Slutt på NOAs artsjakter i Oslomarka?

Regjeringen vil endre reglene for hogst i Oslomarka og slippe skognæringen fri. NOA har kanskje hatt litt for stor suksess med det siste halvårets artsjakter i Oslomarka?

I mange områder som skal flatehogges i Oslomarka har NOA det siste halve året gjort funn av truede arter etter Norsk rødliste. NOA har så påklagd hogstvedtakene slik at naturverdiene kunne hensyntas. Skognæringen er etter Naturmangfoldloven blitt pålagt å ta hensyn til artsforekomstene ved å sette igjen skog. Å sette igjen skog liker skognæringen dårlig.

Skognæringen er allerede en næring som får operere nesten uten reguleringer. Etter 8 års utsettelse har den blå-blå regjeringen ved Landbruksdepartementet funnet ut at det er på tide med et nytt og mer næringsvennlig regelverk for skogbehandling i Oslomarka, Norges viktigste friluftslivsområde. Forslaget til nye regler representerer et ytterligere frislipp av tungt skogsmaskineri og flatehogst i dette svært viktige natur- og friluftslivsområdet. Den foreslåtte liberaliseringen av regelverket rammer natur- og friluftslivsverdiene direkte blant annet ved at:

  • Regjeringen vil fjerne kravet om at skognæringen skal offentliggjøre hogstplaner for hogster opp til 10 dekar (~1,7 fotballbaner). Skognæringen vil da ubemerket kunne hogge ut den eldste, mest artsrike og hogstmessig mest kontroversielle skogen, i små porsjoner uten at det vekker oppmerksomhet. Det finnes ingen begrensninger på hvor mange 10 dekar flater som kan hogges, så her ser vi konturene av et system helt uten meldeplikt for hogst.
  • Kommunene skal ikke lenger kontrollere og gjøre vedtak om hogster i Oslomarka. Skognæringen fristilles ved at det ikke lenger vil finnes noe vedtak som miljøorganisasjoner kan klage på. Det blir ikke lenger mulig å stoppe hogster som truer natur- og friluftslivsverdier midlertidig, slik at verdiene kan hensyntas. Når NOA har funnet truede arter vil hogstselskapene kunne hevde at de ikke fikk tid til å oppdatere hogstplanene sine før de hogget, og det vil ikke finnes noe pålegg fra kommunen om å ta hensyn til slike verdier.
  • Regjeringen vil gjøre det mulig å utvide størrelsen på hogstflater utover dagens begrensninger, dersom skog er syk eller skadet. At skog er syk, skadet eller har dårlig kvalitet er snarere regelen enn unntaket, iflg. skognæringen selv. Næringen vil nå kunne hogge den maksimale flatestørrelsen på 30 dekar, og så legge til syk og skadet skog slik at den samlede hogstflaten blir vesentlig større.

Dette kan bety slutten på skogforvaltningen i Oslomarka slik vi kjenner den. Blir de nye reglene vedtatt vil fokuset på økonomisk utbytte i skognæringen stimuleres ytterligere, på bekostning natur-og friluftslivsverdiene. Skogeier kan hogge mange flater opptil 10 dekar uten meldeplikt. Grunnlaget for å gjennomføre artsjakter i Oslomarka vil bare være til stede for hogster større enn 10 dekar, da disse fremdeles må offentliggjøres. Men det blir ikke lenger mulig å få utsatt hogsten når NOA har funnet naturverdier som etter Naturmangfoldloven skal hensyntas. Det blir opptil hogstselskapenes velvilje. Denne velviljen forsvinner typisk når det økonomiske utbyttet reduseres.

Slik kan næringsinteressene omgå Naturmangfoldloven.

Forslag til ny forskrift om skogbehandling og skogsdrift i Oslo og nærliggende kommuner