Alle går fra Sognsvann til Ullevålseter. Langs veien. Og så veien tilbake. Helg etter helg. Eier de ikke fantasi? Når en av Markas flotteste eventyrskoger kan ta bort ¾ av veistrekningen og erstatte den med de nydeligste og mykeste mosestier gjennom storskog og innom idyller som selv de innfødte ikke vet om? Bli med på et sidesprang, da vel!

La oss anta at du har tatt deg inn til Ullevålseter, spist din bolle og drukket din toddy. Du skal hjem. Begynn som du pleier, ned langs bilveien og inn på lysløypa mot Sognsvann. Rundt første sving ser du åklungen et stykke foran, men her tar en sti til venstre. Velg den! Men ikke blåmerka, men den umerka som tar til øyre igjen, bare 30 meter fra veien. Da er du på sporet av noe som skal bli finere og finere. Først parallelt med lysløypa ned til sørenden av vannet, der vi møter en ny blåsti, men obs! bs! Hold til venstre på en umerka sti med en gang, og følg den 150 meter før du tar til høyre inn i mosemattenes verden. Tydelig sti fører deg sørover i eventyrlig skog og til det enda mer eventyrlige skogrommet der Godbekken krysses. Bruk tid. Nyt! På skrå sørover, opp på Høgås-ryggen, der vi møter en stor, mye brukt sti som vi følger 300 meter sørover, før vi tar av en mindre sti vinkelrett til venstre, ned en kneik til idylliske Øvre Blanksjø. Paradisisk rasteplass. Ble du ikke bergtatt ved Godbekken, blir du trollbundet her!

Hjemturen på sti sørover i storskogen, fram til stikryss ved en liten bekk (tørr midtsommers), og derfra til høyre opp på stor-stien vi fulgte tidligere. Denne bringer oss ned gjennom furuskog (uvanlig i Nordmarka!) til den gamle kjerreveien mellom Ullevålseter og Sognsvann, som vi følger 100 meter, før vi igjen tar den smale sti ned til høyre, gjennom lysåpen, variert skog, variert terreng og ned til lysløypa ved Sognsvann.

Etter dette er det vår antakelse at du ikke tar grusveien til fots i hele sin lengde igjen.