Uttalelse til områdeplan for Billingstad vest
Hvalstad 20.02.2017
Deres ref.: 15/183
Naturvernforbundet støtter at man bygger relativt tett i dette sentrale området i Asker. Planen er gjennomarbeidet, og vi mener man har gjort mye for å gjøre Vestre Billingstad til et attraktivt og variert bomiljø.
Dette feltet vil få en befolkning på størrelse med en norsk småby og bør derfor ha kundegrunnlag for varierte lokale tjenester og forretninger. Vi håper det også er marked for å ha et utvalg av spisesteder, kafeer ol. og vi har sansen for «gate»-strukturen, aktivitetstilbudene og møteplassene man planlegger. Utfordringen er å gjøre det så attraktivt at folk velger de lokale tilbudene og kanskje tiltrekker seg kunder fra omliggende områder.
Naturvernforbundet er likevel skeptisk til omfanget av prosjektet, og vi drøfter følgende punkt i planen:
- Omfanget av den planlaget bebyggelsen er for stor
- Det er ikke avsatt tilstekkelig arealer til friluftsformål, men også til idrettsanlegg og skole.
- Bebyggelse og anlegg blir liggende for tett inntil Neselva
- Kalkstabiliseringen kan berøre Neselva sterkt
- Ingen gode nærturområder i umiddelbar nærhet
- Det må innarbeides flere grøntområder innen rammene av prosjektet
- Litt langt til Billingstad stasjon
- Tilstøtende LNF områder vil være utsatt for «andre gode byggeformål»
Fra kommunedelplanen ser vi at det er krav til vannbåren varme i større nye bygg, og at 40% av energibehovet skal dekkes av alternativ energi, dvs. ikke elektrisk eller olje. Vi fant ikke ut om dette var innarbeidet i denne områdeplanen.
Kommunikasjon og transport
Dette byggeområdet har godt kollektivtilbud når det gjelder buss, men avstanden til toget kan være i lengste laget for mange (over 800m for deler av feltet). Det er kanskje en teoretisk mulighet for å gjøre gangavstanden kortere ved å legge en inngang til stasjonen i vest-enden, men vi ser at dette ikke er så lett å gjennomføre (selv om dette også hadde vært gunstig for de som bor på Åstad-feltet). Da har vi mer tro på at folk vil bruke sykkel/el-sykkel til stasjonen, så gode sykkelveier og trygg sykkelparkering her er viktig.
Selv om man legger opp til redusert parkeringsdekning og tilbud om bildeling, tror vi at det vil bli økt biltrafikk i området. Det er viktig at man også stimulerer til bruk av vanlig sykkel og el-sykkel ved at det er gode parkeringsmuligheter både ved boligene, lokalbutikken, barnehagen, torget og bussholdeplassen. Vi mener man i dette boligområdet kan bruke ganske sterke virkemidler for å redusere biltrafikken og kunne klare seg i hverdagen uten å bruke bil. Det viktigste er å ha lokal tilgang til de tjenestene man trenger daglig. Det tar f.eks. 5 minutter å sykle til Holmen, og 10-15 min til Sandvika, så sykkel vil bli viktig og man må legge godt til rette for dette. Den nye gangveien til Hvalstad vil antagelig bli førstevalget for sykling mot Asker sentrum og må forlenges med tilfredsstillende sykkelvei videre.
Natur
Når man legger opp til et relativt høyt antall boliger på et lite område vil dette gå ut over naturen innenfor feltet og de omliggende natur- og landbruksområdene. Dette gjelder ikke bare nye bygninger og veier, men også krav om rekreasjons- og aktivitetssoner, økt ferdsel og slitasje, og ikke minst den lange byggeperioden. Naturområdene i planen er lagt der det er eksisterende registrerte naturforekomster. Det er viktig at man har omforente skjøtselsplaner for disse områdene, og at man ikke legger opp til en bruk som vil redusere naturverdiene. Man bør utrede om det er behov for å sikre flere naturområder utenfor planområdet. (se avsnittet om nærturområder)
Neselva
Det viktigste naturområdet i umiddelbar nærhet er Neselva. I naturanalysen er selve elva verdsatt til Stor verdi (A) fordi den er et regionalt viktig gyte- og oppvekstområde for anadrom fisk. Neselva er den elva med største tetthet av yngel i Oslo og Akershus.
Kantsonen er også vurdert til Stor verdi fordi den er relativt sammenhengende, med kratt, større trær og variert vegetasjon som gir gode leveområder for fugler, sopp og insekter. Naturområdet innholder rødlistede arter som bla. er avhengig av død ved og fuktige elvekanter.
Fisk og annet liv i elva er trenger varierte kantsoner og vegetasjonen langs elva for å finne skjul og næring. Det skal tidligere ha vært edelkreps i elva, og det hadde vært veldig moro om man kunne skape forhold for nye bestand av kreps. Trusler for elva er alle typer inngrep i kantsone, endringer i bunnforhold og vannkvaliteten.
Vi mener det er lagt opp til at bygninger, gangveier og aktivitetssoner kommer for tett opp til elva. I tillegg regner vi med at det vil komme tekniske installasjoner og bruer som også vil berøre elveløpet. Det må settes av mer plass til vegetasjon på begge sider av elva. Der det i dag går en gangvei tett inntil må det reetableres vegetasjon. Man må ta hensyn til flomsituasjoner, og eventuelle forbygninger/murer må ikke legges rett i elvekanten.
Det er svært viktig ikke endre gyteområdene for fisk, og man bør heller legge opp til å utvide disse ved å legge ut egnet grus der dette er mulig. Tilslamming av gyteområdene vil være svært uheldig, enten som følge av anleggsaktiviteten eller endringer av elveløpet. Derfor ønsker vi heller ikke ferdsel og tiltak i elvetraseen fra den planlagte gangbrua ved Bergerveien 5 og oppover.
Vi er også negative til kalkstabiliseringen av elvebredden. Vi mener dette er blitt nødvendig fordi man har lagt byggeområdene for tett opp til elva. Etter det vi forstår etableres pelene ved at kalk og sement vispes ned i grunnen, og det må benyttes tunge maskiner tett inntil elva. Vi tror vibrasjoner kan medføre endringer i kantsonen og «vispe»-prosessen vil medføre fare for slamutslipp til elva. Kalken kan også endre kjemien i kantsone og påvirke vegetasjon og leveforhold for innsekter og bunndyr.
Vi har også forstått at det er aktuelt å pele hele området ved Sandekra, dette er en prosess som også kan være forstyrrende på elvetraseen og medføre utslipp, utglidning og nedslamming.
For øvrig har man gjort en god jobb på planleggingen av lokale overvannsløsninger, og det blir spennende å se hvordan dette fungerer.
Nærfriområder
Dette prosjektet har ingen gode nærturområder i umiddelbar nærhet. De tilstøtende områdene er enten bebygget, landbruksareal eller områder som ikke er godt egnet til friluftsliv. Det er ikke ønskelig å benytte elvetraseen som turområde, og dette vil antagelig også medføre uønsket ferdsel på jordene. I vintre med snø vil jordene kunne brukes. De nærmeste «skogsområdene» er ved Kjærlighetsstien og innenfor Åstaddammen. For hundelufting ol. tror vi turveitraseene vil bli brukt, og traseen mot Hvalstad vil skape rundturmuligheter og tilgang til Skaugumsåsen og Semsvann. En forbedring av turveien rundt blokkene innerst i Inga F. Gjerdrums vei er viktig.
Barnehagen på Vestre Billingstad og andre barnehager i området har behov for nære naturturområder for turer og aktiviteter. Vi ser det er begrensede muligheter for dette, og det kan bli press på de områdene som er satt av som naturområder og har registrerte naturverdier. Det bør avklares hvilke områder som kan benyttes til dette, hver barnehage/avdeling bør ha sin egen «biotop» (natur/grøntområdet med stedegen vegetasjon)
Byggefasen
Med en så lang bygge fase som i dette prosjektet er det svært viktig at man har gode planer for å unngå uønsket påvirkning av naturområdene. Erfaring fra tidligere prosjekter er at stor aktivitet og mange store maskiner lett «breier seg utover» det som er byggeområdet og ødelegger vegetasjon og natur. Det er også viktig at man gjør tiltak for å hindre «ulykker», da særlig avrenning til Neselva, og at man har rutiner for hva som skal gjøres i slike tilfeller.
Naturutredningen vurderer at prosjektet har middels til stor negativ konsekvens på Neselva i forhold til dagens situasjon. Rapporten beskriver truslene biotopreduksjon, fragmentering, endring av elveløpet, parkifisering, forstyrrelse og forurensing. Vi mener man kunne gått lengre for å redusere eller bøte på de negative konsekvensene, særlig på Neselva.
Det er også betenkelig at man lanserer et så stort prosjekt uten å ha tilfredsstillende rammebetingelser som friluftsområder, men også idrettsanlegg og skoletilbud i nærheten.
Vi frykter derfor at presset på de gjenværende natur- og landbruksområder vil øke fordi man etter hvert trenger mer byggeareal til «andre gode formål».
For Naturvernforbundet i Asker
Jan Häusler