_{Av Jan Magnusson, NOAS fjordgruppe og Andre Staalstrøm, Norsk institutt for vannforskning}

I strandsonen arbeides det for å gjøre den mer tilgjengelig ved å innføre kyststier i vannkanten i indre Oslofjord. Dette skjer ofte i strid med grunneiere med strandtomt, som ønsker å beholde sin private strand. Kommunene har imidlertid fått øynene opp for hvor viktig det er for folk å ha tilgang til strendene i fjorden, og oppmerksomheten om dette er større i dag, men langt fra godt nok. Mer enn 2/3 av landarealet i strandsonen er privatisert, ifølge Miljødirektoratet.

Imidlertid er det også et problem med båthavner i fjorden. De utgjør et hinder for adkomst til en naturlig strandsone. Å få tilgang til fjorden i båt er et privilegium i dag, da det er vanskelig å få båtplass i fjorden. De steder som er mest attraktive for båteiere ligger ofte i relativt beskyttede gruntvannsområder. De sammenlagte områder med dyp mindre enn 10 meter er omtrent 15 prosent av overflaten i indre Oslofjord og av disse er ikke alle brukbare til havner.

I dag har 7-8 prosent av disse områdene blitt utbygd til havner (brygger eller faste brygger med utfyllinger) siden 1950-tallet (Staalstrøm og Berezina, 2023). Bare i Bærumsbassenget er cirka 10 prosent av gruntarealet nå blitt til båthavner. Brygger og båter gir begrenset lystilgang for plantene i disse områdene, som ålegress, men gjør også fysiske inngrep i vannmiljøet. Et rikt planteliv er grunnlaget for dyrelivet her og barnekammer for fisk, bla torsk.

En reduksjon av disse grunne biotoper reduserer livsmulighetene for dyrelivet i hele fjorden og ålegrasenger er også kraftig redusert i indre Oslofjord. De som er igjen er ikke alltid i god tilstand. Det burde være enhver båteiers ønske ikke å bidra til at denne situasjonen forverres, men heller se på muligheter for forbedring.

Staalstrøm og Berezina (2023) anbefaler at det settes stopp for videre utbygging av båthavner i fjorden i områder med dyp mindre enn 10 meter. Videre at gjenstående grunnområder vernes. Det er viktig at anbefalingene følges opp i regjeringens tiltaksplan for Oslofjorden.

Så hva kan gjøres med eksisterende båthavner? Noe er mulig ved å forbedre miljøet ved bryggene. Hva som er gunstig vil variere med utformingen og det lokale miljøet ved båthavnen. Enhver båthavn med interesse for fjordmiljøet burde foreta en utredning av mulige positive tiltak. Det finnes forslag på slike tiltak, blant annet utsetting av kunstige rev. Disse kan utformes slik at de begunstiger både plante og dyrelivet ved bryggene. Ålegress kan bli utplantet der hvor lyset fortsatt er tilstrekkelig, og det finnes også muligheter for å finne områder i nærheten som kan brukes som en kompensasjon for ødelagt bunnareal. 

Fastsittende alger er også et godt miljø for dyreliv. Disse kan også plantes på faste konstruksjoner ved å her tilrettelegge selve overflaten. På mange flytebrygger vokser det i dag mye sjøpung, og et tiltak kunne være å ta disse opp slik at organisk stoff fjernes fra vannmassen, heller enn at det faller ned og råtner på bunnen.