Formål med vern av Lysakerdalen som naturreservat

Vi er godt fornøyde med formålet med vernet som beskrives i § 1 i forskriften. Det beskriver godt den svært verdifulle naturen i Lysakerdalen og de forutsetninger som ligger til grunn for disse naturverdiene. Vi mener imidlertid at det som står i siste setningen «….. og eventuelt videreutvikles.» bør konkretiseres. Menes det restaurering? Stenge av områder? Det bør gis en egen paragraf i forskriften om dette hvis det skal stå.

Formålet er vern som naturreservat for å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Formålet er ikke utøvelse av friluftsliv. Selv om dette henger sammen og Naturvernforbundet er sterk tilhenger av at verdifull natur også kan oppleves, mener vi at forskriften har for stort fokus på tilrettelegging/vedlikehold/sikring/omlegging av stier.

Avgrensing

Lysakerdalen er unik, med høyeste grad av nasjonal verneverdi. Bevaring av dagens rike artsmangfold (inkluderte flere rødlistede arter) forutsetter bevaring av dagens naturarealer. Dels er det en generell økologisk sammenheng mellom artsantall og areal, og dels er det viktig å fange opp mangfoldet og mosaikken av naturtyper langs elva. Mest mulig av det arealet som inneholder naturverdier må derfor inngå i reservatet. All grønnstruktur/hele kantsonen langs elva må tas vare på. Det er flere eiendommer som ikke inngår i verneforslaget. Vi mener disse eiendommene bør innlemmes. Vi ønsker et sammenhengende vern, uten store geografiske brudd. Dette er viktig for å opprettholde en sammenhengende grønn korridor langs elva.

Vi vil også påpeke at det er en pågående prosess med høyspentkabel i bakken som potensielt vil skjære gjennom verneområdet ved Lysejordet. Dette er en sak som har pågått lenge, og hvor Naturvernforbundet og mange andre har påpekt de uheldige sidene ved. Statnetts opprinnelige traséforslag går gjennom et spesielt sårbart område, bl.a. med den utvalgte naturtypen kalk-lindeskog. Lysejordet er samtidig et viktig rekreasjonsområde. Vi håper at Statnett nå vil utrede alternative traséer. Verneforslaget bør ha konsekvenser for trasévalg, da det opprinnelige forslaget ble lansert før verneprosessen var påbegynt. Det foreliggende verneforslaget endrer premissene for valg av trasé.

Forvaltning

Lysakerdalen er unik ved både å ha biologiske, kulturhistoriske, idrettsmessige og rekreasjonsmessige verdier. Men dalen er tett omgitt av bebyggelse og ulik menneskelig aktivitet. Vi er sterkt opptatt av farene for skadelige kanteffekter, og av mulig slitasje ved stor ferdselsaktivitet.

Som bl.a. venneforeningen kan dokumentere, er det allerede problemer
med hogst, slitasje og kasting av hageavfall. Vi ser behov for god informasjon til alle nærbeboere om at alle har et ansvar på sin eiendom for å hegne om det nye verneområdet. Hageavfall er en alvorlig trussel mot elvedalens flora, da fremmede arter kan etablere seg og konkurrere ut den naturlige floraen som vi ønsker å verne.

Det er bra at død ved skal bevares, til nytte for en lang rekke organismer. Kontinuitet i ulike død ved-substrater er en forutsetning for bevaring av spesialiserte, og kanskje langsomt spredende arter.

Vi ønsker en overvåking av elvedalens biomangfold, for eksempel med stikkprøver hvert tiende år over tilstanden av utvalgte artsgrupper.

Vi støtter at ferdsel bør kanaliseres, men med et minimum av tilrettelegging. Det er bra at det ikke er tillatt å etablere nye stier. Det åpnes imidlertid for omlegging av stier. Der det gis tillatelse til omlegging bør den gamle stien restaureres tilbake til natur.

Stiene må enkelte steder sikres bedre enn i dag, for eksempel i bratte eller rasfarlige områder. Som et viktig nærfriluftsområde kan bruken bli økende. Ferdselen bør ledes slik at særegne naturtyper skjermes. God informasjon om hva som ikke er tillatt (som bålbrenning og innsamling av planter) må gis. En respektfull holdning til elvedalen, helst en stolthet over og omsorgsfølelse for naturverdiene, kan bidra til god langsiktig bevaring. Kanskje gode informasjonsskilt kan bidra til å skape slike holdninger?

Vi støtter forslaget om å kalle reservatet for Lysakerdalen, for å synliggjøre at det dreier seg om mer enn selve elva. Naturvernforbundet mener at når det er så store verneverdier og et så høyt trykk mot disse verdiene i et område med høy befolkningstetthet og stor bruk av området, bør Statsforvalteren være forvaltningsmyndighet etter paragraf 11.

Kompliserte forskrifter og regelverk tilsier at det vil være uheldig å legge forvaltningen til et eget organ/kommunene som mangler erfaring i forvaltning av naturreservater. Men statsforvalteren må selvsagt utvikle et nært og godt samarbeid med Oslo og Bærum kommuner om forvaltningen.

Les hele høringsuttalelsen her:

• Uttalelse til vern av Lysakerdalen