Franskleiv er en del av en gammel bratt ferdselsvei fra nedre parkeringsplass til Tanum i følge informasjon fra Asker og Bærum Historielag. Planområdet ligger dermed utenfor Franskleiv og burde vært betegnet «Lokalt skianlegg ved Vestmarksetra». Forskjellen er ikke uvesentlig i oppfatningen og vurdering av planen.

Store deler av Bærums befolkning og mange fra Asker har Vestmarka som tur- og aktivitetsområde med Vestmarksetra som et naturlig utgangspunkt hele året.
Områdets kvaliteter som natur- og friluftsområde er truet på grunn av mangel på helhetlig planlegging og særlig av et tett nett av skiløyper og lysløyper som innebærer store inngrep på grunn av krav om konkurransestandard. Hvis skiskytingsanlegget blir en realitet vil dette natur- og friluftsområdet tilnærmet bære preg av en idrettsarena.
Vi må regne med at et skianlegg med skiskyting ved Vestmarksetra vil bli konfliktfylt, og prosessen har til nå vært preget av «bit for bit» tiltak og inngrep fram mot forslaget til planprogram for etablering av selve skianlegget med skiskyting. Informasjon har vært vanskelig tilgjengelig, åpenhet har manglet.
Bærum kommune burde ha ivaretatt sitt ansvar som planmyndighet gjennom å legge opp til en samlet reguleringsplan som hadde omfattet tilførselsvei (Vestmarkveien), P-plass, stier, turveier, løyper, annen tilrettelegging, eventuelt andre tiltak i et større planområde innover forbi Gupu og Furuholmen. Kommunen har isteden inntatt en rolle som, i sin konsekvens, har lagt til rette for en «bit for bit»-utbygging som pekt på ovenfor.
Med det uheldige forløp planprosessen har hatt til nå er det svært viktig at planprogrammet vedtar en konsekvensutredning som gir bred kunnskapsbasis og innsikt, inkludert alternativer til skiskytteranlegg Vestmarksetra. Sammen med opplegg for medvirkning skal dette danne en arena der alle berørte kan være med i en reell drøfting av:
– hva er «totalkostnadene» med konsekvenser for miljø og samfunn inkludert økonomi for et skianlegg med skiskyting ved Vestmarksetra?
– hvilke alternativer finnes det for å gi barn og ungdom i Vestre Bærum et tilbud om skiskyting?
– er det, på bakgrunn av svar på spørsmålene ovenfor, «riktig» å prioritere å etablere det foreslåtte anlegget?

Forløpet av prosessen knyttet til etablering av anlegg for skiskyting ved Vestmarka har, som pekt på ovenfor, vært lite tilfredsstillende. Det gjør det nødvendig med en omfattende og inngående kommentar til «Forslag til planprogram». Som grunnlag for våre kommentarer minner vi i Kapittel 1 litt om Vestmarkas kvaliteter og dagens bruk av området. Vi gjør kort rede for «planprosessen» fram til nå for etablering av skianlegget, klargjør kravene til kommune som planmyndighet og skisser hva som skal til for å sikre en god arealforvaltning i Vestmarka. I Kapittel 2. kommenterer vi noen av kapitlene i planprogrammet med krav om nødvendig supplement og utdyping av de utredninger som skal gjøres.

1. VESTMARKA ER ET VERDIFULLT OG SVÆRT MYE BRUKT NATUR- OG FRILUFTSLIV-OMRÅDE. FRAMOVER VIL DET BETY MER OG MER FOR STADIG FLERE I BÆRUM

Landskap, terreng, vegetasjon

Det aktuelle området rommer sårbare lokaliteter, men har gjennomgående en forholdsvis slitesterk natur. Ved helhetlig og gjennomtenkt planlegging av tilrettelegging og tiltak har området muligheter for ulik bruk.

1.1 Dagens bruk

1.1.1 Vestmarka er av svært stor betydning for mange mennesker

Store deler av Bærums og Askers befolkning har Vestmarka som turområde. Vestmarksetra er det naturlige utgangspunkt hele året. Her starter familier med små barn med Furuholmen eller Gupu som dagens mål, og her går de eldste som synes skogsbilveien er tryggest, her begynner skolebarna sin utforsking av mot og krefter, og her langer turløpere, syklister og vandrere av alle slag ut mot mål og opplevelser langt avgårde. På Vestmarksetra får alle opplevelsen av å starte i naturen, inne i skogen og stillheten. Det er derfor de har kommet akkurat hit. Den gleden har også alle de som kommer hit jevnlig for å trene.

1.1.2 Hva finnes av tilrettelegging sommer og vinter?

Vestmarka har gode skogsbilveier som er egnet for sykkel, barnevogner, om vinteren er flere av dem oppkjørt med løyper. Det er flere serveringssteder ikke langt fra parkeringsplassen, det er badeplasser og fiskevann, det er et stort nett av blåmerkede stier og godt oppkjørte skiløyper, det er lysløyper på kryss og tvers – de utgjør nå betydelige terrenginngrep etter de siste oppgraderingene og utbyggingen – og det er laget egen skileik ikke langt fra parkeringsplassen. Ikke minst har Bærum kommune bygget ut Nedre Gupu og tilrettelagt for barnehager og skoleklasser med naturstier, gapahuker, sanitæranlegg m.m. for å lære barn om naturverdier og gleden over å ferdes ute og å mestre de utfordringene årstider, vær og natur har å by på.

1.1.3 Hva er utfordringene og truslene knyttet til Vestmarksetra?

Mangel på helhetlig planlegging svekker områdets kvaliteter som natur- og friluftsområde og potensialet for å romme mange brukere og aktiviteter. Faren for konflikter mellom ulike interesser og brukergrupper vil sannsynligvis øke. Det tette nettet av brede skiløyper og særlig lysløypene er til glede for de aktive idrettsutøverne, men de kan skremme bort mange av dem som først og fremst ønsker å gå tur i skogen. Etter hvert blokkeres mye av nærområdene ved parkeringsplassen for mulighetene til å komme seg videre på en enkel sti eller en to spors skiløype.

Vestmarksveien oppleves som trafikkfarlig. Den er smal og svingete, busser og store biler kan ikke møtes, veien brukes av gående, syklende og ikke minst av de mange hestene i området. I følge Ruter er det ikke aktuelt med kollektivtransport til Vestmarksetra, dagens endeholdeplass på Kattås med 1 km å gå videre – med stor biltrafikk – er uaktuelt for de fleste. Skiløypa opp er bare aktuelt for de sprekeste og passer absolutt ikke for familier med barn.

Franskleiv parkeringsplass er allerede sprengt på store utfartsdager. Ved å bygge ut for ytterligere aktiviteter og mere behov for parkering, vil bare de som har anledning til å være tidligst ute, få plass.

1.2 Det er Bærum kommunes ansvar å sikre en helhetlig forvaltning av området

1.2.1 Bit for bit planlegging og tiltak er urasjonell arealforvaltning og øker konfliktene.

I 2006, da et skiskytingsanlegg på Jordbru ble forkastet, hadde kommunen (ref vedtak i Kommunestyret 31.05.2006) et meget positivt syn på å samarbeide om et skiskytingsanlegg på Sollihøgda isteden. Det var et politisk vedtak om dette, men noen som ville ha et skiskytingsanlegg på Jordbru, ville det annerledes. Her ligger kjernen til de omfattende planene i innfallsporten til Vestmarka fra Franskleiv p-plass.

I 2008 kom de første planene for et stort ski- og skiskytingsanlegg på Vestmarksetra på initiativ fra Jardar idrettsklubb, Bærum Skiklubb og Holmen idrettslag. Planen omfattet nye og oppgraderte lysløyper, snøproduksjon, arena for skiskyting og en flombelyst skileik. Dette mente Fylkesmannen var et så stort inngrep at de forlangte en reguleringsplan for hele området. I 2009 kom Markaloven. I 2010 gikk det rykter om at det ville komme en ny søknad om utbygginger på Vestmarksetra, og Bærum Natur- og Friluftsråd bad i brev til kommunen om å bli informert uten at dette ble fulgt opp fra kommunens side

I 2011 ble det sendt ut nabovarsel om utbedring av lysløypene ved Vestmarksetra samt en ny lysløype på ca 1 km og et skileikanlegg. Til tross for at det var helt innlysende at lysløypa var en del av et kommende skiskytingsanlegg, ble løypene behandlet som en byggesak. Fylkesmannen motsatte seg ikke dispensasjon for de nye løypetraseene og skileiken. «Videre forutsetter fylkesmannen at kommunen avventer med gjennomføring av andre nye tiltak før alle tiltak er sett under ett i en reguleringsplan for hele området.»

Til tross for dette ga Bærum kommune sin egen avdeling Natur- og idrett tillatelse etter markaloven da de senere i 2011 søkte om å få bygge/oppgradere lysløypa fra parkeringsplassen til Nedre Gupu.

Arbeidet med å få til et skiskytteranlegg på Vestmarksetra er et «skoleeksempel» på en «bit-for-bit»-utbygging der den totale bruken av området aldri har vært vurdert og de mange ulike brukergruppene og konsekvensene for disse ikke er utredet.

1.2.2 Hva må gjøres for å få til en rasjonell arealforvaltning av Vestmarka?

Det viktigste er at kommunen tar et helhetlig ansvar for å drive en arealforvaltning som avveier ulike brukergruppers behov og ønsker knyttet til naturopplevelse, friluftsliv, trening, konkurranse. Det betyr en planlegging som sikrer naturkvalitetene, tilrettelegger for variert bruk, avveier konfliktene og gjør nødvendige prioriteringer.

Å overlate planlegging av tiltak i de mest intensivt brukte områder rundt Vestmarksetra til to idrettslag er feilslått strategi. Det er legitimt for idrettslagene å arbeide for sine interesser. Noen av disse interessene er imidlertid i betydelig konflikt med allmennhetens bruk. Resultatet er at det kan bli unødvendig konflikt mellom idrettslag og andre brukere av området. Det burde ha vært en selvfølgelig oppgave for Bærum kommune å ta ansvar for en reguleringsplan som favner om den sentrale innfartsporten og oppmarsjområde til Vestmarka (Vestmarkveien, P-plassene og området innover forbi Gupu og Furuholmen. Sentrale tema i reguleringsplanen vil være:

– utbedring av Vestmarkveien slik at den kan trafikkeres med buss opp til P-plass Vestmarksetra

– utbedring av P-plassene

– stier, turveier, vanlige skiløyper og lysløyper lagt ut fra natur- og terreng og funksjonelt i forhold til adkomst og videre tur innover i Marka

– serveringssteder og tilrettelegging av aktivitetstilbud sommer og vinter

– i samarbeid med idrettslagene, anlegg av konkurranseløyper, eventuelt andre anlegg.

I de tilfelle kommunen som planmyndighet vil fremme tiltak som berører flere interesser og brukere, må det gjøres med opplegg for medvirkning og i full åpenhet som viser hvordan det prioriteres med sikte på så vel økonomi som arealer.

2. VURDERING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR «LOKALT SKIANLEGG FRANSKLEIV»

2.1 Forslaget til planprogram legger lite vekt på å synliggjøre andre interesser, brukere og berørte. Det har ikke markaloven som premiss. og synes å ønske lite medvirkning

Avgrensningen av planområdet er begrenset til det areal som er nødvendig for standplass skiskyting- og start-mål langrennsanlegg med tilhørende fasiliteter. Det er også vist utvidelse av området til en 1.6 km langrenns sløyfe. Det nevnes imidlertid at: «Det er derfor mulig at denne utvidelsen av planområdet tas ut av planen». Det legges således opp til at konsekvensutredning av tiltaket primært skal dreie seg om et relativt lite areal som kan vurderes «isolert» fra områdene rundt. Dette er for så vidt forståelig ut fra tiltakshavers interesser. Ut fra nevnte avgrensning av planområdet oppfyller Kap. 1-4 i rapporten for så vidt stort sett kravene til et planprogram ut fra det oppdraget en kan regne med at konsulentselskapet har fått.

Opplegget for medvirkning er i tråd med krav i plan- og bygningsloven. Informasjonsmøtet 4. februar var et bra «ekstra» tiltak. Vi registrerer imidlertid at det under Kap. 1.3.4 ‘Oppstartsmøte’ ble drøftet en rekke viktige hovedtema knyttet til landskap, natur, landskapsvirkninger, naturopplevelser, friluftsliv. Deltagere i møtet var idrettsklubbene og Bærum kommune. Det vil si at det tidlig ble lagt viktige premisser for hvordan hensynet til allmennheten skulle ivaretas uten at naturvern – og friluftsorganisasjonene, og nær berørte vel var invitert og kunne legge fram sine synspunkter. Dette forteller ganske mye om den aktuelle kommunale etats holdning til medvirkning. Og videre hvem etaten tillegger kompetanse og hvem de anser som berørt og berettiget til å bli hørt i spørsmål om forvaltning av arealer som i høy grad angår allmennhetens muligheter for naturopplevelser og friluftsliv.

Under Kap. 1.1.3 og 1.7 omtales forutsetninger gitt i Miljøverndepartementets tillatelse til å sette i gang det aktuelle reguleringsarbeid uten noen videre klargjøring om forutsetningene er oppfylt og/eller om hva som vil bli/må gjøres for å avklare/oppfylle forutsetningene for det kravet Miljøverndepartementet stilte til Bærum kommune i brevet 09.05.2012 med tillatelse til oppstart:

«Kommunen må i samarbeid med omliggende kommuner og organisasjoner utrede og foreta en vurdering av behovet for et ski- og skiskytingsanlegg ved Vestmarka i et regionalt perspektiv, både i forhold til eksisterende og planlagte anlegg».

Bærum kommune har så langt ikke fulgt opp MDs krav om å utrede Vestmarkaanlegget i et regionalt perspektiv i samarbeid med organisasjonene. Organisasjonene i denne sammenheng innbefatter ikke bare idrettsorganisasjonene, men også markaorganisasjonene.

2.2. For å skaffe til veie de «utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag» må utrednings-programmet suppleres og utdypes på noen vesentlig punkter

Hva koster skianlegg med skiskyting Franskleiv i investeringer og drift?

Skiskyting er en sport som verdsettes høyt av utøvere, publikum og medier. Men det er en «smal» idrettsgren, og dersom en ønsker å prioritere omfattende ressurser til et anlegg som er et tilbud til et fåtall utøvere med denne spesielle interessen, må det stilles betydelig krav til utredning av konsekvenser for miljø og samfunn (inkludert økonomi). Særlig er det aktuelt når den foreslåtte lokaliseringen også har i seg et stort potensiale for konflikter mellom ulike bruker- og interessegrupper.

Av «Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2011-2014» går det fram at investeringene er anslått til 14.5 mill. kr. Kommunen har bevilget 4.5 mill. kr (2011, 2012, 2013) og foreslåttbevilget 2.5 mill. kr i 2014. Spillemidler er oppført med 2.7 mill. kr. Av det resterende beløp dekkes ca. 4.5 mill. kr gjennom «Annen finansiering». Ca. 1 mill. kr framkommer som udekket.

Lokalt skianlegg på Vestmarksetra innebærer således omfattende investeringskostnader. I tillegg kommer drift. Samlet legger dette betydelige føringer på kommunale budsjetter. Av ‘Forslag til planprogram’ går det fram at. «I tillegg har Bærum kommune bevilget 8 mill. kroner til prosjektet…». Det er et tall vi ikke finner igjen i Temaplanen. Det er også grunn til stille spørsmål om det er riktig å binde opp arealforvaltningen gjennom å bevilge 8 mill. kroner til et prosjekt før noe som helst om lokalisering og gjennomføring av konkrete tiltak er avklart.

Er det nødvendig å etablere et eget skiskytteranlegg Franskleiv for å gi barn og ungdom i Vestre Bærum anledning til å drive med skiskyting?

Å utrede alternativer er en meget viktig del av metoden for å gi et godt og tilfredsstillende beslutningsgrunnlag. I vedlegg III til KU-forskriften kreves det eksplisitt at det skal redegjøres for følgende av ikke å realisere tiltaket («0-alternativet»).

Bruk av Fossum skiskytteranlegg må inngå i et 0-alternativ

Det er etablert en stor og ny arena for skiskyting på Fossum. Bør ikke denne kunne være et realistisk alternativ for de aktuelle skiskyttere i Bærum Skiklubb og Idrettslaget Jardar og Vestre Bærum for øvrig. Data om kapasitet, reiseavstander, framkommelighet er lett tilgjengelig og vil gi nøkterne data som kan veies mot antall utøvere det dreier seg om og det forholdsvis beskjedne omfang av konkurranser som er aktuelt, slik det ble gitt utrykk for i informasjonsmøte 04.02.2013. Inn i sluttvurderingen må det hele så vurderes opp mot konsekvenser for miljø- og samfunn av skiskytteranlegget Franskleiv, og hva det innebærer av økonomiske kostnader.

Hva med planene om et regionalt løypeanlegg på Sollihøgda?

I planprogrammet skisseres to alternativer for skyteretning på standplass. Det er utilstrekkelig utredning av alternativ plassering av anlegg (konf. brev av 09.05.2012 fra Miljøverndepartementet og Forskrift for konsekvensutredning).

Sollihøgda er tenkt som et regionalt rekrutteringsanlegg for ski og skiskyting. Det ligger i et område hvor Bærums befolkning og også Bærums skiidrett har lange tradisjoner. Det er lett tilgjengelig og vil bli enda bedre med ny E16. Det er regelmessig kollektiv transport til Sollihøgda og det er store parkeringsarealer nær innfallsporten til anlegget, og de utvides etter behov. Ski/skiskytingsanlegg på Sollihøgda vil være et godt tilbud til en økende befolkning i området Sollihøgda – Avtjerna, til hele den voksende befolkningen i vestre deler av Bærum, for Asker, sannsynligvis også for Hole, Lier og deler av Ringerike.

Ut fra så vel Bærum kommunestyres vedtak (31.05. 2006) som Miljøverndepartementets krav må skianlegg på Sollihøgda utredes. Og det må utredes hva det innebærer for skiskyttere i Vestre Bærum å «måtte» bruke Sollihøgda som alternativ, og da i kombinasjon med anlegget på Fossum.

Det bør også gå fram av utredningen at det gis 20% økning i spillemidler til regionale anlegg. Det betyr at det blir økte utgifter for kommunen ved å satse på lokale anlegg.

2.3 Kommentar til kap. 5 «utredningsbehov» i planprogrammet.

Det første og svært viktige krav til utredningene er at de skal gi grunnlag for å svare på spørsmålet: Er det riktig, bør det prioriteres å sette i gang det foreslåtte prosjekt/tiltak. Hva blir «egentlig» totalkostnadene med konsekvensene for miljø og samfunn (konf. Forskriftens krav om utredning av «0-alternativet»). I tillegg til de supplement som må gjøres av utredningstema (konf. ovenfor) peker vi på en del utdypinger som må gjøres.

5.1 Metode

Det må utredes konsekvenser for et langt større område enn det foreslåtte planområdet for selve skianlegget.

Vi har foran pekt på at forsvarlig og rasjonell arealdisponering i Vestmarka må ta utgangspunkt i et stort reguleringsplanområde som foreslått foran. Det betyr også at influensområdet for det enkelte tema som skal utredes, må defineres ut fra den helhet som den store reguleringsplanen omfatter. Vi vil også understreke at formuleringen «skal beskrives» i planprogrammet må innbefatte kunnskap om, og innsikt i konsekvenser. Det er nødvendig for å gi godt nok beslutningsgrunnlag,

Med den foreslåtte begrensning av planområdet er det i utgangspunktet også lagt opp til at utredningsbehovet/hva som trengs for å anvise «hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag» kan være tilsvarende begrenset. Et anlegg for skiskyting ved Vestmarksetra vil ikke legge beslag på omfattende arealer, men det planlagte anlegg er en type inngrep som vil ha markert påvirkning på omgivelsen, og ofte i stor omkrets. Skyteanlegget er tenkt brukt på helårsbasis med de konsekvenser det har for bosattes velferd, naturopplevelse, friluftsliv, andre tilbud om aktiviteter, for transport, trafikk osv Det blir enda flere løyper, snøproduksjonsanlegg med rør ut i endel av lysløypene og på skiskytingsarenaen. I tillegg er det foreslått bygging av bru over Vestmarkveien samt flere bygninger for å romme nødvendige fasiliteter. Siden skyteområdet vil ligge inneklemt mellom vei, stier og løyper som benyttes av allmennheten, må det betydelige sikkerhetsopplegg til.

5.2.5 Skyting: I informasjonsmøtet 04.02. 2013 gikk det fram at det vil bli skyteaktiviteter hele året. Konsekvensene av dette må tas inn i utredningene. Det er for øvrig viktig å få klarlagt omfanget av skyting. Informasjonen til nå har hatt innslag av selvmotsigelser. Det pekes på at det er svært viktig å få etablert dette anlegget som vil medføre store totalkostnader, mens det samtidig hevdes at det vil dreie seg om bare et svært begrenset antall arrangementer og ikke vesentlig mere trening enn det som foregår i dag. Hvilke «verktøy» som vil bli tatt i bruk for å regulere skytingen må klargjøres. Så langt vi har forstått er anlegg for skiskyting ikke underlagt konsesjonsbehandling. Vil skytingen bli regulert gjennom reguleringsbestemmelsene? Eller vil det bli lagt opp til at omfang av skyting og tider for skyting bestemmes av etterspørsel.

5.2.6 Snøproduksjon: Det må tallfestes hvilke vannvolum som er nødvendig for snøproduksjon (skytearenaen med strafferunder, 1.6 km løype, full snølegging av barmark, delvis snølegging osv). Det må klargjøres om det finnes tilstrekkelige og tilgjengelig vannressurser, og hvilke inngrep som i tilfelle må gjøres for å få til en tilfredsstillende snøproduksjon. For eksempel vil et enkelt regnestykke der en tar utgangspunkt i en ca 2 km lang løype, 5meter bred og en gjennomsnittlig 40 cm tykt snølag, si noe om hvilke vannkapasitet det er behov for.

5.3.1: Forholdet til planer og retningslinjer: Som pekt på foran må forholdet til Markaloven utredes.

5.3.2: Landskapsbilde: Illustrasjonsplanen må vise stadion med bygg, skiskytingsbane og løyper, vannbasseng og konkurranseløypene i henhold til veiledere for langrenn og skiskytingsanlegg.

5.3.4 Friluftsliv: Under dette punktet, eller i eget punkt, må også konsekvensene for de som har serveringstilbud i området utredes. (Konf. også Pkt. 5.3.7 Trafikk nedenfor)

5.3.5 Idrett: Konf. vårt krav om utredning av «0-alternativ» inkludert Fossum og Sollihøgda-alternativet.

5.3.6 Støy: Det er bra at det skal «gjennomføres betraktninger rundt begrepet «stille områder»»

I en forskningsrapport 2009 fra Direktoratet for naturforvaltning og Friluftslivets Fellesorganisasjon er det vist at 9 av 10 oppgir som viktigste grunn for å gå på tur er «å komme ut i frisk natur, vekk fra støy og forurensing og det å oppleve naturens stillhet og fred» og «oppleve landskap og stemninger i naturen».

I tillegg må det også vises utstrekning av støysoner og gjøres vurderinger i forhold til krav til/forventning om ikke støy i «stille områder».

5.3.7 Trafikk: Parkeringskapasiteten på Vestmarksetra er begrenset. Turfolk må passere gjennom skianleggets løypeområde. Med rett til å drifte anlegget må en ved konkurranse/renn også se for seg at sentrale utfartsløyper blir stengt og P-plasser prioritert til deltagere i arrangementet. Utredningen må klargjøre hvem har myndighet i de nevnte forhold.

5.3.9: Forurensning: Brukes det kjemikalier i forbindelse med snøproduksjon, må konsekvenser av det utredes.

Hilsen

Bærum Natur og Friluftsråd

Rigmor Arnkværn (sign)

Naturvernforbundet i Bærum

Bjørn Kåre Salvesen (sign)

Tanum Vel

Grethe Sofie Frog (sign.)

Asker og Bærum Historielag

Harald Kolstad(sign.)

Oppdatert 2013.04.14.