Da lov om Marka var under arbeid, vedtok Kongen i statsråd 29.06.2007 rikspolitisk bestemmelse om at gjeldende markagrense skulle fryses inntil markaloven trådde i kraft. Bærum kommune, som var imot markaloven, fremmet likevel forslag om ny markagrense som skulle legges inn i kommuneplanens arealdel. Kommunens forslag gikk ut på til dels betydelige innskrenkninger av marka på 13 steder. NiB var med på en fellesuttalelse i regi av Bærum Natur- og Friluftsråd som lød slik:

2. februar 2009

Vedr. Bærum kommunes invitasjon til et utvalg organisasjoner om å avgi uttalelse i forbindelse med kommunens forslag til fastsettelse av markagrensen

Undertegnede organisasjoner oppfatter det slik at Bærum kommune ønsker å gjennomføre en høring med utgangspunkt i Miljøverndepartementets brev av 26. juni 2007 om ”Utkast til lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka)”. Høringsutkastet som fulgte dette brevet gikk ut på at markagrensen skulle fastsettes av Kongen, dvs ved forskrift, etter at loven var vedtatt og at eventuelle justeringer av grensen og utvidelser med nye områder skulle foretas i denne forbindelse. Vi er kjent med at inntil markaloven trer i kraft er markagrensen fastlåst ved rikspolitisk bestemmelse om midlertidig markagrense.

Men vi er også kjent med at i det lovforslaget som etter høringsrunden skal legges fram for Stortinget, Ot.Prp. nr. 23 (2008-2009), vil markagrensen være fastsatt direkte i loven, slik det er detaljert inntegnet på departementets digitale kart dat. 19.12.2008, som følger som vedlegg til lovforslaget. Så vil loven åpne for at Kongen ved etterfølgende forskrift kan vedta justeringer av grensen, se § 2 annet ledd. Av departementets merknader til § 2 (proposisjonens side 17) fremgår det også at kommunene vil kunne ta initiativ til endring av lovens markagrense ved slik forskrift. Forslag om dette vil av departementet bli undergitt vanlig høring.

Vi er usikre på om det er denne høringen Bærum kommune nå forbereder innspill til. Men vi ville ha funnet det riktigere å kunne bidra med våre synspunkter til en eventuell justering av markagrensen etter at loven er trått i kraft og har avløst den rikspolitiske bestemmelsen om midlertidig markagrense.

Når vi nå likevel har anledning til dette vil vi kommentere noen av de foreslåtte endringene av markagrensen der vi er særlig uenig, i det vi legger til grunn følgende synspunkter:

1. Kommunens forslag viser en ensidig innskrenkning av markagrensen. Noen av forslagene bygger på grunneiernes ønske om å trekke sine eiendommer ut av marka.

Kommunens forslag medfører at også noen nærfriluftsområder for befolkningen tas ut. Nettopp disse er viktige for det enkle friluftsliv, ikke minst i hverdagen.

1. Det eksisterende lovforslagets § 7 første ledd pkt. 1 og 3 åpner for tiltak i landbruket samt idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens formål. Av departementets merknader til § 7 pkt. 3 (Prp. side 41) fremgår at det med hjemmel i denne bestemmelsen vil kunne tilrettelegges anlegg som bidrar til å fremme bruken av Marka til friluftsformål. Dette skulle naturlig også omfatte eksisterende og nye anlegg til for eksempel utfartsparkering i Marka, se nærmere departementets merknader på side 25, spalte 1 i lovproposisjonen. Vi deler derfor ikke kommunens bekymring for at loven ”kan føre til ulogiske og urettferdige resultater i enkeltsaker”.
2. Det er intet i loven som tilsier at eksisterende landbruksvirksomhet i marka ikke kan opprettholdes og moderniseres, kfr. lovforslagets § 4 første ledd og departementets merknader side 39 spalte 2 i proposisjonen. Vi viser også til landbruksdriften i Sørkedalen og Maridalen, som begge ligger i Marka. Kommunens prinsipp om at all landbruksjord skal holdes utenfor marka er derfor ikke relevant som argument for å flytte markagrensen.
3. Kommunen understreker at deres forslag til endring av markagrensen ikke vil åpne for utbyggingstiltak, og at det i LNF-sonen utenfor markagrensen vil, som før, bare være tillatt med tiltak som er nødvendige for landbruket. Dette er ikke holdbart, fordi ingen kan forutsi hva den politiske ledelsen i hver av de 19 markakommunene i framtiden vil kunne treffe av vedtak med hjemmel i plan- og bygningsloven, med virkning for LNF-områdene. Markaloven, derimot, vil gi sikkerhet for en enhetlig og langsiktig forvaltning av områdene innenfor markagrensen i alle kommunene.
   
   

Nedenfor følger våre kommentarer til de enkelte forslagene, idet vi følger kommunens nummerering:

7.1 Fossum/Ila

Vi må gå imot kommunens forslag om å ta Skytterkollen utenfor markagrensen. Forslaget innebærer en vesentlig innsnevring av marka i dette viktige nærområdet, og de foreliggende hotellplaner vil også medføre en betydelig biltrafikk og andre markafremmede aktiviteter i området. Skulle skytebanen og restauranten/hotellet bli nedlagt en gang i framtiden, tror vi at området heller vil bli omdisponert til andre formål enn å bli lagt inn i marka igjen. Kommunens godkjennelse av et hotell på Skytterkollen bekrefter at kommunens utsagn vedrørende utbyggingstiltak i LNF-sonen utenfor markagrensen som nevnt under pkt. 4, kan trekkes i tvil.

7.2 Steinshøgda

Vi er ikke enig i at Kolsås-Dælivann landskapsvernområde tas ut av marka selv om kommunens begrunnelse er at området har sine egne vernebestemmelser. I lovforslaget er det klare regler for å håndtere områder med ”dobbelt sett” lovregler, jfr. lovforslagets § 4 annet ledd. Vi er også imot at Stein gård legges utenfor marka. Med markaloven kan muligens Ankerveien bli åpnet langs sydsiden av våningshuset og tunet på Stein gård. Når et vernet kulturminne er en vei, skal den i prinsippet være tilgjengelig for allmennheten – i pakt med den frie ferdselsretten.

7.4 Kleiva – Solli

Forslaget avvises fordi det vil ta en betydelig del av marka samtidig som det lenge har versert planer for omfattende boligbygging her.

7.6 Tobonn – By – Guriby – Johnsrud

Vi kan ikke godta at ny grense legges langs skogsbilveien (Soterudveien) mot Tverrelva og at den krysser elva ved Guribysaga for deretter å følge Guribysagveien til den bøyer av og legges et godt stykke oppe i åsen ovenfor Johnsrud øvre. Flyttingen av grensen ved Johnsrud øvre begrunnes med at eldre husmannsplasser og beitemark skal legges utenfor marka. Området ellers består av noe dyrkbar mark som p.t. bare delvis dyrkes. Pkt. 2 og 3 ovenfor tilsier at landbruksvirksomheten kan fortsette som nå her. Kommunens forslag betyr et betydelig inngrep i marka!

Vi foreslår at markagrensen fra Soterudveien og sydover legges langs Byveien til den møter nåværende markagrense.

7.10 Bråtan

Vi avviser bestemt at området opp til og rundt Bråtan tas ut av marka. For det første vil forslaget medføre at Vestmarka blir betydelige redusert i denne delen, og for det andre deler vi ikke kommunens syn på at markagrensen bør legges rundt jordene på Bråtan ”i tråd med prinsippet om at jordbruksarealer holdes utenfor”. Det henvises igjen til pkt. 2 og 3 ovenfor.

7.11 Rustad/Ullbråtan/Bakken/Solstad

Betydelig inngrep i marka. Avvises under henvisning til pkt. 2 og 3 ovenfor.

7.12 B Persbråten/Rønningen/Jordbru

Vi går sterkt imot at markagrensen foreslås flyttet fra østsiden av Ringiåsen og Svartoråsen og inn til østsiden av Risfjellet og Ramsås. Forslaget innebærer at markagrensen blir trukket ca en kilometer vestover over en lang strekning, fra Skuibakken i nord til Kattås i syd. Forslaget betyr at det typiske markalandskapet på Ringiåsen, Kuåsen og Svartoråsen ikke vil bli liggende i marka. Hansebakkmyra og natrurreservatet Trollmyr bør også nevnes i denne forbindelse. Området som etter forslaget vil falle utenfor marka er det viktigste friluftsområdet i Skuidalen, noe som tidligere diskusjoner om utnyttelsen av Jordbruområdet har synliggjort.

Naturkvalitetene, som er grunnlaget for rekreasjon og friluftsliv er veldokumentet. Det er dokumentert et betydelig antall kulturminner i området. Flytting av markagrensen svekker naturgrunnlagets beskyttelse og gir mindre forutsigbarhet og langsiktighet. Naturgrunnlaget er en forutsetning for naturopplevelse ved enkelt friluftsliv. Mulighetene for et naturbasert landbruk styrkes ved Markalovens vern av produksjonsgrunnlaget.

Det som ikke er nevnt i kommunens beskrivelse og begrunnelse for sitt forslag er at politikerne har vedtatt at Hornimarka (jord- og skogbrukslandskapet som strekker seg fra Sølvhølen på Skui via Ursdalen og Jordbru til Kattås,) skal vernes og at det arbeides med en kommunedelplan for vern av Tanumplatået og Hornimarka.

Vi går derfor sterkt imot forslag 12 B og begrunner dette med følgende:

• Jordbrukere i dalføret som omfattes av flyttingen og som etter forslaget blir liggende utenfor markagrensen er sterkt imot å flytte grensen (Persbråten, Rønningen)
• Det er vedtatt og arbeides med en kommunedelplan (verneplan) for Tanumplatået og Hornimarka som omfatter det området som kommunen vil legge utenfor marka.
• Reguleringsplanen for idrettsanlegg på Jordbru ble avvist av kommunestyret 31. mai 2006 med et punkt om at ”Nåværende idrettsaktivitet opprettholdes på gjeldende vilkår, dog slik at en skånsom tilretteleggelse av løypenettet tillates.” Søknad om løypeutvidelse kom allerede 19. juni 2006, men ble avvist siden den ikke var skånsom nok. Nok en søknad nådde ikke en gang til politisk behandling.
• Biofokus har i sin Rapport 2008-25 fastslått at landskapet i dalføret Kattås – Jordbru – Ursdalen – Sølvhølet er et Bærum i miniatyr og at det innholder naturverdier som i tillegg til lokal og regional verdi er av nasjonal verdi. I 2006 ble det utarbeidet en rapport om det biologiske mangfoldet på Jordbru som bekrefter det samme.
• Enkelte naturtyper av nasjonal verdi som anngitt i Biofokus Rapport 2008-25 bør i tillegg vurderes gitt et sterkere vern etter Naturvernloven.

7.13 Kattås/Vestmarkveien

Kommunens forslag betyr at en relativt stor lomme av marka tas ut. Vi går imot forslaget med henvisning til punktene 3 og 4 ovenfor.

Sluttkommentar

Denne uttalelsen er utarbeidet i regi av Bærum Natur- og Friluftsråd etter samarbeid mellom de medlemsorganisasjoner som er nevnt nedenfor. Som natur- og friluftsinteresserte organisasjoner er disse meget opptatt av at vi får en markalov som beskytter naturkvaliteter som er viktig for friluftslivet – og med en stabil grense som sikrer en enhetlig forvaltning av områdene innenfor. Det er vår mening at de foreslåtte grenseflyttinger øker faren for reduksjon av naturkvaliteter som loven ønsker å beskytte. Vi vil på et senere tidspunkt, når loven er vedtatt og iverksatt, vurdere om det er ønskelig å utvide Marka i områder som er av spesiell interesse for natur og friluftsliv.

Vi håper på et positivt samarbeid på de forskjellige behandlingsnivåer som loven legger opp til når den trer i kraft.

Jon Aage Hveem (leder)

Bærum Natur- og Friluftsråd

Frøydis Bryhn Ross (leder)

Asker og Bærum Historielag

Olav Røthe Søbakk (leder)

Bærumsmarkas Venner

Hanne Erdahl Korsmo (leder)

Hornimarkas Venner

Finn Otto Kvillum (styremedlem)

Naturvernforbundet i Bærum

Morten Heldal Haugerud (leder)

Skui vel

Arne Langås (leder)

Tanum vel

Erik Sennesvik (leder)

Berger og Rykkinn vel

Rigmor Arnkværn (leder)

Furubakken vel

Rune Bjerke (leder)

Lommedalens vel

Oslo og Omland Friluftsråd slutter seg også til uttalelsen

5. februar 2009

I løpet av innhentingen av underskrifter fra de organisasjoner og vel son har bidratt til utarbeidelse av denne uttalelsen har Hosle vel, Malurtåsens vel og Vestre Stabekk også meldt sin tilslutning.

Resultatet av den politiske behandlingen av saken

Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka) med gjeldende markagrense ble vedtatt av Stortinget og trådte formelt i kraft 1. september 2009. Bærum kommune innser at den ikke får lagt inn ny markagrense i kommuneplanens arealdel som er under rullering, men har allerede sendt brev (02.09.2009) til Miljøverndepartementet med anmodning om justering av markagrensen i samsvar med Markalovens § 2.

Oppdatert 2009.12.30.