I januar, under lite gunstige forhold for artsjakt, fant NOA truede arter i gammel skog ved Vensåsseter. Så i februar var NOA på befaring med Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA), hogstselskapet Viken Skog og grunneier.

Under befaringen var det enighet om at skogen inneholdt spesielle naturverdier: I tillegg til forekomster av truede arter finnes det betydelige mengder stående og liggende død ved i ulike nedbrytningsstadier, som er livsgrunnlaget for en rekke rødlistede arter. I områder er det også betydelige konsentrasjoner av hengelav. Skogen er fleraldret og flerskiktet (ulike høyde) og har islag av meget gamle trær.

Fylkesmannens vedtak
NOA mener at mye av området som skal hogges kvalifiserer som nøkkelbiotop etter skogbrukets egne kriterier, og har etter befaring i skogen kartfestet dette området og spilt inn til FMOA. En nøkkelbiotop er et sammenhengende område for biologisk mangfold som skogbruket ikke skal hogge. FMOA tar ikke hensyn til NOAs forslag.

I stedet setter Fylkesmannen en 30 meter hensynssone rundt hver sårbar (VU) artsregistrering. Hensynssonen kan «fravikes dersom Viken Skogs skogfaglige biolog kommer med et annet faglig begrunnet forslag til annen utforming. En kartfestet beskrivelse skal da sendes Fylkesmannen før hogsten starter.» En 30-meter sone i åpent terreng må være den minste hensynssonen Fylkesmannen kan sette. Vanlig anbefaling fra biolog er 50 meter for å forhindre uttørking.

I tillegg vil Fylkesmannen ta hensyn til trær med mye hengelav i ett konkret område. Fylkesmannen skriver “I skogpartiet med arter av hengelav som ligger i tilknytning til området med liggende død ved, skal det settes igjen areal som dekker lavenes krav til livsmiljø.” Trær med hengelav dekker et forholdsvis stort område, men Fylkesmannen spesifiserer ikke nærmere. Andre konsentrasjoner av hengelav enn denne, godkjennes for hogst.

Hogstselskapet Viken Skog får bestemme
Hogstselskapet Viken Skog kan altså velge om selskapet vil sende ut biolog for å revurdere hensynssonen. Hensynssonen er allerede satt liten, og en utvidelse vil redusere tømmermengden og selskapets og grunneiers avkastning. Bruk av biolog vil koste penger. På hogstkartet over, er kulepennringene tegnet små for at Viken Skog skal kunne avgjøre størrelsen på dem.

Viken Skog avgjør også hvilket krav hengelaven har til livsmiljø, uten at Fylkesmannen krever at biolog er involvert i vurderingen. Vurderingen kan gjøres av hogstmaskinfører under hogsten.

Føre-var-prinsippet, ikke denne gangen heller
NOAs artsregistreringer ved Vensåsseter i januar og befaringen med FMOA i februar var gjennomført på snødekt mark. NOA krevde i klagen at naturverdiene i hogstområdet blir vurdert etter føre-var-prinsippet i Naturmangfoldloven, slik at biolog kan vurdere området uten snø på marken. Det ønsket ikke FMOA. FMOA mener at NOAs artsregistreringer og FMOAs egen tilstedeværelse er tilstrekkelig (Fylkesmannens representant har skogbruksbakgrunn og ikke biologibakgrunn).

Fylkesmannen bruker ikke biolog
Det er Fylkesmannens Landbruksavdeling og ikke Miljøvernavdeling som avgjør klagene på ødeleggelse av naturmangfoldet i skogen. FMOA Landbruksavdelingen skriver om skogbruk: “Fylkesmannens oppgaver innenfor skogbruk er knyttet til den langsiktige forvaltningen av skog som ressurs for lønnsom næringsvirksomhet.”

FMOAs vedtak i denne saken er i tråd med NOAs erfaringer med hogstvedtak i Oslomarka. Vedtakene gir skognæringen mest mulig spillerom ved å unngå å gi pålegg om bruk av biologisk kompetanse som kan forrykke maktforhold, og åpne for anveldelse av bestemmelser i Naturmangfoldloven. Skognæringen beholder kontroll ved at vedtakene utformes slik at de i minst mulig grad gjør anvendelse av regelverk som kan danne presendens.

Artsjakt
Igjen viser det seg at offentlige databaser og skogbrukets kvalitetsrutiner er utilstrekkelige. Innenfor teiger i Oslomarka som skal flatehogges og som NOA har tid til å besøke, finner NOA gang på gang rødlistede arter. Det er tilfeldighetene som rår i skogbruket. Skogbrukets flatehogster ødelegger skogens naturmangfold, og det er derfor overraskende at kvalitetsrutinene er så mangelfulle som NOAs artsundersøkelser avslører.