Kjuker

Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitaus) NT:

Økologi:  Vokser under eller opp på siden av grove læger, spesielt på gran, men kan også vokse på furu.  Skogen må være lite påvirket, og lægerne ligger gjerne helt inntil bakken. Lægerne de går på er sprø og knaser når man tråkker på dem.

Kjennetegn: 0,5-3 cm tykk. Danner ofte hatt i kanten. Lysebrune og ørsmå porer. Porelag gulbrunt, rustbrunt og gamle deler mørkebrunt.  Den har som regel svarte soner i kjøttet som skiller den fra andre kjuker.

Forvekslingsarter: Hyllekjuke (større porer, rødbrun). Sjokoladekjuke VU (kun resipunat, «Oboy»-brun, ca samme porestørrelse. Lysere, og lysere i kanten). Rotkjuke (hvitt porelag). Granrustkjuke (mørkere, litt større porer).

Granrustkjuke (Phellinus ferrugineofusus):

Økologi: Ettårig fruktlegeme. Forekommer kun på døde grantrær. Mest på læger, men kan også forekomme på gadd under kvister osv. Som regel er det bark på stokkene. Stokkene er sjelden rotveltet og den går på læger ned til rundt 15 cm i diameter. Vokser ofte på bark.

Kjennetegn: Resupinat og 8 mm tykk. Veldig mørk brun, nesten purpur. Kjuken har samme farge gjennom hele kroppen. Småhårete på ytterkantene, heter «ullticka» på svensk.  Se etter følgearten Klengekjuke som snylter på granrustkjuke

Samme forvekslings arter som svartsonekjuke.

Rosenkjuke NT (Fomitopsis rosea)

Økologi: Sitter ofte på siden av som regel en noe nedbrutt låg. Vokser sjelden på undersiden og på gadder. Den er flere årlig og kan finnes hele året.

Kjennetegn: Rosafarget porelag og kjøtt. Er ofte mørkere på over siden en rødrandkjuken. Vokser mest i hatter, men kan også vokse under stokker.

Forvekslingsarter: Rødrandkjuke (Hvi tporelag, Mer oransje i kjøttet som regel en rød kant.

Duftskinn:

Økologi: undersida eller litt på siden av noe nedbrutte lægere. Vokser på barken eller i sprekker av barken. Den er flerårlig og er avhennig at lægern har vært snøknekt.,

Kjennetegn: 2-3mm tjukk grå/hvit skorpe. Er noe ruglete og oppsprukket på overfalten. Noen mener den lukter kokos andre mener den lukter dill. Med lukten kan du kjenne den på avstand og har da ingen forvekslingsarter

Rynkeskinn: NT

Økologi: Vokser under og litt på siden av barkkledde, grove gran lægere. Den vokser frem om høsten, men tørre eksemplarer kan man finne hele året.

Kjennetegn: Fuktig er den bleik gulrød i fargen og er rynket/knudrete på overfalten. Denm vokser ofte i små rossetter derfor det latinske navnet Centrifuga.

Forvekslingsarter: Flere arter som er nuppete eller litt frynsete, men ingen som er så skrukkete.

Kjøttkjuke Leptoporys mollis

Vokser på død gran skjeldent andre trær. Den liker seg best i gammelskog som er høytliggende gran dominert.

Den er hvit til rosa i fargen og får en sterke rosa farge ved berøring. Kjuken danner ofte skråstilte hatter som er ettårige. De er myke og blir rundt 10cm store. Som unge er de ofte små luddene på toppen men håret kan forsvinne i regn.

Lappkjuke EN

Vokser på knekte trestammer av gran i granskoger med gammelskog preg. Den vokser ut av sprekker av relativt harde lægere.

Ettårig, myk og Burgunder til rosa i fargen. Porene er kantete og hvit til korkfarget i fargen. Den vokser ut av sprekker og kan virke hengslette når man tar i den.  Den blir ikke like rød ved berøring som kjøttkjuken. Og er mer skrukkete ytterst på hatten.

Laver

Huldrestry (EN)

Økologi: Er lyskrevende og krever høyluftfuktighet, vokser i gammel relativt glisen granskog i nord og østvendte lisider. Kan også vokse i myrkanter og bakkedaler.

Kjennetegn: Ofte lange og ligner på juleglitter. Har få eller ingen side grener, er full av vinkelrette tråder ut av basis, som av og til kan være gaffelgreinet. Barklag er ofte ikke eksisterende og margen er synelig.

Forvekslingsarter: Hengestry. (Blir ikke lenger en rundt 50cm, mange side greiner. Noen få og korte tråder ut av basis. Har bark på hovedstreng)

Kort trollskjegg NT

Økologi: Vokser på Trær eller bergvegger gjerne på nord og øst sider, avhengig av høy luftfuktighet

Kjennetegn: 3-7cm lang og er buskformet med tverrstilte side grener og opprettet. Hovedgrenen er litt glissen svart, mens side grenene er lysere Derav det latinske navnet bicolor. Har ikke soral

Sprikeskjegg NT Bryoria nadvornikana

Vokser på trær og bergvegger og er vanlig i gammelskog

 Utsperret fra basis (mer buskete og mindre hestehalete enn bleikskjegg), vide grenvinkler, tverrstilte smågreiner, gjerne litt tofarget (lysere tupper), matt, noe som gjør at den kan få et fiolett skinn. gammelskog (litt mindre vanlig enn gubbeskjegg)

Gubbeskjegg NT

Økologi: Vokser som regel på gran, men andre treslag og bergvegger kan forekomme. Liker seg best i høyereliggende barskog med ren luft.

Kjennetegn: Har ingen midt streng og kan bli flere 10 talls cm lang. Er buskformet og forgreiningene er flattrykte. Den er grønngul i fargen.

Moser

Grønnsko Buxbaumia viridis NT

Vokser ut av godt nedbrutte ofte mosekledde granstammer. Den har ingen blader ved basis og vokser rett ut av stammen. Den kjennes igjen på kapselen som er rundt 1mm bred og 5 med mer lang. Og den er butt på endene Når den er fersk om våren er den grønn, men blir brun gul i løpet av sommeren og høsten.

Mange andre mose arter som har kapsler, men få som er så store og butte på enden. De fleste er små eller flate på enden og kommer ikke rett ut fra trestammen.