Innledning
Naturvernforbundet i Nordre Follo (NiNF) viser til det pågående arbeidet med utarbeidelse av skjøtselsplan for Slorene naturvernområde i Ås og Nordre Follo kommuner, og til informasjonsmøtet om dette som ble avholdt digitalt 04.03.21 der NiNF deltok. Vi vil i det følgende gi noen kommentarer til dette arbeidet.

Sett under ett, mener vi det viktigste tiltaket for å sikre og videreutvikle naturverdiene i Slorene vil være å sørge for at de indre delene av området oversvømmes hyppigere og i større omfang. Dette vil bidra til å styrke naturverdiene i Slorene som et aktivt deltaområde med tilhørende viktig økologisk funksjon.

Før og etterbildene viser at det skjer en gjengroing i området, men også en naturlig dynamikk hvor grensen mellom delta og åpent vann har flyttet seg flere hundre meter utover. At deltaområdet er i stadig endring er derfor en naturlig del av dynamikken som nettopp definerer denne naturtypen og tilhørende verdier, og noe som bør styrkes i den grad det iverksettes et videre skjøtselsarbeidet.

Gjengroingen i de indre delene skyldes ikke bare opphør av aktiv slått og beite, men tilførsel av næringsstoffer fra omkringliggende områder, samt oppgraving av elveløpet og en kunstig etablert flomvoll. Tiltak må rettes mot å fjerne den kunstige flomvollen langs elveløpet som fremmer skogdannelse. Selv om det ikke er innenfor denne planens rammer, er det også viktig å se Slorene i sammenheng med områdene rundt og oppstrøms Greverudbekken-, Tussebekken- og Dalsbekkenvassdraget. Tiltak for å etablere kantsoner langs vassdragene der dette mangler i dag, vil være svært viktig for å forhindre næringstilsig fra jordbruksområdene rundt.

Ferdsel og tilrettelegging for ornitologer og andre
Turstier kan uten store problemer legges litt oppe i terrenget som beskrevet i kunnskapsgrunnlaget, nærmere bestemt i sone 4. Det krever litt ryddig og enkel tilrettelegging.

Utkikkspunkt i form av plattform bør plasseres etter anbefaling gjort av Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus (NOF OA), som redegjort for på informasjonsmøtet 04.03.21 av leder i NOF OA, Håkan Billing. Utkikkspunkt i sone 4 i svingen nær Gjersjøveien før snuplassen og bommen bør opprettholdes. Her finnes en knaus med god utsikt som allerede er godt brukt av ornitologer og andre fugleinteresserte.

Stier og tilrettelegging for ferdsel i sone 3 bør ikke tillates. Vegetasjonen her består av slitasjesvake sumpskoger som er viktige for mange arter fra ulike organismegrupper. Her bør det opprettholdes og utvikles et naturlig og urørt skogsmiljø der naturlig dynamikk får utspille seg fritt. Alle former for hogst og fysiske inngrep her bør unngås. Slik skog er svært viktig for blant annet dvergspett, som er avhengig av en viss mengde stående døde løvtrær. Ferdsel i denne sonen vil også innebære en uakseptabel grad av forstyrrelse for fuglelivet i og rundt våtmarken.

Det bør opprettholdes et ferdselsforbud fra 1 april – 1 november, som opprinnelig vedtatt i reguleringsbestemmelsene fra 2005, samt som anbefalt i Biofokus sin rapport fra 2018. Det er fugleunger i våtmarken store deler av sommeren, og noen arter får flere kull. Vi mener Slorene er for lite og trangt til at ferdsel kan foregå midt i våtmarken i denne perioden uten for store negative konsekvenser for fuglelivet.

Forbud bør også gjelde ferdsel med båt, kano ol, og fiske i de åpne våte områdene av naturvernområdet. Ferdsel her i dette tidsrommet, det vil si i det tidsvinduet Slorene er et viktige funksjonsområde for fuglenes hekking og trekk, vil innebære en uakseptabel grad av forstyrrelse. Henslengte fiskeredskaper representerer også dødsfeller for fuglene. Det bør derfor settes opp skilt med informasjon om ferdselsforbud også til vanns som tydelig markerer grensene for naturvernområdet.

Ferdsel i perioden 1 april – 1 november bør derfor foregå langs stiene i sone 4, samt til utkikkspunkter i tilknytning til stiene og Gjersjøveien.

Hensynet til naturverdiene i Slorene bør veie tyngre enn hensynet til steinhvelvingsbrua over Kongeveien der disse hensyn kommer i konflikt med hverandre. Det fremheves også både i Biofokus sin rapport fra 2018 og NIBIO sitt forslag til skjøtselsplan fra 2021 at brua er underdimensjonert i forhold til å ta unna vann i Dalsbekken i flomperioder. Brua kan ikke brukes som argument for å gjennomføre tiltak som svekker naturverdiene i Slorene. Det viktigste tiltaket for å sikre og videreutvikle naturverdiene i Slorene, er at de indre områdene oversvømmes hyppigere og i større omfang. Dette må være definerende for de tiltak som anbefales og tillates i området. Brua er en rekonstruksjon av nyere dato som kan bygges opp på ny med videre spenn. Eventuelt foreligger det forslag fra både Biofokus og NIBIO på tiltak som kan gjøres ved brua som ikke kommer i konflikt med målet om at Slorene bør oversvømmes hyppigere og i større omfang.

Restaurering av flomområdet
Det aller viktigste tiltaket som bør gjøres for å restaurere og forbedre naturkvalitetene i Slorene, er å åpne flomvollen langs elveløpet i det indre området, og slik sikre fri flyt av flomvann. Dette innebærer å fjerne hele flomvollen langs elveløpet slik at frekvensen og omfanget av oversvømmelser øker. Dette vil alene gjenskape mye av våtmarken der, sikre Slorene som et aktivt delta med intakte prosesser og viktige økologiske funksjoner, samt hindre uønsket gjengroing.

Opprenskning i elveløpet og annet som forhindrer oversvømmelser og aktive naturlige prosesser bør ikke tillates.

Skjøtsel
Det tidligere slåtteområdet ‘Vinebergslora’ er preget av gjengroing (jfr.Biofokus), noe som er en naturlig suksesjon ved opphør av skjøtsel, men på sikt blir da hele området mer homogent med mindre mangfold. I suksesjonsfaser vil et fåtall arter lett bli dominerende, men ved aktiv skjøtsel vil konkurransesterke arter bli redusert i antall, noe som bedrer forholdene for de mer konkurransesvake artene. Det er dette som gjør at skjøtselsbetinget natur har et høyt biologisk mangfold, fordi all vegetasjon historisk sett er utviklet med et visst beitetrykk, en balanse som er fraværende i ‘moderne’ natur, men som kan gjenskapes ved slått i mangel av migrerende herbivorer. Området er nokså åpent pga. høy vannstand og oversvømmelser. En mosaikk med åpne flater, sumpskog, kratt og bekkeløp vil være gunstig for mangfoldet i hele Slorene. Biofokus påpeker at slåttevåtengen vurderes til B-verdi, men at det ved riktig hevd er det sannsynlig at verdien etter hvert vil øke til A-verdi (svært viktig).

Ved skjøtsel må det lages klare retningslinjer for hvordan skjøtsel skal gjennomføres, med skånsom redskap. Kommunene Nordre Follo og Ås må sette bort arbeidet med skjøtsel, da kommunene ikke har mannskap til dette. NiNF har heller ikke ressurser til å drive dette på dugnadsbasis – i så tilfelle måtte det gjøres mot vanlig vederlag for utført arbeid. Det finnes foretak som kan ta på seg slike skjøtselsoppgaver.

Det ideelle ville sikkert vært skjøtsel i form av slått med ljå og tohjulsklippere. Dette er imidlertid ressurskrevende og kommunene vil kanskje prøve å få til det som dugnad, noe som vanskelig lar seg opprettholde over tid.

NiNF forventer at skjøtselsplanen beskriver hvordan planlagt skjøtsel skal finansieres i årene framover.

Man bør se på muligheten for at skjøtsel kan utføres annet eller tredje hvert år etter at innledende skjøtsel med fjerning av vegetasjon i våtmarken er utført. Alle skjøtselstiltak bør følge en fastsatt plan og kreve godkjenning før igangsettelse. Skjøtsel og ferdsel i verneområdet må veies opp mot hensynet til fuglelivet. Med tiltak som øker flomfrekvens og omfang, som beskrevet over, vil dette alene gi stor effekt med hensyn til å hindre skogdannelse i de indre delene. Skjøtsel annet eller tredje hvert år vil også være ressursbesparende, og det bør evalueres etter noen år om dette er en god løsning som både sikrer balansen mellom hensynet til naturtypen og faktorer knyttet til unødig forstyrrelse for fuglelivet.

Det bør ikke under noen omstendigheter legges opp til skjøtsel med tyngre maskiner i verneområdet. I forlengelsen av denne konklusjonen bør det heller ikke anlegges en trasè gjennom området som kan bære eller gjøre det fremkommelig med tyngre maskiner. Dette vil være et for stort inngrep i det forholdsvis lille arealet som verneområdet utgjør.

Beiting bør ikke tillates i Slorene på grunn av Gjersjøen som drikkevannskilde. Det er i tillegg et potensiale for at beitedyr tråkker i stykker fuglereir.

Eventuelt uttak av trær som skjøtsel må foregå vintertid på frossen mark uten bruk av kjøretøy som setter spor i terrenget.

Jakt og fiske
Jakt bør forbys, området er trangt med bebyggelse og infrastruktur på hver sin side. Vi mener jakt i naturvernområdet innebærer uakseptabelt negative konsekvenser for fuglelivet i området. I Slorene naturvernområdet skal naturen ha fortrinnsrett.

Vi mener den konklusjonen som ble fremsatt i Naturrestaurering AS sitt notat (“Virkninger av jakt på fuglelivet i naturtypelokaliteten Slorene” – 2016), at jakten har begrenset negativ påvirkning på fuglelivet i Slorene, bygger på feil premisser. Blant annet ble det konkludert med at jakt ikke har vesentlig negativ innvirkning fordi det finnes andre områder i nærheten som fuglene kan fly til når de skremmes av jakten, samt at det er andre og større trusler mot fuglelivet i Slorene enn jakt. Det er irrelevant at fuglene kan fly til andre områder, da det er påvirkningen på fuglene i Slorene saken gjelder. At fuglene skremmes vekk, for eksempel når de oppholder seg i Slorene for kritisk viktig hvile og næringssøk under trekket, må utvetydig betegnes som svært negativt for fuglelivet. Jaktens negative innvirkning på fuglelivet blir heller ikke mindre av at det finnes andre forstyrrende faktorer, tvert imot vil summen av alle negative forstyrrelser gjensidig forsterke hverandre.

Fiske bør være forbudt i verneområdet hele året. Henslengte fiskeredskaper er en dødsfelle for fugl og annet vilt. Det må markeres tydelig i vannet også hvor grensene for verneområde går.

Regulering av vannstand
Vannstand bør holdes mest mulig stabil gjennom hekkesesongen. Det vil si at manuell regulering av vannstanden bør styres etter hensynet til hekkende fugl, og at dette må veie tyngre enn hensynet til fiskekultivering og aktiviteter i oppgangssaga i Gjersjøen når disse hensyn kommer i konflikt. Her har vel Jeger- og Fiskeforeningen og Gjersjøelvas venner tidvis avvikende ønsker i forhold til hva som gagner fuglelivet i Slorene.

Avslutning
Vi ser fram til det videre arbeidet med skjøtselsplan for Slorene naturvernområde, og en ferdig plan som sikrer de viktige naturverdiene der. Vi er tilfredse med at de involverte kommunene er godt i gang med dette nå, etter at dette arbeidet har blitt satt på vent i flere omganger tidligere.

I det lange løp ser vi at det sikreste vernet for Slorene vil være en fredning etter naturmangfoldloven. Dette vil gi mer forutsigbarhet og åpne for et strengere forvaltningsregime. Vi ber kommunene om å bruke muligheten til å spille inn Slorene som kandidat til vern etter naturmangfoldloven ved neste statlige vernerunde for våtmark.