Debatten mellom skognæringen og Naturvernforbundets skogutvalg og NOA
Skognæringen er kritisert for å forbigå seks av syv verdifulle biologiske områder de er pålagt å ta hensyn til ved hogst, men i stede for å svare på kritikken og forklare hvordan dette er mulig, forsøker de å dra debatten over på klima ved å angripe Naturvernforbundet for å være ensidig opptatt av biologisk mangfold. Under får du en oversikt over hele debatten. Artikkelen oppdateres.
Aftenpostens avsløring av skogbrukets juks 7. juli, Verneverdig skog hugges mens millioner brukes på å verne uinteressant skog:
«Rapporten fra Blindheim og andre biologer konkluderer imidlertid med at av det i totalt 991 kvadratkilometer undersøkt skog over hele landet, så var kun 14,3 prosent av de viktige biotopene registrert av skogbruket selv. Resten var utelatt»
«Det er betenkelig at den industrien som tjener penger på å hugge skogen, i praksis har fått eneansvar for hva som skal vernes. Nærmere bukken og havresekken i norsk naturforvaltning går det ikke an å komme»
Glommen Skog ved Gudmund Nordtun sitt svar på kritikken 10. juli, Biologenes klagesang:
«Skogbruket er ikke alene om utvelgelsen. Biologer vurderer områdenes kvalitet, og sertifisering sikrer forvaltningen»
«Viljen til å forvalte bærekraftig og ta hensyn fortjener bedre enn biologenes klagesang»
Naturvernforbundets Skogutvalg ved Gjermund Andersen og NOA ved Tina Laurendz sitt svar 15. august, Grønnvasking på kollisjonskurs med biologisk mangfold:
«Her påpekes grove feil i skogbrukets registrerings- og utvelgelsesprosesser av biologisk viktige områder de er pliktig å ta hensyn til, men de har ingen svar på tiltale»
«Hvis registreringene ikke er kunnskapsmessig mangelfulle og utføres av habile aktører, hva er da årsaken til at 86 prosent av de viktigste biotopene for biologisk mangfold blir forbigått»
Glommen Skog ved Nordtun sitt angrep på Naturvernforbundet 26. august, Norge blir varmere, hva betyr da rødlisten:
«I skogbruket må vi prøve å forholde oss til utfordringen det er å forvalte naturen når den aller viktigste rammebetingelsen, nemlig klima, er i endring»
«I skogbruket merker vi oss at rødlistede arter synes å «dukke opp» på svært mange steder, bare man leter. Er rødlisten relevant eller er den egentlig et symbol på manglende oversikt, registreringer og kunnskap?»
Skogutvalget ved Gjermund Andersen sitt svar på kritikken fra Glommen Skog 28. august, Bukken og Havresekken i skog:
«I stedet for å legge seg flate, prøver næringen å vri debatten over på klima og angriper Naturvernforbundet for å være ensidig opptatt av biologisk mangfold. Men Naturvernforbundet har gode svar på hvordan skogen kan forvaltes på en måte som både bevarer mangfoldet og ivaretar karbonlageret…»
«…Skogeierforbundet ikke mener at rødlisten over truede og sårbare arter er relevant for forvaltningen av skog. Ut fra deres praksis i skogen er ikke det noen overraskelse, men burde mane til mer offentlig kontroll av næringen»
Administrerende direktør i Norsk Skogeierforbund, Per Skorge, kaster seg inn i debatten 20. september, Villedende om miljøhensyn i skog:
«Det naturvernforbundet ikke tar innover seg, er at det viktigste for å bevare artsmangfoldet er å ta vare på og utvikle livsmiljøer for truede arter over tid»
Skogutvalget ved Gjermund Andersen i Aftenpostens kort sagt 8. okt, Avledningsmanøver om miljøhensyn i skogen:
«Skogeierforbundet liker fortsatt ikke å bli avslørt. Uavhengige biologer har vist at skogeiernes egne registreringer bare fanger opp en av syv verdifulle biotoper»
«I sitt første motangrep prøvde Skogeierforbundet å avlede oppmerksomheten med å si at skogen var viktig for klimaet (som om noen skulle være uenige)»
Hvorfor er det så vanskelig for skogbruket å svare på kritikken? Vi bare spør.
Tina C. Laurendz