktig gjennomhogst, med maksimalt uttak 40 % av stående kubikkmasse, og at store og spesielle trær gjensettes. Skogen i området er flersjiktet. Trærne har lange grønne kroner og er svært stabil. Naturlig foryngelse er varierende, men i det store og hele tilstrekkelig. Ved gjennomhogst må alle trær som settes igjen for seinere hogst ansees som «foryngelse». Skogen er optimalt tett når det i enhver tregruppe, som benytter de samme tilvekstressursene, står ett dominerende tre som skal hogges ved neste gjennomhogst, og et mindre antall rekrutter til etterfølgende hogster. Idéelt for både økonomi, virkeskvalitet, stabilitet, friluftsliv, naturvern og klima er det om de dominerende trærne står så spredt at de ikke konkurrerer med hverandre men så tett at de beskygger og konkurrerer med alle mindre trær i tregruppa. Da får man en optimal produksjon, meget god virkeskvalitet og en optimal karbonbinding, samtidig med at skogen holdes lysåpen og trærne får bli eldre og større enn ved flatehogst (hogstmodenhet inntrer seinere).

Denne øvre delen av området utgjør ca 18 -20 da. Skogen er tungdrevet med lang transportvei. Mange av trærne har rotstokker større enn maksimaldiameteren for ordinært skurvirke, og vil således gå i slip-lunna. En nektelse av hogst, eller pålegg om begrenset gjennomhogst, vil således ha beskjeden påvirkning på økonomien i den totale driften.

2.       Også de to øvrige påklagde bestandene (bestand nr 11 og de nedre delene av bestand nr 16) er svært verdifulle for friluftslivet, noe deltakerne på befaringen fra Turistforeningen framla klare vitnesbyrd om. Imidlertid innser vi at handlingsrommet der er noe mer begrenset enn i den øvre delen. Vi foreslår derfor at det etableres en stormsterk avgrensning mellom de øvre og de nedre delene av bestand 16, gjennom etablering av en gjennomhogd sone mellom 410 og 420 m.o.h, med avtakende uttynning oppover i terrenget.

3.       Under forutsetning av bevaring av bestand 17 og de øvre delene av bestand 16, kan NOA frafalle klagen på hogst i bestand 11.

4.       Utkjøringstraséer. Det ble litt uklar hvor utkjøringen skal foregå, men  generelt må det pålegges at kjøretraséene legges utenom de gamle stiene og slepene som er ryddet og skiltet av den lokal velforeningen.

Tina C. Laurendz