Bredtvetskogen, truet nok en gang

Viel Ødegaard
Viel Ødegaard

Av Finn Dyrkorn, leder i Naturvernforbundet i Groruddalen 

Publisert i Grevlingen nr.3-2026 med tema Arealforvaltning

Vi lever i en tid der naturverdier ikke har de verdiene de burde hatt. I Oslo, der det allerede er trangt om plassen, bygges dessverre de grønne lommene ned, bit for bit. 

Dette innlegget handler om et fengsel og et flott grøntareal med skog i Groruddalen.  Kvinnefengselet på Bredtvet ble opprinnelig foreslått kraftig utvidet i 2020, da Statsbygg ønsket å bygge et nytt stort høyrisikofengsel som skulle kunne huse 400 innsatte, både kvinner og menn. Utbyggingen ville redusere grøntarealet kraftig. Protestene lot derfor ikke vente på seg. Det ble stiftet Facebook-grupper, lokale foreninger stod på, lokalavisen Akers Avis Groruddalen frontet saken og 600 mennesker gikk i fakkeltog. Så skjedde det som kanskje overrasket innbyggerne aller mest. Det lokale engasjementet vant. Det nyttet faktisk. Lokaldemokrati og medbestemmelsesrett ble hørt. Dette ble feiret som en stor seier for naturen, for dyr og fugleliv, og ikke minst alle de menneskene, store og små, som brukte Bredtvetskogen som sin nærskog og friluftsområdet. Nå var skogen reddet for all fremtid.

Så levde de lykkelig alle sine dager, not! 

Bredtvet kvinnefengsel ble brukt videre. Så ble fengselet stengt grunnet alvorlige mangler ved brannsikkerheten. Kvinnene som sonet der, ble overført til andre fengsler på Østlandet. 

Da gikk det ut ny beskjed fra Statsbygg. Justisdepartementet vil på nytt oppgradere og utvide Bredtvet kvinnefengsel, nå som et rent kvinnefengsel. Utvidelsen er mindre enn den opprinnelige planen, men planen er likevel at skal de legge beslag på 6300 kvadratmeter grøntareal av det vi mener er av svært høy kvalitet, med fuglehabitat, mange store og gamle trær der det er mulighet for hulrom til reir, nedfall og død ved med stort tilfang av biller og larver, sumper med klekkende insekter og et stort bringebærfelt med pollinerende insekter. Planen er å felle 71 trær, mange av dem store og gamle. Alle planene er tilgjengelig HER.

Argumentasjonen om at det er et sterkt behov for å oppgradere det gamle kvinnefengselet blir brukt som argument for nok en gang å bygge ned verdifulle grøntareal. Alle kan vi være enige i at de som soner en dom i et fengsel, bør kunne gjøre det under verdige forhold. Det som provoserer oss i Naturvernforbundet i Groruddalen, er at disse tingene settes opp mot hverandre, istedenfor at man bygger på allerede etablerte grå strukturer.  

Kartlegging av naturverdier

Kartlegging av natur i slike prosesser er viktig. Plan- og bygningsetaten erkjenner selv at området som skal bygges ned er del av en viktig grønnstruktur og er et aktivt brukt friluftsområde. Eirin Bruholt, som er en erfaren biolog, har i sin uttalelse på saksinnsyn påpekt følgende til den eksisterende naturkartleggingen som brukes i prosjektet: 

Som biolog er det flere ting i dette prosjektet som bekymrer meg og som rett og slett ikke gir mening. I planforslaget går det frem detaljer rundt kartleggingen som er bekymringsverdig. Metodikken som brukes er DN-13, en metode som i et slikt tilfelle er feil å bruke. Som biolog som er sertifisert i Natur i Norge (NiN), med kolleger som har brukt DN-13, vet jeg at det er kartlegging i NiN som burde vært brukt her. Jeg anser det også som useriøs kartlegging å ikke kartlegge fuglelivet i hekkeperioden. Her har det kommet frem i ettertid at det er flere rødlistede fuglearter som hekker.  

Jeg stiller også spørsmål ved personen som har vært ansvarlig for kartleggingen. Vedkommende har, om ikke fortsatt, tidligere tilknytninger til Asplan Viak, et konsulentfirma som er kjente for å ikke finne særlig verdi når det kartlegges for byggeprosjekter. Her burde det komme inn en kartlegger fra f.eks Biofokus, og det burde kartlegges etter NiN. 

Les hele hennes uttalelse HER.

Egen artskartlegging 

Naturvernforbundet Groruddalen sammen med Lillomarkas Venner gjennomførte en egen artskartlegging i hekketiden (6. juni 2026) og registrerte alle våre observasjoner i Artsobservasjoner. Vi fant blant annet seks fuglearter fra gjeldene rødliste, hvorav tre av artene (tyrkerdue, grønnfink og stær) sannsynligvis hekker i området. Til sammen ble det registrert 26 arter denne dagen alene, og alle i området nord og vest for fengselet, der det er tenkt bygget ut. 

Gjennomføring av denne planen vil bidra til det generelle tapet av natur i Oslo og i Norge. Det er i strid med målene for naturforvaltning og vern av grønne områder i befolkningens nærmiljø.

Øst – Vest 

Vi i Groruddalen har en kraftig sosial dimensjon også. Innbyggerne har lavere levealder, høyere forekomst av kroniske sykdommer, utfordringer med psykisk helse og bomiljø preget av mer støy, mer luftforurensning og mindre tilgang på grønne områder i nærmiljøet. 

Våre venner i Naturvernforbundet Oslo Vest har i sin uttalelse til planene beskrevet dette slik: 

Forvaltningen av natur angår hele byen 
Selv om saken geografisk ligger i Groruddalen, mener vi som et av lokallagene av Naturvernforbundet i Oslo at forvaltningen av byens gjenværende grøntstruktur er et overordnet, prinsipielt anliggende som angår hele kommunens befolkning, og kommer derfor med innspill til detaljreguleringen.   

Området er sterkt utbygget allerede  De store veiene i Groruddalen fungerer som barrierer og stengsler for bevegelse og de store industritomtene farger dalbunnen grå. I et område som allerede er belastet med støy fra veier og næringsvirksomhet, institusjoner og generell fortetting, bør det ikke være lov å røre de grønne friområdene. En utbygging av Bredtvetskogen er det siste dette området trenger. Det er også stikk i strid med anbefalingene i «Helhetlig plan for Groruddalen fra 2006 til 2030».    

Nærhet til grøntområder er viktig for helsen  Det er politisk og faglig enighet om at tilgang til natur og friluftsområder er viktig for folkehelsen. For at tilgangen til et grønt rekreasjonsområde virkelig er hverdags-reell, skal ikke avstanden være lenger 300 meter. Dette er langt nok for småbarn og eldre. For beboerne rundt Bredtvetskogen finnes det ikke alternative natur- og friluftsområder i rimelig nærhet. Trondheimsveien er barriere i nord, så Lillomarka oppleves ikke som tilgjengelig for nabolaget til Bredtvetskogen. En eventuell utbygging og forringelse av Bredtvetskogen vil forsterke den allerede dokumenterte helseskjevheten mellom befolkningen øst og vest i Oslo. 

Da er det ikke til å forstå at Plan- og bygningsetaten oppsummerer hele naturkartleggingen på denne måten: 

Selv om noe grønnstruktur bygges ned, vurderer Plan- og bygningsetaten at det sikres bevaring av tilstrekkelig areal til grønnstruktur.

Dette er vi i Naturvernforbundet Groruddalen forrykende uenige i.  

I prosessavklaringen lover Plan- og bygningsetat at det skal sikres god medvirkning fra naboer. Det er mange brukere av området, derfor er det viktig at forslagsstiller kommer tidlig i gang med både informasjon og medvirkning med naboer og interessegrupper på Bredtvet/Rødtvet for å finne ut hva som er viktige kvaliteter å beholde/videreføre/erstatte i grønnstrukturen rundt fengselsanlegget. Vi mener det er viktig at det sikres medvirkning på hvordan fengselsanlegget møter resten av grønnstrukturen. 

Medvirkningsrapporten som ble utarbeidet som svar på dette, oppsummerer følgende om det området som nå blir bygget ned og rasert: 

Området rundt Bredtvet brukes hovedsakelig til rekreasjon, friluftsliv og som nærnatur, særlig av barnefamilier. Skogen nord, vest og øst for fengselet benyttes til tur, lek og naturopplevelser, og har stor verdi nettopp fordi den er lite tilrettelagt. 

Vi reiser da det naturlige spørsmålet: 

Kan Plan- og bygningsetaten vise til at konklusjonene fra KU-er og Medvirkningsrapport overhodet har hatt noen påvirkning på planforslaget som de anbefaler? 

Oslos politikere har så langt vist lite interesse for saken. Naturvernforbundet Groruddalen sin henvendelse til politikere i de berørte bydelene Alna, Bjerke og Grorud har fått så godt som ingen svar. Det er grunn til å tro at Plan- og bygningsetaten sin anbefaling vil bli tillagt stor vekt når saken kommer opp i bystyret. Denne prosessen er belastende for innbyggerne rundt Bredtvetskogen, og i Oslo ellers. Vi har tatt medvirkningsambisjonene og natur- og friluftslivsambisjonene på det største alvor, men misforholdet mellom utredningenes konklusjoner og Plan- og bygningsetatens anbefaling gir et inntrykk av at vi står overfor en prosess som var rigget på forhånd, en såkalt skinnprosess. 

Vi ber derfor i et åpent brev om at Plan- og bygningsetaten faktisk kan besvare disse spørsmålene og overbevise oss om at deres konklusjon ikke var gitt på forhånd, men at de reelt har vurdert resultatene av utredningene. Vi er spent på svaret, om vi i det hele tatt får noe. 

Veien videre 

Naturvernforbundet Groruddalen har tatt initiativ til et innbyggerforslag med hensikt å omregulere hele området rundt dagens fengsel til grøntareal. Dette finner du HER. Her kan innbyggere og foreninger fremme en sak for kommunestyre eller bystyre direkte, om man har mer enn 300 underskrifter. 

Forslag til vedtak: 

Oslo bystyre ber byrådet sikre Bredtvetskogen mot ytterligere nedbygging ved å regulere hele det ubebygde arealet i Trondheimsveien 375 til Arealformål grøntstruktur for natur og friluftsliv, og at det inngjerdede området åpnes for allmennheten. 

Om du har lest så langt og bor i Oslo, så håper vi at du også går inn og signerer forslaget. Det setter vi stor pris på. I skrivende stund nærmer vi oss 500 underskrifter.

Til slutt

Vi kan ikke gi opp. Vi har faktisk ikke lov til å gi opp. Naturen er for verdifull til det. Formålsparagrafen vår må stå som et lysende eksempel på hvorfor vi orker å holde på med dette, selv om omkamper og skuffelse til tider står i kø: 

§ 1-2. Formål  

1. Naturvernforbundet vil arbeide for å verne naturen og sikre livsmiljøet slik at menneskelig virksomhet ikke overskrider tålegrenser i naturen.  

2. Naturvernforbundet vil arbeide for et samfunn der menneskene lever i harmoni med naturen. Dette er et samfunn hvor livsgrunnlaget og livsmangfoldet er sikret for framtidige generasjoner, og hvor naturens egenverdi legges til grunn for arbeidet med å øke menneskers respekt for og kjærlighet til liv og landskap. 

Om stat og kommune virkelig mener alvor med at de ønsker å begrense det enorme pågående naturtapet og bit for bit nedbyggingen av grøntområder, da blir det helt feil å bygge ned en av de siste grønne lungene i Groruddalen for å etablere et høyrisikofengsel for kvinner. Dette må stat og kommune klare å etablere et sted der naturen er borte allerede. 

Les hele Grevlingen nr.3-2026 med tema Arealforvaltning HER.