Naturvernforbundet har mottatt støtte fra Sparebankstiftelsen DNB til et stort treårig prosjekt for å redde Oslofjorden. Prosjektet omfatter hele kysten fra Sørlandet til svenskegrensen, og hele nedbørfeltet som har elver som renner ut i Oslofjorden. 

Det overordnede formålet med Naturvernforbundets Oslofjordsatsing er å få til politiske endringer som på sikt gir oss tilbake en ren og levende Oslofjord.

Vi har nå satt ned en arbeidsgruppe som Naturvernforbundet i Oslo og Akershus deltar i, sammen med representanter fra hvert av fylkene langs fjorden, henholdsvis Buskerud, Vestfold, Østfold, samt Innlandet og Naturvernforbundet nasjonalt. Sammen skal vi i disse tre årene arbeide for å bedre tilstanden i hele Oslofjorden. 

Hvordan er egentlig ståa i de ulike delene av fjorden? 

I Oslofjorden har det vært yrende liv i generasjoner, med fiske, båttrafikk og populære rekreasjonsområder. Oslofjorden har vært en rik fjord for matauk og yrkesfiske. 

Men nå er livet i fjorden under press, og forskerne ser at økosystemet kollapser. Overfiske sammen med utslipp fra avløp og avrenning fra landbruket har ført til at flere fiskearter, kysttorske spesielt, er nesten borte. Tang, tare og åleress sliter med nedslamming og lurv. Denne nedgroingen med trådalger svekker gruntvannsområdenes verdi for både mennesker, sjøfugl og fisk.

Lurven tar over

I Vestfold og Telemark rapporteres det om mye lurv og lite fisk i fjorden. Lurv indikerer at noe er dramatisk i uorden på kysten vår. Men lurven er ikke bare indikator, den er en viktig del av selve problemet. Lurven, forårsaket av overgjødsling, overfiske og klimaendring, kveler fjordene.

For fisken, kysttorsken for eksempel, er lurven full krise. Kysttorsken er avhengig av friske ålegressenger og tareskoger for å gjemme seg og finne mat gjennom sin første sommer som liten torsk. Da kan torskebarna stå tett i tett i ålegresset. Når lurven tar over og dekker ålegress-stenglene vil de etterhvert tynges ned og hele engens verdi som oppvekstplass trues. 

I Oslofjorden har forekomsten av lurv økt de siste tiårene. Litt lurv og flytende algematter i indre og innelukkede fjorder har vi sett i generasjoner. Det nye er at lurven har tatt over også på dypere vann og utover i skjærgården.

Lurven blomstrer raskt opp der det er mye næringssalter i vannet (les: forurensning) og samtidig mangel på algebeitende smådyr. Varmere vann (klimaendringer) forsterker fenomenet. Mange steder har også oppdrettsanlegg store utslipp som forsterker problemet.

Forskning viser at samtlige tiltak det jobbes med for å redusere nitrogenbelastning og fiskepress i Oslofjorden kan redusere mengden lurv i fjorden i betydelig grad.

Har laget lurvleven 

I oktober dro deler av Oslofjord-teamet, sammen med leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen, på en todagers ferd for å lage “lurveleven” i Innlandet. Der møtte vi forvaltere, lokallag, bønder og ildsjeler lokalt. I tillegg fikk vi overlevert noen krukker med lurv som en hilsen fra fjorden til politikerne i kommunene som må følge opp sitt delansvar for å redde den. NRK fulgte oss en hel dag, og laget innslag til både TV, radio og nett.

– I tillegg til oppmerksomhet i mediene, har det gitt oss mer innsikt og mye å følge opp fremover, sier Amund Hagen, representant fra Innlandet.

Innlandets fjord er Mjøsa. 2000 tonn nitrogen kommer inn i Mjøsa, og 4000 tonn nitrogen går ut av Mjøsa. Altså er det stort tilsig fra daler og elver, og fra landbruket rundt. 

Innlandet ønsker at det skal bli mer oppmerksomhet rundt avrenning og kantsoner. Nå arbeider de med å informere lokalt, få frivillige og ildsjeler til å varsle om dårlige forhold i sitt nærområde, og inspirere flere bønder til å søke støtte for tiltak de kan gjøre for å minske avrenning fra landbruket. 

Drammensfjorden sliter

Fylkeslaget i Buskerud har fokusert særlig på Drammensfjorden. Tilstanden i Drammensfjorden er like dårlig som i resten av Oslofjorden. Fiskebestanden er på et kritisk lavt nivå, og det er store mengder avrenning av sedimenter og gjødsel til fjorden og vassdragene rundt. Kun én kommune har bygget og satt i drift et nytt renseanlegg som fanger opp nitrogen. Noen kommuner er i gang med planlegging av nye renseanlegg, men de ligger fortsatt langt bak det som er nødvendig for å redde fjorden.  

Fylkeslaget i Buskerud har fremover planer om å kartlegge områder i fjorden, publisere resultater, og realitetsorientere politikere og myndigheter. 

I Østfold skal det restaureres ålegrasenger

Før sommeren var arbeidsgruppen i Moss for å sjekke ut tilstanden i fjorden her. Vi dro ut i båt med undervannskamera for å se etter ålegrasenger på fjordbunnen. Resultatene fra denne befaringen bekreftet at ålegrasengene er i tilbakegang i fjorden, og dette satte i gang et stort prosjekt i Østfold for å restaurere ålegrasenger i fjorden. 

Ålegrasengene er sårbare økosystemer som lett blir påvirket av forstyrrelser, særlig i områder med mye aktivitet som i Oslofjorden. Engene har dårlig evne til å reparere seg selv hvis de blir skadet, og store områder som før var leveområder for yrende liv, er nå borte. Men heldigvis finnes det håp: forskning fra Sverige viser at ålegrasengene kan restaureres.Ved å restaurere noen av ålegrasengene i Oslofjorden kan vi få tilbake viktige oppvekstområder for fisk og øke det biologiske mangfoldet, øke karbonlagringen på havbunnen og mye mer.

I 2026 starter arbeidet med å kartlegge tidligere innrapporterte ålegrasområder i Oslofjorden for å finne ut hvor de har forsvunnet og hvor det kan lønne seg å forsøke å restaurere ved å etablere nye planter. Kartleggingen gjøres fra båt, og sammen skal vi se på tilstanden langs havbunnen ved hjelp av undervannskamera og ta en titt på hvordan det står til med ålegraset. Som en bonus skal vi også få oversikt over lurv. Informasjonen vi samler inn, registreres i Artsdatabanken og blir tilgjengelig for alle.

Arbeidet fortsetter med å prøve ut restaurering av noen av områdene som velges ut. På NIBIO Landvik er de i gang med å teste ut oppformering av plantemateriale til prosjektet, og det tas sikte på å oppformere 10 000 planter, rizomer eller frø som skal gi nytt liv i Oslofjorden i 2026.

Legger press på politikerne

Vi arbeider også politisk. Vi ønsket blant annet å gjøre fjorden til en viktig sak i årets stortingsvalg. Det ble den, og Naturvernforbundet kan ta en bit av æren for at det ble sånn. Vi arrangerte blant en flytende markering i forkant av valget der vi vekket politikerne ved å lage masse bråk, og krevde at å redde Oslofjorden ble en høyt prioritert sak for alle som ville ha våre stemmer i valget.

I april sendte regjeringen sitt forslag til nye fiskerireguleringer på høring, og både Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og Naturvernforbundet nasjonalt svarte. Overfiske over for lang tid har bidratt til at det er lite fisk i fjorden, og spesielt torskebestanden sliter. Vi sa tydelig ifra at her er forskningen klar – fjorden trenger bedre vern, og tid til å hente seg inn. I slutten av juli kom nyheten – regjeringen innfører tre store nullfiskeområder i fjorden i 10 år fra nyttår, i tillegg til strengere regulering av fisket også utenfor nullfiskeområdene. En delseier for fjorden, og et nytt virkemiddel i norsk sammenheng.  

I august hadde vi med oss profilerte politikere fra alle partier unntatt ett (FrP) på rotur, hvor vi snakket om hva fjorden trenger og fikk høre hva partiene vil gjøre. Fra AP stilte Klima- og Miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Alle samtalene ble dokumentert med lydopptak, og senere klippet sammen til to episoder av Naturvernforbundets Oslofjord-podkast “Kystfix”. 

Da forslaget til statsbudsjett kom i oktober lå det 100 millioner der til arbeid for Oslofjorden, og flere av våre innspill var hørt. 

Med nye fiskerireguleringer på plass blir det politiske hovedfokuset i Oslofjordsatsinga på reduksjon av nitrogenforurensingen som kveler fjorden. Nitrogenet stammer i hovedsak fra avrenning fra landbruket, for dårlig kloakkrensing, og noen utslipp fra industri.  

– Politikerne må merke at dette er noe som engasjerer folk, og at vi er mange. De trenger at vi puster dem i nakken hvis de skal redde fjorden fort nok. Og politikere som virkelig vil få til store grep for fjorden trenger å kjenne at de har mange i ryggen. Derfor håper jeg alle lokallagene rundt fjorden og oppover i nedbørfeltet vil bli med å jobbe for fjorden fremover, sier Tuva Løkse, prosjektansvarlig i Naturvernforbundets Oslofjordsatsing.