Skrevet av Ingunn Lund-Vang til Grevlingen 3-2025.

Visste du at villaksen er blitt en truet art i Norge? Villaksen havnet på Norsk rødlista over arter i kategori Nær truet (NT), det vil si nær utrydningstruet, i 2021. Gjennom internasjonale avtaler er Norge forpliktet til å ta vare på villaksen. Antall villaks som kommer til elvene for å gyte er mer enn halvert de siste 50 årene. Det er flere faktorer som truer villaksen, og ikke minst ødeleggelse av fjordene som er et svært viktig overgangsområde mellom havet og ferskvannselvene for villaksen.

Førdefjorden

Fire lakseførende vassdrag ender i Førdefjorden som ligger idyllisk til i fjelllandskapet på Vestlandet. Her har Klima- og miljødepartementet gitt
tillatelse til å dumpe opptil 170 millioner gruveavfall i Førdefjorden. Nordic Mining fikk tillatelse til å utvinne rutil fra Engebøfjellet og deponere
gruveavfallet i Førdefjorden i 2016. Naturvernforbundet har kjempet i over 15 år for å redde Førdefjorden. Tidlig i høst kom nyheten om at Borgarting lagmannsrett ga Naturvernforbundet og Natur og Ungdom medhold i Fjordsøksmålet om at tillatelsen til gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden var ugyldig. Dette er en stor seier i norsk naturvernskamp.

Men regjeringen har fremdeles ikke trukket tilbake tillatelsene til gruveselskapet Nordic Mining som fortsetter å dumpe avfall i Førdefjorden. Staten har anket saken til Høyesterett. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom gikk til midlertidig forføyningssak i Sogn og Fjordane
tingrett 13. – 17. oktober for å stanse den pågående dumpingen inntil hovedsøksmålet er avgjort. Her gikk staten inn som partshjelper for
gruveselskapet. Nordic Minings datterselskap opplyste i sitt tilsvar til retten at de planlegger en opptrapping av produksjonen, og vil dumpe 105
500 tonn med gruveavfall i måneden.

Repparfjorden

Som Førdefjorden er Repparfjorden også en nasjonal laksefjord. Repparfjorden i Hammerfest kommune i Finnmark har viktige gytefelt for kysttorsk. Naturvernforbundet har i flere år arbeidet med å stanse gruvedriften i Nussir-fjellet hvor alt giftig gruveavfall dumpes rett i Repparfjorden. Planen til gruveselskapet er å dumpe 30
millioner tonn giftig avfall i Repparfjorden. Dette ødelegger for alt liv i fjorden og fisket. Urfolksrettighetene til sjøsamene og den samiske reindriften i området overkjøres. Ikke bare Repparfjorden, men også Repparfjordelva, som ble vedtatt som et nasjonalt lakseelvvassdrag med verneplan etter vedtak i Stortinget i 2003, ødelegges.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom er sterkt engasjert i arbeidet for å redde Repparfjorden, og har send klage til EU-kommisjonen siden Nussirprosjektet ved Repparfjorden står på EUs liste over strategiske mineralprosjekter. I hele sommer har det vært gjennomført aksjoner og protester i Repparfjord i Finnmark.

Oslofjorden

Oslofjorden sliter, men i motsetning til Førdefjorden og Repparfjorden får den også hjelp fra myndighetene, selv om hjelpen ikke kom raskt nok.

Tilstanden til Oslofjorden har forverret seg gjennom mange år. Oslofjorden ligger som en glitrende perle fra Oslo i nord til Skagerrak i sør, men under overflaten er det mørkt og stille. Fiskebestanden har gått dramatisk ned og fjordbestandene av den viktige kysttorsken er det veldig lite igjen av. I 2019 ble det innført flere tiltak som skulle bevare kysttorsken i Oslofjorden, et av disse var et totalforbud mot å fiske torsk. Miljøproblemene i fjorden er store, forårsaket av jordbruk, industri, kloakk og overfiske. Avløp og
jordbruk står for ca. 75 prosent av nitrogenutslippet i Oslofjorden.

Nullfiskeområder i Oslofjorden

Fra 1. januar neste år innføres det fiskeforbud i tre områder som dekker rundt halvparten av fjorden, inkludert Indre Oslofjord og nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler. Forbudet gjelder både yrkesfiske og fritidsfiske. Og fra 2. oktober i høst ble det innført begrensninger på redskaper til fritidsfiske.

Nei til høstpløying

Ifølge Miljødirektoratet kommer hele 43 prosent av nitrogenet i Oslofjorden fra jordbruket. For å hindre avrenning ble det nå i høst forbudt å pløye åkre på vestsiden av Oslofjorden og i Innlandet. Det kan heller ikke dyrkes i kantsoner mot elver og bekker, og opparbeidete kantsoner skal redusere avrenning. Dette medfører igjen reduksjon av kornavlinger og dyrkbar jord. De nye miljøtiltakene skal hindre at gjødsel og jord ikke renner ut i bekker og elver og til slutt ender opp i Oslofjorden.

Ny tiltaksplan for Oslofjorden

31. oktober i høst kom nyheten om at regjeringen skal legge fram en ny plan for Oslofjorden. I følge klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har regjeringen gjennomført flere tiltak for å snu den negative situasjonen i Oslofjorden og vil forsterke tiltak som allerede er igangsatt, samt komme med nye tiltak for å sikre en ren og rik fjord. Klima- og miljøministeren etterlyser innspill til den nye Oslofjordplanen som bygger videre på Oslofjordplanen fra 2021. Den nye planen vil vare i fem år, og skal bygge på innspill fra Miljødirektoratet og andre ansvarlige styresmakter i
tillegg til innspill fra diverse engasjerte organisasjoner og aktører.