I begrunnelsen for prisen slås det først fast at «Retten til innsyn er en av de mest grunnleggende verdiene i et demokrati». Deretter heter det blant annet:

”Årets Flaviusvinner risikerte sin eksistens ved å ta opp kampen når godeier Carl Otto Løvenskiold nektet å gi ut opplysninger om sine gamle naturskoger. Medhold i Miljøklagememnda var ikke nok, ei heller i Lagmannsretten. En enstemmig Høyesterett ga årets vinner rett i at de hadde krav på å få utlevert detaljkart over Løvenskiold – Vækerøs skogseiendommer. I Høyesterett ble det blant annet lagt vekt på miljøinformasjonslovens overordnede mål, nemlig å styrke den rett ethvert menneske har til å leve i et miljø som er forenlig med vedkommendes helse og velbefinnende, og at retten til miljøinformasjon er et viktig virkemiddel til å ivareta dette.”

Deretter understrekes betydningen av rettspraksis for hvordan loven skal fortolkes og at NOA slik har bidratt til åpenhet og innsyn i det norske samfunn.

I sin takketale understreket daglig leder Gjermund Andersen det store løft denne kampen hadde vært for en liten regional forening. NOA var imidlertid aldri i tvil om at kampen for innsyn måtte føres selv om NOA måtte stå alene. Innsyn er av avgjørende betydning for det arbeid NOA utfører daglig.

Norsk Presseforbunds åpenhetspris har sitt navn etter den romerske slaven Flavius, som stjal ponitifatkollegiets dokumenter og så publiserte dem for folket og slik brøt dets eneveldige makt.

NOA er i godt seskap. Tidligere vinnere er Lillesand kommune i 2007 og Transparency International i 2009.