For å avvæpne noe av motstanden mot planene bør det understrekes at veier, dammer, hytter, gamle plasser og andre kulturminner ikke er i konflikt med etablering av en nasjonalpark. Noen tekniske inngrep er naturlig å tilbakeføre, men vernet skal ikke medføre at oppdemmede innsjøer forsvinner og at tradisjonelle veier blir fjernet. Ihvertfall så lenge det ikke er ulovlige tiltak i utgangspunktet.

En nasjonalpark er heller ikke til hinder for utøvelse av det enkle friluftsliv. Men, det må forventes at en del aktiviteter ikke blir lovlig i hele verneområdet. Vi regner med at begrepet «det bynære friluftslivet» favner alt vi kan tenke oss av aktiviteter. En verneplan må kategorisere dette nærmere, og det er forventet at f eks terrengsykling ikke blir lov i hele området.

Av hensyn til f eks våtområder, terrengnære blåstier, fauna og flora og behovet for ro og stillhet noen steder. Der hvor et verneområde ligger nært det som er avgrenset som forslag til nasjonalpark, er det naturlig å forsøke og avgrense nasjonalparken inn mot verneområdet. F eks kan nasjonalparken avgrenses mot Tretjernhøla naturreservat ved å innlemme Skålsjøen og et buffer på land rundt denne. Eksisterende verneområder med et strengere verneregime enn en nasjonaplark vil få, må beholde sitt strengere vern.

I Østmarka finnes en god del tiltak som veier, dammer og hytter. Vi ser det ikke som et problem at verneområdet omfavner slike tiltak om området i seg selv kvalifiserer til å bli med i et verneområdet. Det er vel også vanlig praksis i andre nasjonalparker. Videre er det ikke i seg selv diskvalifiserende at områder med lave naturverdier innlemmes i verneområdet dersom arronderingen ellers tilsier at det bør innlemmes. Vi er i dag i en situasjon hvor andelen skog med høye naturverdier er så lav at restaurering av skogområder er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig verneareal.

Vi ønsker at det innføres jaktforbud i nasjonalparken. Dette vil gi en ny dimensjon til vernet som ikke er vanlig praksis i Norge, men normalen i andre land. I forsknings og undervisningsøyemed vil det være interessant. Det er også et viktig signal at det ikke er en selvfølge at forvaltning av fauna skal være en oppgave for jegere i all utmark. Vi ser at dette kanskje kan være vanskelig å få til i de privateide områdene, men i de delene av nasjonalparken som eies av Oslo eller Nordre Follo kommuner må det være mulig.

Forøvrig henviser vi til den grundige uttalelsen til Østmarkas Venner som et godt grunnlag for det videre arbeidet med etablering av nasjonalparken.

Vennlig hilsen
På vegne av Naturvernforbundet i Nordre Follo

Stein Kristian Martinsen