Enda et deponi planlegges i Nittedal

Siste : (oppdatert 19.12.2023) Kommunestyret sa på første møte i desember nei til utbygging av deponi på Glosli.

Om saken

Området er på 75 da, tilsvarende 10,5 fotballbaner.

Forslaget om deponi var på høring høsten 2023. I høringssvaret pekte Naturvernforbundet på at deponiet vil være negativt for klimasgassregnskapet, for naturmangfold og Nitelva, støy og trafikksikkerhet.

Forbundet pekte også på at kommunen trenger et deponiregnskap og en deponiplan.

Økt klimagassutslipp

Området som er søkt omgjort til deponi, er et hogstfelt som ligger på nedsiden av Rauerskauveien ved oppkjøringen til Holterkollen.Tiltaket vil øke klimagassutslippet ifølge Miljødirektoratets kalkulator. En skog på området vil ha et opptak på 600 tonn CO² over 20 år. Å omgjøre det til deponi med gras på toppen (når deponiet lukkes) vil gi et netto utslipp på 1249 tonn CO².

Dette samsvarer ikke med kommunens mål om en miljøvennlig og bærekraftig utvikling .

Ravine

En ravine går på skrå gjennom området (bildet øverst). Dette er spor etter istida. Igjenfylling og planering fjerner slike historiske landskapsspor.

Truede og nær truede fuglearter hekker i området, iflg opplysninger fra Birdlife Norge. I nordøst er det mye fuktighet i grunnen og svartorstubber som spirer etter hogging. Dette vitner om en tidligere svartorsump som kan gjenoppbygges og bidra til Nittedals manglende løvskog.

Fare for avrenning til Nitelva

Når det gjelder forurensningsfaren, innebærer det foreslåtte deponiet en risiko for avrenning til Nitelva 200 m nedenfor det aktuelle området, både gjennom grunnen, via ravinebekken og via Ovannsbekken, som går i nordkanten av området. Nitelva er allerede sterkt belastet med forurensning. Et stort deponi vil motvirke det arbeidet som gjøres med å bedre vanntilstanden.

Å fylle opp bekkedaler og planere et stort område med deponert avfall er ikke i samsvar med målene i kommuneplanens samfunnsdel, der det heter at det skal tas hensyn til naturskade, og at man skal forvalte naturmangfold, ressurser og arealer på en bærekraftig måte, samt bevare og videreutvikle vassdrag og vassdragsbelter .

I området er det allerede et stort lukket deponi på østsiden av Rauerskauveien. Her pågikk det lastebilkjøring og masseoppfylling over flere år tidlig på 2000-tallet. Den gang protesterte beboere langs veien hvor det ferdes skolebarn og syklister.

Omringes av deponier

Nittedal kommune og riksvei 4 er allerede sterkt belastet med deponier og tilhørende lastebiltrafikk. Kommunens spesielle natur med raviner og bekkedaler etter istida er fristende å fylle igjen og planere. I nord er et ravine-massedeponi i drift på Aas gård, og i Varingskollen er det fylt opp med deponerte masser, og mer planlegges. I sør søker Franzefoss bruk om utvidet aktivitet, ikke langt unna er et nytt gigantisk massedeponi under planlegging i Gjelleråsmarka på grensa mot Nittedal kommune. I sørlige del av kommunen er det også et stort ravine-søppeldeponi på Nordre Holm, det produsererfortsatt avgasser.

Hva er det samlede natur- og klimaregnskapet for disse deponiene? Hvor mange deponier tåler kommunen, lokalveiene og riksvei 4? Hvis det er rom for flere – hvor bør nye deponier i så fall ligge? Vi oppfordrer kommunen til å avklare disse spørsmålene før ressurser brukes på behandling av enkeltstående og mangelfullt utredede deponiforslag. Kommunen har også mulighet til å stille krav til

at framtidige prosjekter gjennomføres med mindre behov for deponering av masser og flytting av matjord. Vi foreslår at kommunen går foran med nye løsninger i stedet for å bygge videre på gårsdagens praksis.

Les hele høringssvaret fra Naturvernforbundet i Nittedal og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (pdf):