For fire år siden oppdaget NOA storporet flammekjuke ved Damåsen nord for Sørkedalen. Dette er en sterkt truet, rødlistet art. På bakgrunn av dette fikk Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) oppdrag fra Bymiljøetaten i Oslo kommune om å kartlegge området høsten 2021.

NINA vurderte naturtypen som gammel granskog med A-verdi, som vil si at området regnes som svært viktig i biologisk sammenheng. I tillegg fant de flere truede arter, og registrerte at området var rikt på død ved.

Tross dette godkjente Regionkontor Landbruk flatehogst i store deler av naturtypen, med unntak av lokaliteten til den storporede flammekjuken, den 1. juni 2023. Landbrukskontoret kjente ikke til den kartlagte naturtypen og vurderte at flatehogst ikke ville ha noen negativ innvirkning på naturmiljøet.

NOA sendte inn klage på godkjenningen bare dager etter vedtaket ble kjent. Flatehogst i registrerte naturtyper er etter NOAs syn i strid med naturmangfoldloven, skogbruksloven og forskrift om bærekraftig skogbruk, og må derfor nektes med hjemmel i markaforskriften.

Dagen etter innsendt klage dro NOA på befaring i naturtypen. Da var hogstmaskinen i området og hogg skog like i nærheten; del av samme hogstsøknad. Vi fikk etter hvert kontakt med skogeier, og opplyste om klagen. Hvis ikke NOA hadde sett hogstsøknaden og reagert nesten på dagen, ville naturtypen etter alle solemerker blitt hogd.

Regionkontoret Landbruk har nå trukket tilbake godkjenningen av hogst, for de delene av hogstsøknaden som gjaldt den kartlagte naturtypen på Damåsen, med bakgrunn i NOAs klage.

Dette er en stor seier for naturen!

Men hvis NOA ikke hadde kontrollert hogstsøknader og sett at området ble omsøkt for hogst, ville naturtypen nå vært hogget.

Saken viser frem grunnleggende mangler i norsk skogforvaltning. Når hensikten er å hugge ned skogen, overses de mest opplagte naturverdier.

Landbrukskontorene sjekker rutinemessig kartdatabasen for registrerte naturverdier før de godkjenner hogst. Men like rutinemessig unnlater de å konsultere kommunenes naturforvaltere, unnlater å inkludere natur- og miljøorganisasjoner i behandlingen av hogstsøknader, og unnlater selv å vurdere om det finnes naturverdier som ikke er registrert, før de godkjenner hogst.

Landbruksmyndighetene synes å tro at all verdifull natur er kartlagt og lukker øynene for ny informasjon og føre-var hensyn.

Så hvordan skal vi unngå å miste de siste verdifulle gammelskogene i Oslomarka?

1) Nei til hogst av gammel naturskog! Signer underskriftskampanjen HER.

2) Vi må få på plass et bedre kunnskapsgrunnlag om naturverdiene: Som et minimum må all naturskog og skog eldre enn 80 år underlegges nye, biologiske faglige registreringer.

3) Ved behandling av søknader om host i Oslomarka må personer med skogøkologisk fagkompetanse involveres i saksbehandlingen, slik at det blir gjort en reell vurdering av hvordan hogstene påvirker naturmangfoldet og skogøkosystemet. Det kan ikke lenger være landbrukskontorene i kommunene som alene vurderer hogstsøknadene i Oslomarka.

4) Natur- og friluftslivorganisasjoner må få anledning til å medvirke i behandlingen av hogstsøknadene. Behandlingen av hogstsøknader i Oslomarka er en lukket prosess som bare involverer skogeier, entreprenører og kommunens landbrukskontor. Innsynsmuligheten er så snever at skogen i mange tilfeller er hogget før NOA i det hele tatt er gjort kjent med hogstsøknadene.

5) Og sist men ikke minst: Det må innføres søknadsplikt for hogst og andre inngrep i de siste naturskogene og andre verneverdige skogtyper også utenfor Oslomarka.

For når dette kan foregå i Oslomarka, med søknadsplikt og egen forskrift for skogbruket, da skjer det kanskje ellers i landet også?