Frykter for eventyrskogene
NOA krever midlertidig vern av all skog eldre enn 120 år i Marka og alle de 174 områdene som Markaorganisasjonene har foreslått fredet. Vernespørsmålet må avklares før det hogges mer i disse skogene. Vi har ikke mer enn ca 11% naturnær, gammel eventyrskog igjen i Marka. Nå haster det med beskyttelse.
Til tross for Stortingets klart uttrykte ønske om at Markas verdier for friluftsliv og naturopplevelse skulle bevares, er skogbruket i ferd med å hogge de siste «eventyrskogene» og gammelskogene. Dette skjer i strid med Stortingets behandling av Markaloven, der et stort flertall forutsatte at «egnede områder for vern etter § 11 må registreres og sikres mens verneprosessene pågår. I registreringsarbeidet bør kunnskap og kompetanse fra de frivillige naturvern- og friluftslivsinteressene benyttes i arbeidet med å identifisere aktuelle områder».
Markaorganisasjonene er av Fylkesmannen blitt oppfordret til å sende inn forslag på områder som er så verdifulle for naturopplevelse at de bør vernes etter Markaloven. Til sammen 174 områder kom inn – de flotteste og mest attraktive skogene i hele Marka. På grunn av trange økonomiske rammer, måtte antallet skjæres ned, og det ble startet en prosess som endte med en dokumentasjon av 32 områder. Det er ikke engang sikkert at alle disse områdene får den nødvendige beskyttelsen.
De mer enn hundre områdene som ikke har kommet med i verneprosessen så langt, er uten enhver form for beskyttelse. De forslagene organisasjonene sendte inn, i tillit til at de skulle inngå i en verne-prosess, blir i stedet benyttet som prioriteringsliste for skogbrukets hogstplaner. Uerstattelige områder har allerede gått tapt eller blitt skadet, og flere står for tur. Skogoppsynet gir fortsatt tillatelser til omfattende flatehogster inne i disse foreslåtte eventyrskogene.
Selv om Stortinget forutsatte at naturopplevelse og friluftsliv skal gå foran næringsmessig utnyttelse av Marka, og det er opplagt at friluftslivet er Markas viktigste kvalitet, er det fortsatt kun funn av truede arter som kan føre til modifisering av hogstene i Marka.
Stortinget henstilte også til Landbruksdepartementet om å prioritere arbeidet med nye regler for skogbruk tilpasset den nye Markaloven, men dette har blitt trenert i snart tre år. Fraværet av slike regler gjør at ødeleggelsen av eventyrskogene kan fortsette, med «loven i hånd».
Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) anser fraværet av en beskyttelse som et svik mot friluftslivsinteressene, og krever at alle de 174 foreslåtte verneområdene og all skog eldre enn 120 år i Marka (til sammen ca 11% av skogen) underlegges en hogststopp (et «hogstmoratorium») i påvente av verneprosesser etter Markaloven og Naturmangfoldloven. Dersom friluftsliv og naturopplevelse skal ha forrang i Marka, må både deler av Marka vernes mot skogbruk, og skogbruket må legges om i en retning som ivaretar opplevelsesverdiene, slik dette praktiseres i Oslo kommunes skoger. Denne virksomheten kan stå som forbilde for framsynt skogforvaltning og –bruk, slik vi ønsker i hele Marka.
Skogen i Marka er drevet hardere enn skogen på Østlandet for øvrig. Mens det i følge Landskogs-takseringen er drøyt 18% skog eldre enn 120 år på Østlandet, er tallet for Oslomarka bare 11 %. Det er derfor svært viktig at de siste restene av naturskogliknende områder bevares og skjøttes med sikte på opprettholdelse av naturpreget.