Mange skogeiere ønsker alternativ til flatehogst

Grunnene kan være mange. Ønsker om

• mer stabile skoger i et vanskeligere klima
• bedre kvalitet på trevirket
• å spille mer på lag med naturen
• å bidra i klimakampen
• å bevare et ønsket skogbilde
• å utnytte skogen økonomisk innenfor naturens tålegrenser

Gjennom boka «Nytt Skogbruk!» er jeg kommet i kontakt med mange skogeiere som ønsker å drive skogen sin, og som ønsker et skogbruk som ivaretar både økonomi og andre interesser. For vi er mange: 125.000 skogeiere med like mange personlige interesser og ønsker.

Motivasjonene for å eie skog kan være mange. Hva ønsker du med skogen din? Hovedprinsippet på kurset er at skogeieren har rett! Men at hun/han må klar-gjøre ønskene sine og målsettingen for skogen – og for ulike deler av skogen.

For å bistå skogeiere som er usikre på hvordan de kan drive skogen slik at resultatet blir i tråd med ønsker og mål, har jeg begynt å arrangere «blinkekurs» for skogeiere – en innføring i hvordan skogbruk kan drives lønnsomt uten flatehogst. Ikke bare i teorien, men i praksis – ute i en konkret skog som ønskes drevet, men med mer skånsomme metoder. I tillegg er det et mål å gi deltakerne en «bestillerkompetanse» ved inngåelse av hogstkontrakter.

Etter en 3 timers innføring innomhus, bruker vi to dager ute i skogen, der vi helt konkret merker trær som skal hogges og trær som skal stå igjen. Deretter gjennomføres hogsten, og vi kan komme tilbake året etter for å vurdere resultatet og diskutere hva som fungerte og hva vi kan gjøre bedre.

I løpet av høsten 2026 er planen å arrangere inntil 10 kurs; 3 i Oslo og 7 ute i distrikter der det er ønsker om kurs. I tillegg til selve opplæringen og kursene, vil det bli etablert et nettverk for kursdeltakerne, slik at man alltid har noen å støtte seg på når du skal vurdere tiltak i din skog.

Så langt er det satt opp kurs:

• 7.-9. september: Kurs vest i Osloregionen
• 14.-16. september: Kurs i Lillomarka, Oslo
• 18-20. september. Notodden/Tinn
• 25-27. september. Midtfylket Buskerud – Vikersund
• 16-18. oktober. Sted ikke fastsatt
• 23-25. oktober. Sted ikke fastsatt
• 30.10.- 1.11. Sted ikke fastsatt
• 6-8. november. Sted ikke fastsatt
• 13-15.november. Sted ikke fastsatt.

Meld deg på i dag! (Mail til gjermund@noa.no)

Det vil også være mulig å arrangere kurs på hverdager, dersom interessen er tilstede.

Pris. Kursene er sterkt subsidiert gjennom prosjektmidler. For å dekke helt konkrete utgifter i forbindelse med kursene (reiser til kurs og forhåndsbefaringer, opphold under kurset og div materiell) – utenom lønn til kursholder – tar vi en deltakeravgift på kr 1.500,- som inkluderer boka «Nytt skogbruk!» (fradrag for de som allerede har boka). Skoleelever/studenter: kr 900,-

Kurs med relevant innhold kan finansieres med skogfondsmidler, eller utgiften kan trekkes fra på næringsoppgaven til skattemeldingen.

Er du interessert i kurs? Ta kontakt – send meg navn og kontaktdata (e-post og mobil)! Og har du naboer eller kjenner andre skogeiere som tenker i slike baner – diskutér om det kan være interessant med kurs på deres kanter! Spre gjerne dette brevet!

Min e-postadresse er gjermund@noa.no og mobil 9522 6402.

Med skauhilsen fra Gjermund Andersen (forfatter av boka «Nytt Skogbruk!»)

«Naturkultur» – lønnsomt og gjennomtenkt

Metoden som kurset baseres på kalles «naturkultur» og er en rent økonomisk metode, som hele tiden må tilpasses dine ønsker og mål for skogen. Idéen er å regulere konkurransen mellom trærne slik at de små trærne får høy virkeskvalitet i oppveksten, mens de – når de blir store – får utvikle seg fritt til store, svært verdifulle, trær.

Vi høster utvokste og skadde trær, og setter igjen de aller beste av de umodne i et gjennomtenkt forband, og frigjør dem fra reell konkurranse. Samtidig sørger vi for stadig «påfyll» av nye trær – slik at vi kan komme igjen med 10-25 års mellomrom og høste nye, verdifulle trær i det samme området.

Hogst av få store, i stedet for mange små og middels store trær, medfører noe økte driftsutgifter (15-25%), men som tjenes inn ved at vi selger mer sagtømmer og grøvre tømmer. Og så sparer vi det meste av utgifter til planting og skogkultur. I sum: økonomisk likeverdig med flatehogstskogbruket.

I tillegg opprettholdes produksjonen på høyde med bestandsskogbruket. Store CO2-utslipp fra flatehogster unngås og karbonlagringen styrkes. Forholdene for mange arter forbedres, og kan styrkes ytterligere gjennom spesialtiltak.

Og ikke minst viktig: Vi bygger stabile skoger i et klima som blir stadig varmere, våtere og villere.

• Se kursinnholdet her