Betyr «ja-kommune» et ja til naturen?

– Samarbeidspartienes mål er at Nittedal skal være en «ja-kommune». Det er ikke definert hva dette betyr. Vi håper det også betyr ja til god forvaltning av naturressursene våre. Det betyr at kommunestyret må huske at det både er lov og nødvendig å si nei til tiltak som innebærer nedbygging av natur, heter det i brevet.

Fire konkrete punkter

Naturvernforbundet utfordrer kommunestyret spesielt på fire områder når det gjelder forvaltning av naturressursene i Nittedal:

• Vedta at Nittedal kommune skal være en arealnøytral kommune: Stadig flere kommuner vedtar arealnøytralitet som prinsipp. Det vil si at ny nedbygging av naturområder som hovedregel skal unngås. Men dersom det likevel er nødvendig, skal dette kompenseres i form av restaurering av tilsvarende areal av allerede ødelagt natur.
• Sett av områder for vern og restaurering: Sett av minimum 30 prosent av Nittedal kommunes areal for vern og minimum 30 prosent for naturrestaurering for å oppfylle FN-avtalen. Kommunen bør identifisere hvilke naturarealer som bør vernes, og hvilke gamle «synder» som bør repareres, for eksempel gjenåpning av bekker, restaurering av myrer og grønne korridorer.
• Mer åpenhet og bedre styring av hogst. I dag sendes hogstsøknader for Nittedals skoger til det felles landbrukskontoret på Gran. Det er vanskelig for politikere og befolkningen å følge med på hogstmeldingene. Vi foreslår at kommunen kartlegger gammelskog og artsmangfold i skogene. Vi foreslår også at hogstsøknader og godkjenningsvedtak legges ut offentlig med klagefrist.
• Gjennomfør «planvask»: Gamle reguleringsplaner bør oppdateres. Et eksempel er området mellom Nitelva og Riksvei 4 på Mo som i dag er regulert til utbygging. Dette bør reguleres tilbake til landbruk, natur og friluftsliv (LNF). Plan- og bygningsloven gir også kommunene store muligheter til å styre arealbruken gjennom planbestemmelser, for eksempel krav til kantsoner og tiltak mot avrenning til vassdrag.

Kommunene har nøkkelrolle

I samarbeidsavtalen som de fire styringspartiene har inngått, er det ikke nevnt noen målsettinger for natur og klima, selv om det er den viktigste saken i vår tid. Nå er det ett år siden FN-avtalen om å bevare og redde naturmangfoldet ble underskrevet i Montreal. Avtalen sier blant annet at 30 prosent av land- og havområder må vernes, og like mye av degraderte områder må restaureres. Kommunene har en nøkkelrolle når avtalen nå skal innfris.

-Som kommunestyrerepresentanter sitter dere med makta når det gjelder å forvalte naturressursene, skriver lokallaget.

Du kan lese hele brevet her: