Naturvernforbundet i Oslo og Akershus har følgende innspill til ny plan for Oslofjorden:

Vern og forvaltning av større områder i fjorden

Det finnes allerede en rekke verneområder i Oslofjorden. Hekkebiotoper for sjøfugl, våtmarker og verdifulle naturtyper i strandsonen. Men slike områder er gjerne små og fragmentariske, og utvalget av verneområdene er ikke dekkende for å ta vare på det store biologiske mangfoldet i og ved Oslofjorden. Det er også problemer med å følge opp skjøtsel og forvaltningstiltak, og mange områder er utsatt for forringelse pga. uønskede inngrep og påvirkning.

Vi mener at mange andre områder også er verneverdige:

1. Elve- og bekkemunninger bør beskyttes slik at fisk fritt kan vandre opp i vassdragene
2. I områder hvor det er mulig å restaurere elvemunningene med planting av ålegress eller fastsittende alger eller restaurering av bunn bør dette planlegges. Det er behov for en gjennomgang av slike områder som bør resultere i enn plan for hvert enkelt område
3. Ca. 7 % av grunntvannsområdene i indre Oslofjord er beslaglagt av småbåthavner. Gruntvannsområder med ålegrasenger, tangsoner og bløtbunn som er viktige oppvekstområder for fisk og andre marine organismer er spesielt viktige å ta vare på. NOA mener at slike områder skal vernes. I utgangspunktet bør samtlige gruntvannsområder i indre Oslofjord vernes
4. Viktige biotoper for planter og fugl bør vernes både på øyer i strandsonen og sett i sammenheng med gruntvannsområdene i fjorden. Andre marine forekomster som bl.a. koraller, skjellbanker og tareskoger må bli ivaretatt. Det er vanskelig å si noe om behov for effektiv størrelse, men det er sannsynlig at større sammenhengende områder er å foretrekke
5. Hekkeholmer for sjøfugl bør ses i sammenheng med vannområdene rundt som kan være viktige funksjonsområder for fuglene. Strandenger, strandsumper og driftvoller er viktige habitater for en rekke fuglearter utenom sjøfugl. Verneplanen bør også omfatte verdifulle terrestriske naturtyper i strandsonen og i umiddelbar kontakt med fjorden. Her kan nevnes bl.a. kalkrike strandberg, kalkberg, kalktørrenger, kalkrike skrenter, kantkratt, svartorskog, kalkfuruskog og edelløvskog
6. Det bør også kreves som et minimum ved nyetablering av småbåthavner at verdifulle biotoper nyetablerers i minst samme omfang som den skaden anlegget bidrar med (eksempelvis kvadratmeter ålegress). Beslutningen om nullfiske får her en ytterligere effekt også i slike områder
7. Planlegging og utvidelse av kantsoner og etablering av flomsoner i alle vassdrag må påskyndes. I denne sammenheng er også fjerning av hindringer for fisk viktig
8. Det bør etableres samarbeid med Statsforvalterne og kommunene rundt fjorden. Når det gjelder kommunene (og deres dispensasjoner i strandsonen) bør den reviderte tiltaksplanen omfatte en strengere og bedre kontroll med kommunenes bit for bit-utbygging av brygger, næringsbygg, boliger, infrastruktur, mm. og annen negativ påvirkning av strandsonen som bl.a. utfylling av gruntområder

Nullfiske fra 1.1.26 i 10 år vil i praksis bety vern av dypere vannmasser og bunn i foreslåtte områder i dette tidsrommet. Dette er positivt. Imidlertid mener vi at også vernet område ved Rauer og nasjonalparken ved Jomfruland bør inkluderes i nullfiskevedtaket.

Vitenskapelige langtidsobservasjoner

I Oslofjorden foreligger etablerte stasjoner og rutiner for vitenskapelige observasjoner siden begynnelsen av forrige århundre. Strandnottrekkene til Havforskningsinstituttets stasjon i Flødevigen er ett eksempel. Videre er det nødvendig med stasjoner for observasjon av bløtbunnfauna og av fastsittende alger og dyr i strandsonen der fysiske inngrep eller annen virksomhet vil ødelegge de verdifulle tidsseriene. Det bør foretas en sammenstilling av viktige vitenskapelige tidsserier i fjorden til informasjon for myndighetene.

Rensetiltak

NOA mener at rensekravene til dagens anlegg (som f.eks. Nordre Follo, Bekkelaget og VEAS) bør som mål ha 95 % rensing av fosfor og 80 % for nitrogen. NOA påpekte i innspill til Tiltaksplan i 2019 behovet for bedre rensing av forurensende stoffer som ikke kan fjernes ved kilden, f.eks. rester av medisiner (antibiotika, rester av P-piller o.l) og bakterier og virus.

EUs direktiv om rensing av avløpsvann vil ha egne krav til fjerning av mikroforurensninger (såkalt kvartærrensing). Mikroforurensninger omfatter blant annet legemidler, plantevernmidler, hormonforstyrrende stoffer, mikroplast og industrikjemikalier. Flere av disse kan påvirke miljøet i svært lave konsentrasjoner. F.eks. vil utslipp av antibiotika bidra til utvikling av antibiotika-resistente bakterier. Effekter av flere mikroforurensende stoffer samtidig («coctail-effekter») er i utgangspunktet lite kjent.

Avløpsdirektivet stiller krav til kvartærrensing for anlegg med kapasitet over 150 000 personekvivalenter (pe), samt for anlegg over 10 000 pe som slipper ut til sårbare vannforekomster. Full gjennomføring skal være oppnådd innen 31. desember 2045. De største tilførslene av mikroforurensninger via kommunal kloakk kommer innlysende nok fra de store renseanleggene med utslipp til indre Oslofjord. Forsøk med denne nye type rensing bør starte umiddelbart slik at en høster nødvendig erfaring på disse renseanleggene om hvilke metoder som er best for fjorden (f.eks. bruk av membran eller aktivt kull).

Jordbruk

Miljødirektoratet oppgir for hele Oslofjorden (indre og ytre) at tilførsler fra jordbruk utgjør en betydelig andel av totale tilførsler. Til tross for myndighetenes nylig skjerpede krav til kantsoner og utvidet forbud mot høstpløying, vil jordbruket fortsatt være en kritisk stor kilde til forurensning av fjorden. Det er grunn til å anta at ytterligere innskjerpinger vil være nødvendige.

NOA mener at det vil være krevende å redusere tilførslene fra jordbruket uten å stille krav til mer omfattende (bredere) kantsoner langs vassdrag. Dette i kombinasjon med etablering av oversvømmingsarealer/flomsoner vil både bidra til bedre flomsikring og erosjon i vassdrag, men også til bedring i biologisk mangfold. En gjennomgang av gjeldende gjødslingsrutiner og praksis kan også være nødvendig.

Det bør være en forutsetning at før landbruket får tilskudd til overvannshåndtering må det sikres at det ikke legges rør fra jorder forbi kantsonen med direkte utslipp i vassdrag uten forutgående fordrøyning og rensing.

Til tross for at jordbruksarealer i nedbørfeltet til indre Oslofjord er beskjedne, er det nødvendig å gjøre tiltak også her, da denne del av fjorden er en spesielt følsom resipient.

Varmepumper

Et lite påaktet problemområde er den økte bruken av varmepumper langs fjorden. I utgangspunktet er dette bra som klimatiltak. Stabile og gunstige temperaturer i sjøvann til dette formålet finnes normalt på mellom 40-50 meters dyp. En enkel og rimelig løsning kan gjerne være å slippe ut dette næringsrike sjøvannet i fotosyntesesonen i fjordens overflatelag. Da kan resultatet bli at biomassen av planteplankton og lurv øker. Utslipp fra varmepumper bør derfor alltid skje under fotosyntesesonen i Oslofjorden.

Miljøvennlige småbåthavner

Det bør utarbeides en plan for hvordan eksisterende småbåthavner kan bli mer miljøvennlige. For eksempel:

1. Stasjoner for alternativ rensing av skrog på lystbåter (børstning e.l.)
2. Krav til oppsamling og rensing av avløp fra spyleplasser i småbåthavner og miljøvennlig deponering av restene
3. Flere mottak for kloakk fra småbåter
4. Tiltak som kan bedre det biologiske miljøet i havnene
5. Tiltak for minsket utslipp fra båtmotorer. Totaktsmotorer er langt fra miljøvennlige og forbud mot å bruke fossilt brennstoff i motorer på små innsjøer foreligger i dag. På sikt bør også fossile båtmotorer i stor grad erstattes av elektriske motorer i områder som Oslofjorden. Da behøves utbygging av ladestasjoner i havnene. Planer for slike bør utarbeides. Positive tiltak er elektrifiseringen av ferger/hurtigbåter i indre Oslofjord

Støyproblemer i Oslofjorden

Støy fra motorer (større fartøyer, ferger og motorbåter) påvirker fisk og andre høyere organismer i sjøen. En tiltaksplan for Oslofjorden bør også omfatte støyproblemet og hvilke områder som er mest utsatte (en plan for observasjoner).

Støy fra båtmotorer er selvfølgelig også et problem for brukere av fjorden. Interessekonflikter mellom badende og båtfolk er innlysende. Bruk av OSPARs kriterier for støy vil kunne medføre strengere regler og utvidede områder hvor bruk av de mest støyende fritidsbåtene begrenses. Forbud mot vannskutere burde innføres.

Søppel

Søppel i fjorden er fortsatt et stort problem. Strandrydding har blitt relativt omfattende takket være ulike organisasjoners innsats i årlige strandryddeaksjoner. I enkelte områder blir det også foretatt rydding av grunne bunnområder med dykkere. I Oslofjordområdet finnes mange vrak av plastbåter, gamle fiskegarn, tråler og ruser (som fortsatt fisker), bildekk, og dessuten områder hvor ammunisjon og bomber er dumpet. Forsvaret har kartlagt de sistnevnte områdene og tiltak på dette feltet bør prioriteres.

Aktivitetene med søppelrydding bør styrkes og fremfor alt innsamling og destruksjon av vrak av plastbåter og fiskeredskaper («spøkelsesfiske»). NOA mener at yrkesfiskerne i fjorden, som på grunn av fiskeforbud ikke lengre kan fiske i fjorden, kan mot betaling tilbys å bidra med fjerning av tapt fiskeutstyr og lokalisering av plastbåter på bunnen av fjorden.

Behov for en klimaplan for Oslofjorden

Den nye planen bør også ta for seg at også Oslofjorden vil bli utsatt for klimaendringer og konsekvensene av disse. Det bør gjennomføres en planlegging for området for å vurdere tiltak på både kort og lengre sikt. Eksempler er endringer i tilførsler av ferskvann (årsvariasjon av tidspunkt og størrelse av flom og nedbør), vindforhold og temperatur, samt økt vannstand. Effekten av økt vannstand vil dempes av den lokale landhevingen (istidseffekten), men en plan for hvilke områder som vil dekkes av havet i fremtiden bør kartlegges og miljøkonsekvensene av dette vurderes. Eksempelvis vil forurensede områder som i dag ligger på land kunne dekkes av sjøvann og øke forurensingen. Hvor mange kulturminner vil komme under vann?

Planen må ta sikte på:

1. Økt innsats for å rehabilitere gamle avløpsledninger og skille avløp og gatevann
2. Krav til rensing av avrenning fra motorveier, gater og andre tette flater kombinert med flomdemping der det er mulig (mye bra gjøres i Oslo nå!)
3. Skjerping av krav til kantsoner og oversvømmingsmark langs vassdrag
4. Utrede effekten av klimaendringers innvirkning på utskiftningen av bunnvannet i fjorden
5. Kartlegging av områder som kan oversvømmes ved intens nedbør

Les alle innspillene her:

• Innspill fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) til ny plan for Oslofjorden