En ny gravlund hører også med i planene for Fornebu. Denne har politikerne bestemt skal ligge på Lilleøya. Naturvernforbundet i Bærum har tidligere gitt uttrykk for at den heller burde ha ligget på Storøya fordi Lilleøya av botanikere betegnes som ekstremt artsrikt.

Vår uttalelse kommenterte ikke at Samferdselsdepartementet har forlenget konsesjonen til Oslo sjøflyplass i Lilløykilen til 31.12.2008. Indirekte har vi dog gjort dette ved at vår uttalelse skal sees i sammenheng med Norsk Ornitologisk Forening Oslo og Akershus som har argumentert mot flyplassen av naturfaglige og sikkerhetsmessige årsaker.

Her følger vår høringsuttalelse, datert 15. november 2007:

Naturvernforbundet i Bærum konsentrerer seg i denne uttalelsen til område 14 – ny grav- og urnelund (heretter kalt gravlund) og områder omkring som har relasjoner til den fremlagte planløsningen for gravlunden.

Vi har lenge sett frem til denne reguleringsplanen og ber om at vår uttalelse sees i sammenheng med uttalelsen fra Norsk Ornitologisk Forening Oslo og Akershus. Deres og vår uttalelser vil i stor grad utfylle hverandre. Vi kommenterer også Lilløyplassen naturhus (heretter kalt LPN) som blir nærmeste nabo til gravlunden.

Naturverdiene og planene

Naturvernforbundet i Bærum mener at foreslått areal for ny gravlund er for stort og at planforslaget er svært mangelfullt i omtalen av de naturverdiene som inngår i planområdet. På Lilleøya har vi høyst sannsynlig det mest artsrike området i hele Norge, og vi siterer fra side 21 i dokumentasjonen av Fornebus rike natur som ble utgitt av KEF (Komite for Etterbruk av Fornebu) i mai 1998: ”Lilleøya er ekstremt artsrik når det gjelder karplanter både i nasjonal og regional sammenheng.” Bak uttalelsen stod dr. scient stipendiat i botanikk, Anders Often og Odd Røseng, pensjonist og tidligere ansatt i Park og idrettsvesenet i Bærum og Botanisk Hage i Oslo.

Mangelen på beskrivelse av spesifikke naturverdier (med hederlig unntak av dragehode – Dracocephalum ruyschiana) er slående. Dette som kontrast til at landets fremste ekspertise på insekter (entomologi), fugler (ornitologi) og planter (botanikk) er overveldet over hva området inneholder av naturverdier. Vi må heller ikke glemme de store pattedyrene rev og rådyr her, som ikke er av samme naturfaglige interesse, men som også har livets rett.

Biologisk mangfold er også et fraværende begrep i plandokumentet som mest preges av landskapsarkitekturens systematikk.

Mye bra miljøarbeid er utført på Fornebu de siste årene, men naturmiljøet har fått lide. Vi nevner her tre eksempler på dette:

• Det skulle ikke ha vært bebyggelse på Storøya utenfor ytre ringvei, slik vi foreslo.
• Gravlunden skulle, som vi foreslo, ha ligget på Storøya. Dermed kunne store naturverdier på Lilleøya ha vært spart.
• Etableringen av smale buffersoner på Storøya med fremmede plantearter på fremmed jordsmonn.

Naturreservatene

Vi vil på Lilleøya og Storøya, som til sammen utgjør ca. en kvadratkilometer, om kort tid ha tre SEPARATE naturreservater (et ytterst på Lilleøya, et i Storøykilen og et i Koksa). Ut fra vernehensyn burde disse ha vært sammenhengende.

Omfanget av gravlunden må reduseres i sydøst som et bidrag til et minstemål av en viss sammenheng mellom naturreservatet på Lilleøya og naturreservatet i Storøykilen.

Reguleringsbestemmelsene

For å beskytte fuglelivet og rådyrene må det i reguleringsbestemmelsene påbys båndtvang for hunder hele året.

Vi støtter reguleringsbestemmelsenes § 6.3 om at område SN 5 inngjerdes for å beskytte forekomsten av dragehode. Område SN 6 må få samme beskyttelse slik at vegetasjonen der ikke blir nedtråkket eller på annen måte skadet.

Kommentarer til gravlundens utforming

Vi ber om at det vises respekt for områdets natur- og landskapskvaliteter og at gravlunden naturtilpasses og ikke blir preget av fransk/engelsk parktenkning, som er vanlig for kirkegårder og gravlunder i Norge. Illustrasjonsplanen (tegning nr.101) bærer preg av det siste.

Ellers vil vi trekke frem følgende:

1. Områdets topografi og jordsmonn må utnyttes slik disse kvalitetene er i dag.

2. Gravlundsarealet må beholde dagens åpne buskpreg med skånsom bruk av store trær tilfeldig plassert.

3. Matjord må ikke tilføres på kalkrik tørr berggrunn. Dekkbark må på det sterkeste avvises på det kalkrike jordsmonnet.

4. Vi er meget tilfreds med opprettelsen av SN 5. Denne tørre kalkrike skrenten er meget artsrik (over 120 plantearter registrert bare her i 2005) og innehar en meget stor bestand av dragehoder. SN 5 må tydelig avsondres fra alminnelig ferdsel. Det fremholdes at ikke alle dragehodeforekomstene kan ivaretas da de vil beslaglegge sentrale deler av gravlunden. Dette opplever vi som meget skuffende og ber om at disse små spredte forekomstene, tre eller fire i tallet, sees på som små smykker med stor opplevelsesverdi i gravlunden. Forekomstene er ikke større enn 10 m² hver. Merk at planten dragehode blomstrer rikt i to års sykluser. Planten vil derfor kunne oppleves som nærmest fraværende annet hvert år.

5. Kommunen må underveis i planleggings- og byggingsfasene rådføre seg med naturfaglig ekspertise (fagbiologer) om følgene av planlagte tiltak og inngrep i terrenget.

6. Bruk konsekvent stedegne plantearter i tilplantningen av gravlunden. Det må brukes

plantearter som ivaretar områdets fugle- og innsektsarter. Med stedegne menes her ville

plantearter som naturlig hører hjemme på Fornebu.

7. Det er positivt at SN 6 er tenkt å ivareta et landskaps- og vegetasjonselement. Vi vet at nær opp til eller i SN 6 ligger en ospelund som bør ivaretas (osp – Populus tremula). Vi anbefaler sterkt at dette må være noe av formålet med opprettelsen av SN6. Osp er kanskje det mest anvendelige treslaget vi har i Norge og vil bli et viktig treslag i undervisningen ved LPN.

8. Avgrensningen av kirkegårdsarealet må gjøres mest mulig diskret og ikke hindre rådyrenes ferdsel i området. Vi må huske at disse dyrene til tider er meget stresset av menneskers ferdsel og derfor har behov for enkelt å kunne stikke seg unna i hvilken som helst retning.

9. Sydøstre del av kirkegårdsarealet som avgrenses av SN 6/SN 5 og eksisterende grusvei tas

ut av planen og forblir naturområde.

10. Gravlundens belysning må være sparsom og ikke ødelegge opplevelsen av nattemørke. Særlig er dette viktig sensommer og høst. Gravlunden mørklegges etter kl 21 for å kunne observere natthimmelens stjerner og gi opplevelsen av å være borte fra sivilisasjonen. Mørket og nattehimmelen er også meget viktige elementer for aktivitetene ved LPN.

Lilløyplassen naturhus (LPN)

LPN må av kommunen sikres akseptable betingelser for en fremtidig drift. I dette ligger at LPN også får beholde nåværende areal rundt bygningene for å få formidlet de natur- og miljøverdiene som finnes her. Naturvernforbundet i Bærum ser frem til å kunne samarbeide med ornitologene (NOF), andre fagbiologer samt skolene på Fornebu / i Bærum om dette.

LPN vil kunne bli et meget viktig sted for formidling av natur, miljø og naturvitenskap generelt hvis Bærum kommune er seg dette bevisst. Men da må forholdene legges til rette for en slik drift. Uten gode rammebetingelser kan LPNs rolle som et utadrettet naturhus forsvinne. Gode betingelser innebærer blant annet:

1. Gangvei må være kjørbar fram til LPN av hensyn til driften av huset.
2. Alle strømlinjer fra Norske Skog og ut til tuppen av Lilleøya legges i bakken og LPN utstyres med oppgradert stigeledning og sikringsboks.
3. Det føres ett vannrør fra gravlunden over til LPN med ett stykk frostsikker kran på yttervegg. Dette for å sikre huset god tilførsel av rent og trygt drikkevann.
4. Dagens veitrase bibeholdes, men som en noe smalere, dog kjørbar gangvei frem til LPN. Videre utover smalnes den av til en ikke kjørbar gangvei.
5. Jordet vest for LPN beholdes som buffer mot gravlunden og som dyrkningsareal for gress til ljåslått og hesjing som fortsatt vil bli viktig for LPN.

Grusveien

Den delen av gravlundens areal som er avgrenset av SN 6/ SN 5 og eksisterende grusvei må tas ut av planen. Hva angår grusveien, vil den forslåtte nye traseen for grusveien medføre følgende:

• Den vil gå igjennom en lund der tårnfalk og kattugler hekker.
• Virksomheten rundt LPN blir marginalisert med gravlunden og gangveien tett inn på seg. Dette kan LPN etter vår mening ikke leve med. Vi minner også om at LPN er et SEFRAK registrert kulturminne hvis nære omgivelser må ansees å være en del av kulturminnet. Hva sier vernemyndighetene til en slik amputering av et kulturminne?
• Folk som skal gå mellom det kommende naturreservatet ytterst på Lilleøya og landarealet i Storøykilen naturreservat vil høyst sannsynlig velge å gå nærmere Storøykilen. Dette vil bety større menneskelig eksponering mot sjøarealet i naturreservatet og forstyrrelse av fuglelivet der, i forhold til hvordan det er i dag.

Arealet for kistegraver

Vi stiller spørsmål ved den delen av planen som gjelder arealer til kistegraver (arealer merket K i illustrasjonsplanen). Ved å fjerne arealet mellom SN 5, SN 6 og eksiterende grusvei vil man få om lag 360 færre kistegraver slik de er inntegnet i illustrasjonsplan nr. 101. Disse vil utgjøre 7% av alle forslåtte gravplasser på Lilleøya og en fjerning av disse vil komme naturmangfoldet til gode. Vi minner her om de nasjonale forpliktelsene til å stanse reduksjonen av det biologiske mangfoldet.

Teknisk infrastruktur

All føring av kabler og rør legges i bakken slik vi leser plandokumentet. Det betyr at dagens strømlinjer og -stolper fjernes som visuell forurensing. Dette er helt etter vårt ønske. Bra!

Avslutning

Mange personer har til sammen nedlagt tusenvis av timer for skape huset på Lilløyplassen til et naturhus samt å bygge opp miljøet rundt huset slik det fungerer i dag. Vi har hatt stor tillit til og nytte av kommunen i dette arbeidet. Men det er i årene fremover det virkelig gjelder å vise at det menes alvor med driften av Lilløyplassen naturhus som et viktig bidrag til skoleundervisningen og befolkningen på Fornebu.

Gravlunden må ikke komme i unødvendig konflikt med de omfattende naturverdiene på Lilleøya og naturarealene mellom reservatene. Den må heller ikke innskrenke Lilløyplassen naturhus´ forutsetninger for å tjene som et naturfaglig miljø, primært for Fornebus fremtidige befolkning.

Resultatet av den politiske behandlingen av saken

NiB (og andre interesseorganisasjoner) fikk gjennomslag for følgende:

· Dagens vei (grusveien) forbi Lilløyplassen naturhus får ligge, hvilket innebærer at det nåværende grøntarealet rundt huset beholdes. Det reguleres til naturvernområde.

· Veien legges utenom lunden syd for naturhuset der tårnfalk og kattugler hekker.

· Et mindre område av gravlunden tas ut og reguleres til naturvernområde fordi der finnes en forekomst av den truede planten dragehode.

Da planen ble behandlet i kommunestyret 05.11.2008, innholdt vedtaket følgende tillegg:

”De deler av planforslaget som omfatter forhold rundt sjøflyhavna (deler av kart og bestemmelser) er på grunn av uløst innsigelse ikke rettslig bindende, og sendes Miljøverndepartementet for avgjørelse.”

Bakgrunnen for tillegget er at Fylkesmannen har reist innsigelse mot at sjøflyhavna skal få forsette sin virksomhet på stedet. Planen er nå sendt Fylkesmanenn til mekling. Hvis denne ikke lykkes, oversendes saken til Miljøverdepartementet for endelig avgjørelse.

Resultatet av den politiske behandlingen av saken

NiB (og andre interesseorganisasjoner) fikk gjennomslag for følgende:

· Dagens vei (grusveien) forbi Lilløyplassen naturhus får ligge, hvilket innebærer at det nåværende grøntarealet rundt huset beholdes. Det reguleres til naturvernområde.

· Veien legges utenom lunden syd for naturhuset der tårnfalk og kattugler hekker.

· Et mindre område av gravlunden tas ut og reguleres til naturvernområde fordi der finnes en forekomst av den truede planten dragehode.

Da planen ble behandlet i kommunestyret 05.11.2008, innholdt vedtaket følgende tillegg:

”De deler av planforslaget som omfatter forhold rundt sjøflyhavna (deler av kart og bestemmelser) er på grunn av uløst innsigelse ikke rettslig bindende, og sendes Miljøverndepartementet for avgjørelse.”

Bakgrunnen for tillegget er at Fylkesmannen har reist innsigelse mot at sjøflyhavna skal få forsette sin virksomhet på stedet. Planen er nå sendt Fylkesmanenn til mekling. Hvis denne ikke lykkes, oversendes saken til Miljøverdepartementet for endelig avgjørelse.

Oppdatert 2009.10.27.