Fylkesmannen avslår NOAs prinsipielle klage om manglende kunnskapsgrunnlag og manglende vurdering av hogstenes samlede økosystembelastning, etter at nye biologiske registreringer redder fire mindre områder med et samlet areal på 30 dekar fra hogst.

Etter vedtak fra kommunen, samt flere artsfunn med påfølgende klager fra NOA, ble hogstene befart av skogeier og deres utvalgte biolog i slutten av april. Etter befaringen var konklusjonen at to områder, hver på 10 dekar, «har så høye miljøverdier at det ikke anbefales hogst i områdene. Områdene består av fleraldret naturskog på god bonitet med mye læger i forskjellige dimensjoner, samt tildels også noen i eldre nedbrytningsstadier.» I tillegg ble det besluttet at det skulle tas hensyn til NOAs funn av truede arter i to andre områder på totalt 10 dekar.

Paradoksalt nok var alle de fire områdene som reddes fra hogst meldt inn som flatehogst av skogeier. Tre av områdene var attpåtil godkjent for hogst av kommunen med begrunnelsen at det ikke var registrert viktige miljøverdier.

For det fjerde området stilte kommunen prisverdig nok krav om ny biologiskfaglig vurdering. Sammen med NOAs artsfunn og klager førte det til at ikke bare dette ene området, men alle de planlagte hogstområdene, ble befart og 30 dekar ble med det reddet fra hogst.

Saken tjener som et godt eksempel på hvordan forvaltningen av hogst i Oslomarka baseres på et sviktende kunnskapsgrunnlag. Områder med gammelskog som er viktige levesteder for truede arter godkjennes jevnlig for flatehogst, med den begrunnelse at det ikke er registrert viktige miljøverdier i de offentlige kartdatabasene. Og gang på gang finner NOA truede arter i gammelskogen som er godkjent for hogst.