_{Av Oddvar Lindholm, NOAs Fjordgruppe}

Ved siden av for store tilførsler av næringsstoffer som fosfor og nitrogen til Oslofjorden er tilførselen av miljøgifter en stor bekymring. I byområdene medfører overvannet fra tette flater et årlig bidrag med miljøgifter som er meget stort, og større enn det som kommer fra kommunale avløpsrenseanlegg og regnvannsoverløp i avløpsnettene gjennom et helt år.

Det er de mest trafikkerte veiene som gir de største utslippene av tungmetaller, som for eksempel kadmium (Cd), kvikksølv (Hg) og bly (Pb), samt farlige organiske miljøgifter som PCB og PAH. Miljøgifter bygges opp som avsetninger på tette flater i tørrvær. Kildene er atmosfærisk nedfall, avgasser fra kjøretøyer og maskiner, fyring i bygninger og forbrenning av organisk stoff, nedslitning og korrosjon av produkter fra kjøretøy og bygninger, vegdekker og andre konstruksjoner, samt spill og rester fra produkter.

Biltrafikken representerer en særlig stor kilde for miljøgifter og bidragene herfra kommer fra forbrenning av drivstoffet, slitasje av bremsebelegget, slitasje av dekk og asfalt og korrosjon av komponenter på bilen. Det er i dag ikke vanlig å rense overvannet som renner ut via overvannsledninger i byer. Langs noen større motorveier utenfor byene fins det imidlertid noen åpne rensedammer som fjerner sedimenterbare partikler. Det vil koste svært mye å bygge renseanlegg for overvannet i byene.

I tillegg til de viste utslippene i tabellen har man utslipp via elvene og atmosfærisk nedfall direkte på fjorden. For eksempel var utslippet av kadmium (Cd) fra elvene 14 kg/år og kadmium fra atmosfærisk nedfall 7 kg/år (Berge et al., 2013). Det vil si omtrent det samme som utslippet via overvannet alene. Det samme gjelder for utslippet av bly (Pb). Utslippet av kvikksølv (Hg) fra elver er omtrent på samme nivå som utslippet via overvann.

Utslippet av PAH var på ca. 35 kg/år fra elvene og 13,6 kg/år fra atmosfærisk nedfall (Berge et al.). Når det gjelder PCB7 er det samlede utslippet fra elver og atmosfærisk nedfall på ca. 0,11 kg/år. Det vil si mye mindre enn utslippet via overvannet. Selv om det er ca. 10 år siden beregningen ble gjort, er nok de relative størrelser og forskjeller i dag de samme som den gangen, slik at konklusjonene fortsatt gjelder.

Som tabellen over viser er utslippene fra regnvannsoverløpene i ledningsnettene den klart minste kilden for alle de tre kildene for miljøgifter. Man skal imidlertid ha i minnet at denne typen utslipp (regnvannsoverløp) bare skjer rundt 2-5 prosent av tiden. Dette gjør at i de periodene hvor utslippene skjer er disse de dominerende utslippene av nesten sjokkartet karakter, regnet i kg per time. Overløpene er normalt i funksjon bare under sterke regn og eventuelt i snøsmelteperioder.

For kadmium, krom, kvikksølv, bly, PAH og PCB er renseanleggenes utslipp betydelig mye mindre enn overvannsutslippene fra tette flater. For sink er renseanleggenes utslipp omtrent i samme størrelse som overvannets utslipp. For kobber og nikkel er utslippene fra renseanleggene klart mye større enn overvannets utslipp. At renseanleggets utslipp av kobber er såpass stort er ikke overraskende.

Det skyldes trolig korrosjonsprodukter fra drikkevannsrør av kobber. Renseanleggenes store utslipp av nikkel og sink skriver seg sannsynligvis fra konstante utslipp fra produkter som lekker ut korrosjonsprodukter. For de andre miljøgiftene er overvannets bidrag meget høyt. Dette gjelder spesielt for de organiske miljøgiftene PAH og PCB.

Å foreta rensing av overvannet er ganske urealistisk slik situasjonen er nå, da kostnadene for separate renseanlegg for dette blir meget høye.

Imidlertid har byene allerede installert gatesandfang som overvannet passerer før utslipp. Bare Oslo alene har nærmere 30 000 gatesandfang.

Mange sandfang blir ikke tømt når de burde tømmes. Dette skyldes blant annet at vegvesenet eier og driver sandfangene som en del av vegene. Knappe budsjetter i vegvesenet kan medføre at tømmingen blir utsatt eller sløyfet helt. Ulempene ved dette belastes Vann- og avløpsetaten ved at avløpsrør kan gå tett på grunn av sand, og miljøet, fordi miljøgiftene knyttet til sandpartikler renner ut i fjorden.

Den tidligere Fylkesmannen i Oslo og Akershus så disse problemene og ville gjøre noe med dette. De sendte derfor et brev med følgende pålegg til kommunene 4. juni 2016. «Fylkesmannen pålegger kommunen med hjemmel i Forurensningsloven § 7 fjerde ledd (plikt til å unngå forurensning) og § 24 første ledd (drift og vedlikehold av avløpsanlegg) å foreta en registrering av kommunens sandfangkummer, utarbeide rutiner og frekvens på tømming basert på risikovurderinger og igangsette regelmessig tømming av disse».

 Det er ikke publisert noen resultater som følge av dette pålegget, men sannsynligvis gjenstår mye arbeid før en ønsket virkning av sandfangene blir oppnådd.