Til tross for at det tydeligere enn noen gang er fare for at det kan oppstå en global matvarekrise på grunn av klimaendringene, så fremmes det fortsatt reguleringsplaner for bygging av boliger på dyrket mark. Gjønnes gård vil bygge ned 1/3 av sitt dyrkningsareal og legge ut resten til en såkalt landbrukspark og en gresslette for uorganisert idrett.

Det opplyses at reguleringsplanen ikke skal politisk behandles før høsten 2008, fordi det bl. a. skal fortas arkeologiske undersøkelser innen planområdet.

Akershus fylkeslandbruksstyre fikk kopi av vår høringsuttalelse som var datert 26.09.2007:

Innledning

Vi skriver nå anno 2007, ikke 2003 da kommunestyret vedtok å omdisponere 1/3 av landbruksarealet på Gjønnes gård til boligformål. De resterende 2/3 skulle stilles til kommunens disposisjon til uorganisert idrett uten annen opparbeidelse enn til gresslette, samt til landbrukspark.

Tiltaket sett i et videre perspektiv

Siden 2003 er det blitt mer og mer tydelig at utsiktene for den fremtidige globale matvareproduksjonen er endret til det verre på grunn av de klimaendringene som er på gang. På denne bakgrunn må det være helt feil å bygge ned matjorda både på Gjønnes – og andre steder. Vi minner dessuten om kommunenes ansvar for vern av jorda og kulturlandskapet innenfor nasjonale mål slik dette ble påpekt i brev av 21.02.2006 fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet til kommunene, fylkeskommunene, fylkeslandbruks- styrene og fylkesmennene.

Landbruksplan for Bærum

På det kommunale plan vil vi nok en gang minne om pkt. 3 i vedtaket da kommunestyret behandlet Landbruksplan for Bærum 17.11.1999: ”Vern av dyrket og dyrkbar jord skal være en av de grunnleggende premisser i arealplanleggingen.”

Vi er selvsagt klar over at Landbruksplan for Bærum ikke er juridisk bindende, men kan likevel ikke se hensikten med slike styrende planer når de gang på gang settes til side uten særlige grunner. En slik særlig grunn kunne i dette tilfellet ha vært bolignød, men det har vi ikke. Det er attraktivt å bo i Bærum og vi har intet å bemerke til det, men vi er nå kommet til det stadium i Bærums utvikling at all arealbruk må nøye avveies mot betydningen av å beholde naturverdiene/biologisk mangfold og kulturlandskapene/matjorda. I tilfellet Gjønnes kan det ikke være den minste tvil om at det må være viktigere og riktigere å beholde matjorda enn å bebygge den med boliger.

Idrettsformålet og landbruksparken

Når det gjelder de 2/3 av jorda som skal benyttes til idrettsformål og landbrukspark, mener vi at også disse formålene må falle bort. Arealet på Gjønnes er oppgitt å være 135 daa og vi er svært skeptisk til at de 2/3 noen gang kommer til å bli tilbakeført til jordbruk hvis dette skulle vise seg nødvendig. All erfaring tilsier at heller det motsatte vil skje. Boligområdet kan bli utvidet eller det kan bli anlagt permanente idrettsanlegg. Dessuten er det jo slik at dess mindre et jordbruksareal er, dess mindre rasjonelt er det å dyrke.

Som en alternativ plassering av gresslette for uorganisert idrett foreslår vi Bekkestua syd-vest (Bekkemyr). Dette området hadde nr. 33 i innspillene til revisjonen av kommuneplanens arealdel i 2003. Dette er et tidligere landbruksområde, men er på grunn av sin myrholdige grunn og størrelse mindre egnet til landbruksformål enn det som inngår i reguleringsplanen. Vi foreslår at kommunen kjøper Bekkemyr til anlegg av gresslette til lek, balløkker og friluftsområde.

Konklusjon

• Det vil være en fatal feil å omdisponere landbruksarealet på Gjønnes til andre formål med den usikkerheten som preger den fremtidige globale matvareproduksjonen.
• Tiltaket vil ytterligere svekke den historiske forankringen som kulturlandskapene representerer for Bærums identitet og bidra til en fortsatt bit-for-bit nedbygging av kommunens arealer.
• Kommunen bør kjøpe Bekkemyr til anlegg av gresslette til lek, balløkker og friluftsområde.

Den fremlagte reguleringsplanen må avvises.