Hvordan kan Oslos arealplan legge til rette for varig sameksistens mellom menneske og natur i Oslogryta?
Kommuneplanens arealdel sier noe om hvordan arealene i byen skal utvikles. Forslag til en ny plan har nå vært til høring, med høringsfrist 22.desember. Du kan lese NOA sin høringsuttalelse HER. Under finner du en oppsummering av de viktigste punktene fra uttalelsen.
Arealplanforslaget «Oslo mot 2040» er en plan for fremtiden. Men allerede innen 2030 skal Oslos klimagassutslipp kuttes med 95 prosent. Innen 2030 skal også 30 prosent av naturen vernes og 30 prosent av forringet natur restaureres iht. naturavtalen. Bakgrunnen for målene er den samme: vi mennesker tar for mye plass og bruker for mye av jordas ressurser, på bekostning av naturen og med store klimagassutslipp som resultat. Dette angår i høyeste grad også Oslo.
Vi oppfatter at dette perspektivet er lagt til grunn i planarbeidet og ser at det er gjort mange forbedringer fra gjeldende plan innen natur og klima. Men planen kan og bør bli mer offensiv!
Våre overordnede synspunkter:
1. Arealplanen må gi mer, ikke mindre natur og naturmangfold
Marka: Naturmangfoldet må bevares og restaureres
a) NOA gir sin fulle støtte til forslaget om nye hensynssoner H560 for bevaring av naturmiljø
b) NOA støtter planbestemmelse 34.1c om reguleringsplan for landbruksveier
c) NOA foreslår at det etableres hensynssoner langs vassdragene i Marka
Byggesonen: Naturarealene må sikres mot nedbygging
d) Eksisterende naturverdier, natur og grøntområder må sikres mot ødeleggelse
e) NOA mener bestemmelsene om arealnøytralitet må forsterkes
f) NOA mener byggeforbudssonen langs vassdragene må utvides tilsvarende grensen for dagens ubebygde areal, i påvente av verneplan for elvedalene
Byggesonen: Naturmangfoldet må styrkes gjennom restaureringstiltak
g) NOA mener arealplanen må legge til rette for bekkeåpning og restaurering av vassdragenes kantsoner
h) NOA foreslår at restaurerbare arealer kartlegges og vises i eget temakart.
Fjorden og øynene:
i) NOA støtter at det kreves naturrestaureringstiltak ved tiltak i sjø (pkt. 35.1)
j) NOA mener pkt. 35.4 må styrkes for å øke naturareal og tilgang til strandsonen
2. Arealplanen må sikre befolkningen trivsels- og helsefremmende nærnatur
a) NOA støtter at aktivitetssonene i Markas randsone tas ut av planen
b) NOA foreslår at det etableres hensynssoner med formål friluftsliv i Markas randsone («nærskog»), med tilhørende retningslinjer for skogbruk og skjøtsel.
c) NOA mener hele befolkningen må sikres nær tilgang til naturområder
3. Arealplanen må legge grunnlaget for at klimamålene nås
a) NOA støtter foreslåtte planbestemmelser om klimagassreduksjon (pkt. 13)
b) NOA støtter vern av natur og karbonrike arealer også som et viktig klimatiltak
Arealplanen er Oslos viktigste bidrag til å løse natur- og klimakrisen
Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) er Naturvernforbundets største fylkeslag, med 7000 medlemmer i Oslo kommune fordelt på fem lokallag. NOAs formål er å arbeide for å verne naturen og sikre at menneskelig virksomhet ikke overskrider tålegrenser i naturen, og arbeide for et samfunn der menneskene lever i harmoni med naturen.
Menneskets fundamentale avhengighet og tilhørighet til naturen må være det selvsagte utgangspunktet for enhver revisjon av kommunenes arealplaner.
Fra naturens side har Oslo-gryta trolig landets største mangfold av naturtyper og arter. Det skyldes en gunstig kombinasjon av klima og rikt jordsmonn. Men det aller meste av den opprinnelige, artsrike naturen er i dag borte – den er dyrket opp, bygd ned eller sterkt påvirket av hogst. Rester av viktig natur finner vi nå hovedsakelig på øyene, i elvedalene og spredt i Marka. På øyene er det opprettet flere naturreservater, men der trengs skjøtsel for å fjerne uønskede arter. Ingen av elvedalene er vernet etter naturmangfoldloven. I Marka står de siste naturskogene i fare for å forsvinne. Som tidligere europeisk miljøby, og i lys av forpliktelsene fra naturkrisemøtet i Montreal, forventer vi at det tas klare grep på vegne av naturmangfoldet i denne arealplanen.
Det er en formidabel utfordring å verne om et biologisk hotspot som samtidig er landets mest befolkningstette område. Nøkkelen er en god og fremtidsrettet arealdisponering. Da NOA ga innspill ved oppstart av planarbeidet var overskriften: Oslos arealplan må sørge for varig sameksistens mellom menneske og naturmangfold. For dette er fundamentalt viktig: Hvordan kan Oslos befolkning dele byen med våre artsfrender, på en slik måte at våre liv og behov ikke går på bekostning av alle de andre artenes livsbetingelser? Det skal arealplanen gi svaret på.
Alle virkemidler i arealplanen må benyttes, både vern, reguleringer, skjøtsel og restaurering. Men vern av intakt natur er alltid viktigere enn å reparere. Langsiktig sikring av byens naturkvaliteter er også viktig for innbyggernes trivsel og livskvalitet.
Klarer vi å skape en felles fremtid for mennesker og naturmangfold, blir Oslo en bedre by for alle som bor og oppholder seg her.
JEG ER DIN KLODE
(av Sigmund Hågvar)
Jeg gir deg alt du trenger.
Det rene drikkevann og all slags mat.
Varmen i ditt hus.
Tjern til å bade i.
Hav til å fiske i.
Skog til å vandre i.
Blomster du blir glad i.
Jeg er din klode.
Jeg tåler mye, men ikke alt.
Nå har jeg feber og mister evne
til å gi deg alt du trenger.
Bare du kan reparere.
Bare du og dine andre
kan reversere og forandre
så vi kan fortsette
å leve med hverandre.