Etterlysning. Hvor blir det av Bærums kystsoneplan?

Vi avholder tirsdag 15. oktober et fagseminar om kystsonen i Bærum for å få satt kystsonen på den politiske dagsorden igjen. Grunnen er at kystsonen innehar kvaliteter av stor verdi, særlig knyttet til natur, friluftsliv og rekreasjon. Dette er verdier Bærum kommune ønsket å sikre og forbedre, til glede for hele Bærums befolkning, og kommunen startet derfor høsten 2008 arbeidet med en kommunedelplan for kystsonen som skulle skape en helhetlig og forutsigbar kystsoneforvaltning som balanserer bruk og vern.               

I oktober 2009 ble et forslag til planprogram lagt ut til offentlig høring med anmodning om innspill. Et bearbeidet forslag til planprogram ble så høsten 2010 fremmet for  Bærum formannskap, men ble utsatt. Siden er ingen ting skjedd med den saken.

Setningene som står i kursiv nedenfor er hentet fra forslaget til planprogrammet som ble utsatt. Våre kommentarer står i vanlig skrift.

En svært sentral del av kystfriluftslivet i Bærum er knyttet til båtlivet. Motoriserte fritidsbåter er en kilde til mange utfordringer og potensielle konflikter. Støy fra båtene kan virke forstyrrende for annet friluftsliv samt være en trussel for biologisk mangfold. Dette gjelder særlig hekkeområder for sjøfugl. Samtidig viser det seg at ikke-motorisert båtliv kanskje er en større trussel mot fuglelivet, spesielt om våren når fuglene ligger på reir. Det finnes gode indikasjoner på at støy fra båter og menneskelig aktivitet er årsaken til at noen sjøfuglarter viser sterk tilbakegang.

Bærum kommune har god oversikt over det biologiske mangfoldet (naturmangfoldet) i kystsonen, dvs. på land. Kartleggingen viser at kalkfuruskog, kalktørrenger, edelløvskog og kalkrike strandberg er de dominerende naturtypene. Kystområdet er i tillegg preget av en rik karplanteflora og et stort antall rødlistearter. Det er også et svært rikt mangfold av insekter tilknyttet de ulike naturtypene.

Utfordringen knyttet til bevaring av biologisk mangfold langs kysten er primært utbygging i strandområder på land og sjø, med bla fjerning av vegetasjon, reduksjon av artsrikdom og leveområder for fugl og annet vilt. Mudring, utlegging av moringer, anlegging av kunstige sandstrender og dumping av annen masse kan være en betydelig trussel mot det marinbiologiske mangfoldet. Bestemmelser som sikrer det biologiske mangfoldet mot disse truslene er aktuelt å få inn i denne planen.

En viktig marin naturtype er ålegress. Den er ikke omtalt i forslaget til planprogrammet og finnes i flere av Bærums lune kiler og viker. Ålegresset er fjordens regnskog og er spiskammer og oppvekstområde for bl. a. torsk, sjøørret og krepsdyr. Torskebestanden i Indre Oslofjord er historisk lav. Nedgangen skyldes i stor grad utbygging av båthavner og anlegging av kunstige sandstrender som fortrenger ålegressengene.  

Det er nødvendig at kommunen kartlegger det marine mangfoldet like grundig som det biologiske mangfoldet på land. Uten denne kunnskapen blir grunnlaget for å avveie bruk og vern i kystsonen ikke god nok.   

Boligbyggingen i kystsonen er også en trussel i forhold til bevaring av biologisk mangfold.

80% av det biologiske mangfoldet (artsmangfoldet) i Norge finnes de i de lavereliggende delene av Oslo, Bærum og Asker samt øyene. Bærum har kartlagt de av sine naturtyper som er nasjonalt, regionalt og lokalt viktige. En kystsoneplan må inneholde bestemmelser som i hvert fall sikrer områdene med de nasjonalt og regionalt viktige naturtypene.

Ovennevnte sitater fra forslaget til planprogram som ble forelagt Formannskapet høsten 2010 viser med all mulig tydelighet at vi trenger en juridisk bindende områdeplan som ivaretar de naturverdiene som er igjen i Bærums kystsone. Hvis kommunen istedenfor en slik plan velger å behandle kystsonen som et tema, illustrert på et temakart uten rettsvirkning, så vil vi fraråde dette på det sterkeste. Vi frykter da at naturen i sjøen og på land blir en salderingspost.

Naturvernforbundet i Bærum

Bjørn Kåre Salvesen

leder

Oppdatert 2013.10.25.