Hva skjer egentlig i Oslofjorden?

Området rundt Oslofjorden har et unikt biologisk mangfold både i norsk og nordisk sammenheng. Dette gjelder både verdifulle naturtyper i selve strandsonen og i kontakt med fjorden og den svært artsrike floraen og faunaen med utallige sjeldne og sårbare arter.

NOA ser det som en viktig oppgave å ta vare på de store biologiske verdiene i de indre delene av Oslofjorden. Mange områder ved fjorden har blitt vernet de siste årene, men fortsatt gjenstår det mye arbeid for å sikre viktige forekomster av naturtyper og arter. Dette gjelder særlig områder som kommunene har ansvar for å forvalte. Disse verdiene er hele tiden under press på mange måter, fra utbygging av boliger, industri, marinaer, private brygger og infrastruktur til mer diffus påvirkning i form av slitasje, invasjon av fremmede arter, forsøpling og uheldige tiltak i forbindelse med tilrettelegging av friluftsområder.   

Miljøvennlige småbåthavner – test av metoder for miljøforbedring under flytebrygger

Naturvernforbundet har tildelt NOAs fjordgruppe midler fra Sparebankstiftelsen DNB til å utteste metoder for mulig miljøforbedring i småbåthavner med flytebrygger i indre Oslofjord. Båtforeningen i Leangbukta og en byggeier i Paddehavet (Sandviken slipp AS) har svart positivt på forespørsel fra oss om bruk av deres flytebrygger.

Vi vil utplassere to rev (for torsk og hummer) på hvert sted i tre år og regelmessig følge opp utviklingen. Forsøk med rev for hummer har vært prøvd med positive resultater tidligere. Rev for torsk har vært prøvd i Byfjorden i Bohuslän med til dels positive resultater. At sette ut dem under flytebrygger for å kunne lokalt forbedre miljøet er ikke prøvd.

Prosjektet hadde et oppstartmøte den 10.9 og informasjon om prosjektet vil bli informert om her. De som kan tenkes å bidra med en innsats i prosjektet kan henvende seg til Helene.Lode@naturvernforbundet.no

Verneområder i indre Oslofjord

Alt i alt er rundt 110 områder ved indre Oslofjord vernet i en eller annen form, men de aller fleste er svært små (gjelder særlig hekkeholmer, fossillokaliteter og områder med sjeldne plantearter). Den vanligste verneformen er naturreservat, både blant de litt større områdene og for de fleste sjøfuglbiotopene. Noen av hekkeholmene har status som dyrelivsfredning eller biotopvern, mens fossilforekomstene er som oftest naturminner.

Både de små og de større verneområdene på øyer, holmer og i strandkanten er utsatt for negativ påvirkning blant annet gjennom gjengroing, invasjon av fremmede arter og slitasje. Vernemyndighetene har i altfor liten grad utført nødvendige forvaltningstiltak, og problemet med invasjon av arter som syrin, mispler, rynkerose og gravbergknapp på kalkbergene ved fjorden øker i et forskrekkende omfang. Det er også mangel på helhetlig tenkning når det gjelder sammenhengen mellom verneområdene på land og i sjøen, og kommunene gjør også svært lite for å sikre verdifulle naturtyper og rødlistearter som de har ansvar for. 

Les mer her:

Vil du lese mer om Oslofjorden? Her finner du noen ressurser:

• Vannportalen Organisering, regionale vannforvaltningsplaner, vannregioner i Norge o.l
• Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord
• Fagrådet for Ytre Oslofjord
• Oslofjorden friluftsråd
• NIVA – Forskningsinstituttet for vann og miljø
• Havforskningsinstituttet
• Oslofjorden – Kunnskapsside NMBU
• Marinreparatørene